– Vi er ikke superhelter, vi er bare vanlige folk

Sola skinte og gradestokken viste 20+ da Venstre-lederen gjestet Lysheim barnehage i Larvik denne uka.

En kommune hvor det har vært høy temperatur i barnehagedebatten det siste halvannet året knyttet til salg av kommunale barnehager.

Melby var først og fremst interessert i å høre om arbeidshverdagen til de ansatte, og hvor skoen trykker:

– Vi vet at sektoren sliter med rekruttering og høyt sykefravær, utfordringer som må løses for å sikre at det gis et godt tilbud over hele landet. Hvordan oppleves det for dere som står i dette hver dag? spurte partilederen da hun satte seg ned med styrer Marie Guii-Larsen og barnehagelærer Lars Eek Henningsen.

Budskapet fra de to sistnevnte var klinkende klart:

– Vi trenger flere folk!

– Har ikke nok «gartnere»

Et regnestykke styreren selv har gjort viser at avdelingene er fullt bemannet kun tre timer i løpet av dagen.

– De aller fleste som arbeider i barnehage er utrolig stolte av yrket sitt. De er glade i jobben, og de strekker seg veldig langt. Det er vel kanskje det folk føler på nå, at man blir dratt i alle retninger. Vi er ikke superhelter, vi er bare vanlige folk, sier Guii-Larsen.

Med bedre rammevilkår – som økt bemanning og høyere lønn – vil flere ønske å jobbe i barnehage, mener styreren.

– Jeg tror ikke rekrutteringsutfordringene først og fremst handler om at det å jobbe i barnehage ikke er attraktivt, men om betingelsene rundt.

Guii-Larsen bruker følgende metafor for å understreke behovet for flere ansatte:

– Når du sår et frø må det vannes og gjødsles riktig. Hvis ikke det skjer, bærer ikke treet frukter. Og vi har ikke nok «gartnere».

Styreren sier personalet strekker seg langt for at hvert barn skal ha det bra i barnehagen:

– Utfordringen er at pedagogene er borte fra avdeling i til sammen åtte timer i uka på grunn av plantid. Nå er det også tid for foreldresamtaler, det innebærer 77 timer med mindre bemanning i løpet av en måned. Og vi må ikke glemme de som står igjen på avdeling og forsøker å holde dette sammen. Jeg har en oppfatning av at barna våre har det veldig bra her, men at det er personalet det slites på, for de gir alt av seg selv når de er på jobb og de prøver også å imøtekomme de foresatte så langt det lar seg gjøre, sier Guii-Larsen.

– Vi trenger bedre rammer for å kunne være den pedagogiske institusjonen vi ønsker å være. Vi skal ha god kontakt med skole og forberede barna på det videre livet og utdanning. Når det ikke er nok gartnere får vi ikke løftet kvaliteten ytterligere. Det må mer veiledning, ressurser og folk til, tilføyer barnehagelærer Lars Eek Henningsen, som også er arbeidsplasstillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Tilpasse bemanningen

Melby, som hadde med seg partikollegene Camilla Bilstad Johannessen og Stig Moe Halvorsen, sa at økt bemanning står høyt på prioriteringslista til partiet.

I sitt alternative statsbudsjett for 2025 satte Venstre av 1,4 milliarder kroner til økt bemanning, som blant annet skulle sikre 2000 nye årsverk i barnehagene. De foreslo også å øke maksprisen for en barnehageplass til 2500 kroner per måned, noe som skulle være med på å finansiere de nye årsverkene - samt gratis barnehage til barn som i dag har gratis kjernetid.

– I tillegg til økt bemanning, synes jeg man også bør diskutere ting som kan gi foreldre litt mindre fleksibilitet, men som kanskje kan være bra for kvaliteten. For eksempel at man får større forutsigbarhet med tanke på når barna faktisk er i barnehagen – ved at foreldre melder inn oppholdstid – slik at man kan tilpasse bemanningen mer etter det, sier Melby.

Hun viser til at dette ikke er uvanlig praksis i vårt naboland Sverige.

– Jeg tror mange foreldre hadde tålt å for eksempel hente litt tidligere hvis det betyr at man kan sette inn en ekstra ansatt på morgenen slik at barna blir tatt godt imot.

Rom for samtidig finansiering

Nylig ble Venstre og fem andre partier (Ap, Sp, Høyre, KrF og Pasientfokus) enige om føringene for hvordan barnehagesektoren skal styres og finansieres i årene som kommer. Camilla Bilstad Johannessen, som er politisk rådgiver for Venstres stortingsgruppe i saker som angår utdanning, mener det er elementer i enigheten som vil kunne bedre bemanningen:

– En av tingene vi er mest fornøyde med når det gjelder forhandlingene om ny barnehagelov, er å få på plass rom for samtidig finansiering av tilleggssatsinger, som gjør det enklere å styrke bemanningen i både kommunale og private barnehager. Hvis for eksempel Larvik kommune ønsker en satsing på økt bemanning, kan man stille krav til at også de private skal bruke de økte tilskuddene på dette og de vil få midlene med en gang og ikke to år etter som er tilfellet i dag, sier hun.

– Mange, deriblant Foreldreopprøret og Barnehageopprøret, er skuffet over at ikke forbedring av bemanningsnormene var tema i forhandlingene om et nytt barnehageforlik. Hva tenker Venstre om det?

– Vi har også vært kritiske til at dette ikke var en del av forhandlingene, for vi opplever at det er dette som er det største behovet i barnehagene, og ikke å stramme inn for de private som vi opplever var agendaen til regjeringen. Vi vurderte derfor om vi skulle stille oss utenfor forhandlingene eller være med, og i hvert fall sikre likebehandling av kommunale og private barnehager. Da valgte vi å være med, sier Melby.

Skal selge barnehager

Som nevnt har det i lengre tid vært høy temperatur i debatten rundt barnehagestruktur i Larvik. Dette ble også tema under besøket i Lysheim – én av seks kommunale barnehager kommunestyret har besluttet å selge i løpet av året.

Begrunnelsen til flertallspartiene Høyre, FrP og KrF, som gikk inn for salg da saken var til behandling i mars, er at kommunen i lang tid har slitt med økonomien grunnet høy gjeld. Målet er å få inn 100 millioner på barnehagesalg i år og ytterligere 150 millioner de neste par årene.

Forslaget om å selge flere av Larviks kommunale barnehager har vakt sterke reaksjoner blant både ansatte, foreldre og opposisjonspolitikere.

Venstre fremmet et alternativt forslag sammen med Arbeiderpartiet, MDG, Rødt, SV, og Senterpartiet om å ikke selge barnehager, og heller gi kommunedirektøren i oppdrag å fremme en sak om en mest mulig optimal og kostnadseffektiv barnehagestruktur. Dette fikk de ikke gjennomslag for.

Kommunestyrerepresentant Stig Moe Halvorsen (V) understreker at motstanden mot salg ikke handler om at man er imot private barnehager, men om at man ønsker en blanding av offentlige og private.

– Nå har vi cirka 50-50 private og offentlige barnehager i Larvik. Det er i første omgang besluttet at vi skal selge seks barnehager, men målet er å få inn totalt 250 millioner på barnehagesalg. Det betyr at vi må selge de fleste kommunale barnehagene. Da mister vi balansen. Og det mener vi blir feil, sier kommunestyrerepresentanten.

Styrer Marie Guii-Larsen i Lysheim barnehage sier all usikkerheten som har oppstått i forbindelse med barnehagesalget, har vært belastende.

– Særlig den emosjonelle belastningen ved å ikke vite hvem som skal ta over og hva slags vilkår vi vil få, har vært tøff. Må man venne seg til nye måter å tenke og jobbe på? I dag jobber vi med prosjektene «Jeg er meg» og «Se meg», får vi fortsette med disse? Vil vi fortsatt kunne styre hvilken vei vi ønsker å gå faglig? Slike tanker tror jeg mange ansatte har tenkt.

En god miks

Venstre-leder Guri Melby er tydelig på at hun ikke kjenner alle detaljene i Larvik-saken. Hun mener likevel – som partikollega Halvorsen – at det å ha en bredde av aktører som kan lære av hverandre, er en fordel:

– I dag finnes det kommuner som kun har kommunale eller kun private barnehager. Jeg tenker at ingen av delene er optimalt.

– Det er veldig bra å ha en miks. For skal kommuner ha et apparat for å kunne måle kvalitet, er det en fordel å også drive tjenesten selv. Det ser vi på mange områder, for eksempel i eldreomsorgen. Hvis du skal ha private aktører inn, er det gunstig å ha et eget tilbud å måle det opp imot. En blanding av kommunale og private gir også en form for sikkerhet. Det hender jo at private barnehager går konkurs eller må stenge av andre årsaker, da er kommunen pliktig til å gi et barnehagetilbud til barna som har gått der. Hvis nesten hele tilbudet da er privat, er det vanskeligere for kommunen å sikre alle barna plass.

Øremerkede midler?

– Dere nevner at barnehageforliket vil gjøre det lettere for kommuner å satse på økt bemanning. Når mange kommuner har dårlig økonomi, deriblant Larvik som skal selge barnehager på grunn av høy gjeld, er det ikke da mye å håpe på at det skal gjøres ekstra satsinger på bemanning?

– Jeg tror ikke man får dette til uten statlige tilskudd. Enten ved å øremerke midler. Eller gjennom å bedre kommuneøkonomien generelt, men da er man ikke garantert at alle kommuner vil bruke pengene på å øke bemanningen, sier Melby.

– Én av grunnene til dårlig kommuneøkonomi, er høye renter. Mange kommuner tok opp mye lån i perioden da det var veldig lav rente og har nå stor gjeld. Disse lånene har blitt mye dyrere de siste årene, og de spiser opp veldig mye av kommunenes handlingsrom. Venstre mener at kommunene bør få like gode rentevilkår som staten. Da hadde vi spart milliarder i kommunesektoren, og det er penger som vil bli brukt på tjenesteyting.

Det er flere ting man kan gjøre for å bedre situasjonen, påpeker Venstre-lederen.

– Men jeg tror nok at hvis vi vil være sikre på at vi får igjen for pengene i form av økt bemanning i barnehagene, så må midlene øremerkes.

Hun viser til budsjettforliket i fjor høst, der regjeringen ble enig med SV om å styrke kommunebudsjettene med 800 millioner kroner i 2025 – begrunnet med behovet for økt bemanning i barnehagene. Midlene ble ikke øremerket og det har variert hvorvidt kommunene faktisk har brukt dem på bemanning.

– Må fortsette kampen

Styrer Marie Guii-Larsen satte pris på at politikerne ville høre om arbeidshverdagen i Lysheim barnehage, og hva hun og kollegene mener kan bli bedre.

– Hva tenker du om budskapet fra Melby og hennes partifeller? Du etterlyste økt bemanning, har du tro på at det kommer til å skje?

– Jeg har et håp om det. Det er viktig for oss å ta dette opp, selv om det ikke alltid føles som om vi blir hørt, for hvis ikke kommer i hvert fall ingenting til å skje. Jeg synes det er veldig fint at også foreldrene har kommet mer på banen de siste årene. SU i vår barnehage har vært veldig engasjert i bemanningssaken, så jeg har tro på en bedring. Det er viktig å fortsette kampen, sier Guii-Larsen.