Hvordan trekke «Gen Z» til barnehagen? Hva gjør at de finner seg til rette?

Arenaen var PBLs lederkonferanse, som samlet rundt 240 deltakere i Bodø sist uke. InterBridge-grunnlegger Nassima Dzair delte innblikk i kjennetegn, myter og globale trender – knyttet til fire generasjoner som hver på sitt vis preger arbeidslivet (se faktaboks under).

– Det skapte diskusjon og refleksjon under lunsjen, sier Einar Overrein fra RIL Barnehage i Rørvik.

Verdidrevne

Dzair la særlig vekt på generasjon Z, som per nå utgjør en mindre andel av arbeidsstyrken, men som naturligvis vil sette et stadig større preg på arbeidslivet i årene som kommer.

Barnehagene vil også møte dem som foreldre. Både kjennskap til de nye foreldrene, og opplæring og rammer rundt denne generasjonen arbeidstakere er viktig for barnehagene, understreket hun.

– De er verdidrevne, villig til å ofre lønn for verdier. Kan være mer lojale mot verdier enn bedrift, sa Dzair om noe av det som kjennetegner Gen Z.

Hun pekte også på at hver generasjon ser ut til å vektlegge psykisk helse som en faktor som påvirker arbeidsevne mer enn den foregående. Og understreket viktigheten av psykologisk trygghet, og i motsatt fall: risikoen for «quiet quitting».

Som svar på hvordan trygge rammer skapes, ga hun stikkord som nysgjerrighet, samspill og tillit.

– Lytt mer enn du antar, anerkjenn ulik bakgrunn, gi rom for nye ideer, rådet Dzair i sitt foredrag.

Der alt starter

Etterpå utdypet hun i samtale med Trude Teige, om andre perspektiver enn generasjon alene.

– Når man skal se hele mennesket, er man nødt til å se folk for alt de bringer til bordet av bakgrunn og tilhørighet, sa Dzair - og pekte på forhold som geografi og sosial klasse.

Svaret hun ga på spørsmål om hvordan få unge mennesker til å søke til barnehagen, var dette:

– De fleste bransjene sliter med å rekruttere Gen Z. Jeg vil si at å jobbe med kommunikasjonen er utrolig viktig. Å kunne språket deres, og snakke verdier. Vise til det at dere faktisk er førstelinje på ringvirkninger i fremtiden til et barn. Dere er stedet som passer på tryggheten til de minste, og det er der alt starter. Å få det fram, og vise til trygge gode arbeidsmiljøer og muligheten til utvikling, er kjempeviktig. Det at man kan få konkret ansvar ganske tidlig er noe som motiverer disse Gen Z-erne. De trenger å kjenne på mestringen. Der er det kanskje viktig når man tenker samspill mellom generasjoner; at de eldste er villige til å gi litt av det ansvaret videre, villige til å tilpasse kommunikasjonen og forstå at det skjer en endring i markedet nå.

Se hverandres styrker

Blant barnehagelederne som i en uhøytidelig håndsopprekning kunne bekrefte at de har alle fire generasjoner representert blant sine ansatte, var styrer Monica Hestholm i Mobarn Nordbyen barnehage i Molde.

– Vi har noen som tar «pauseår» etter videregående, i årsvikariat og som tilkallingsvikar, sier Hestholm.

Hun forteller at hovedtyngden i ansattgruppen også hos dem, er «Millenials» og «generasjon X». Men også «Baby Boomers» er representert.

– De eldste er veldig flinke til å ta kontakt med de yngre og dele sine erfaringer. Egne barn og barnebarn bidrar nok til at man får et annet og bredere perspektiv, tror Hestholm.

Hennes umiddelbare respons på perspektivene som ble belyst under foredraget, er:

– Vi må klare å utnytte og se hverandres styrker og erfaringer – samtidig som vi tar vare på nye ideer og videreutvikler oss. I noen tilfeller handler det om å forklare og stille oss selv spørsmål om hvorfor vi gjør det vi gjør. Og så må vi tenke over hvordan vi formulerer oss. Og vurdere om det fins bedre løsninger.

Trygghet og likeverd

– Andre ting du tar med deg?

– Det var godt å få bekreftet at verdier er viktig for de unge. Det er noe vi har brukt mye tid på i barnehagen vår. Både hva som ligger i rammeplanen, men også for Mobarn som organisasjon. For eksempel om hva trygghet og likeverd betyr i hverdagen.

Hestholm opplever at hun leder en mangfoldig ansattgruppe.

– Vi er heldig og har tre mannlige pedagoger i barnehagen. Det bidrar også til mangfoldet. Kanskje er det også slik at det å ha noen på samme alder bidrar til at unge har noen å identifisere seg med, og at det øker sannsynligheten for at de blir?

– Er det noen utfordringer ved å være mange generasjoner på en arbeidsplass?

– Det er å finne felles ting å samles om, i for eksempel pauser. Det var kanskje mer prat på pauserommene før, mens det nå er litt mer mobil og avslapning.

Personlighet

Daglig leder Einar Overrein i RIL barnehage har en fast vikar på 68 år, og totalt ti ansatte både kvinner og menn i faste stillinger, fem av dem under 30 år. Han er ikke ukjent med myter om ulike aldersgrupper. Men:

– Både jeg personlig og de jeg rakk å snakke med om dette under konferansen, mener det handler mer om personlighet enn generasjonsforskjeller. Så som leder vil jeg legge mer vekt på personlighetskompetanse enn generasjonskompetanse.

Når det er sagt, tror han det er viktig å være bevisst på forventninger i møte med nye folk og nye oppgaver.

– Det gjelder alle generasjoner, det. Du møter ansatte som aldri har gjort ting før, og de som har gjort det på samme måte hele tiden. Ved begge disse tilfellene kan det være behov for ny opplæring.

Uansett hva bakgrunnen er så er det viktig å bruke nok tid til å skape forståelse for mål og metode, sier Overrein.

– Så har du de som har perfeksjonert enkelte oppgaver. Ansatte bør absolutt bruke og lære av hverandres kompetanse. Effektivisering av praktiske og administrative oppgaver er bra for alle. Mange ganger kan det være nyttig å spørre: kan du gjøre dette raskere enn meg? Er svaret ja, bør vedkommende gjøre det eller lære deg og gjøre det like raskt, slik at du får mer tid til barna.

Mer tid til leken

Overrein tenker ikke bare på en enkelt ting, som for eksempel digitale ferdigheter. Men på alle oppgaver som ikke handler om direkte kontakt med barna.

– Det er mye tid å spare hvis man tør å ta i bruk den kompetansen som fins. Tid er hellig i barnehagen. Mer tid til rådighet gjør at vi får mer tid til det aller viktigste i barnehagen, nemlig å leke!

Apropos effektivitet:

Blant mytene som ble presentert om generasjon Z, var «de er late» og «de tåler ikke motstand».

Fakta er at de stiller spørsmål ved rutiner som ikke gir mening, og ønsker effektivitet. Og at de tåler mye, men forventer støtte, psykologisk trygghet, og det å bli sett, ifølge Dzair.

– Det var veldig interessant å få litt mer fakta rundt disse mytene. Flere tanker som det er viktig å ha med seg. Og litt mer forståelse som leder også, for de ulike gruppene, når man skal planlegge og legge til rette for vi kan ha det best mulig på jobb. Kanskje må man gå dypere inn i ting, og få mer utfyllende svar. Gå i dybden og spørre, sier Hestholm.