Over hundre spanske familier ville oppleve barnehagen i Norge

 – Det har vært en veldig berikende og spennende opplevelse. Muligheten til å dele denne erfaringen med fem familier fra vår skole har vært svært givende. Barna har knyttet bånd og tilpasset seg med en gang. Vi lærere har kunnet utveksle ideer og pedagogiske metoder. Alléen barnehage og deres styrer, Laura, har fått oss til å føle oss som en del av fellesskapet fra første stund, og deltakelsen fra de norske familiene har vært enestående.

Slik oppsummerer Montserrat Manzano Viage fra Esculaeas Montemadrid, etter sist ukes besøk hos ULNA Alléen barnehage i Oslo.

Seks barn, to lærere

Til sammen var de 18 personer som reiste fra den spanske hovedstaden for å oppleve norsk barnehagehverdag i praksis. Fem familier med til sammen seks barn i alderen 1-6 år, og to lærere.

Det skjedde gjennom Erasmus+ og prosjektet «My First Erasmus» – som Alléen barnehage er en del av.

– Det var veldig gøy – hver dag, forteller Laura Diaz del Castillo, daglig leder i Alléen barnehage.

Besøket gikk over tre dager. Den første bød på tur til Sognsvann og tilhørende forberedelser i barnehagen. Barna ble ønsket velkommen og fikk hver sin garderobeplass, før de satte i gang med å smøre matpakke samtidig som også foreldre og lærere fikk en liten introduksjon.

Den andre var Kristi Himmelfartsdag, og da hadde Diaz med flere sydd sammen et opplegg med besøk i Vigelandsparken, der både kolleger, foreldre og barn fra barnehagen ble med.

– Vi hadde bilder av ulike skulpturer som barna skulle finne igjen. Damen med håret, gutten som gråter og noen flere. Så fikk de klistremerker i hvert sitt hefte underveis. Ved Monolitten fikk alle premie. Deretter besøkte vi den store lekeplassen, og Oslo Street Food. Det ble en veldig fin dag. Vi ble som en turistgruppe. Foreldrene snakket sammen og fikk god kontakt, forteller Diaz.

Spansk-norsk barnehage

Fredag ble det holdt seremoni i barnehagen, hvor de besøkende barna fikk utdelt diplom som «ekte nordmenn».

– Barna i barnehagen klappet for dem, klappet dem på skuldra og sa «nå er du en av oss». «Vi kommer til å savne dere, håper dere kan sende brev». Det var veldig fint å se hvor godt kjent de hadde blitt på kort tid, og hvor stolte de var over å vise fram.

I forkant av besøket var barnehagen pyntet med spanske og norske flagg, og på veggen hang bilder av barn i vinteraktivitet.

ULNA Alléen barnehage består blant annet av tidligere Hola barnehage, og er en spansk-norsk barnehage med barn med tilknytning til mange ulike land, og mange spansktalende land.

Halvparten av de ansatte har spansk som morsmål, og halvparten har norsk. Kommunikasjonen i det daglige foregår på norsk og spansk, og beskjeder gis på begge språk.

– Også i Hola barnehage var vi vant til å få besøk. Spansktalende lærere og studenter kunne snakke med barn, foreldre og ansatte på en annen måte enn om vi måtte brukt engelsk. Det var der det tette samarbeidet med skolene i Madrid startet, forklarer Diaz.

Den største forskjellen

Tanken om å etablere et større prosjekt, ble lansert i fjor, omtrent samtidig som Hola flyttet inn og ble del av Alléen. Og så fikk man innvilget prosjektet om inkluderende læringsmiljøer.

– De spanske skolene sa «hør nå, vi skal søke om et gigantisk prosjekt. My first Erasmus. Er dere med?» Og det var vi, sier Diaz.

Da muligheten for norgesbesøk ble lansert i Spania, var responsen svært positiv.

– Over hundre familier meldte seg. Det ble avgjort med loddtrekning, forklarer Diaz.

Om en ukes tid reiser hun selv sammen med en pedagog for å besøke de fire skolene som Esculaeas Montemadrid driver i den spanske hovedstaden, for å lære mer om deres hverdag.

Mye er ulikt.

– I Spania har man ikke barnehager i norsk forstand. I stedet er det skolene som ivaretar barna, og ikke i småbarns- og storbarnsavdelinger, men fordelt på alderstrinn fra barna er under ett år. De er ikke vant til å tilbringe like mye tid ute, og uteleken foregår på skolens uteområde på tilmålte tider. Men den største forskjellen, er bemanningen. De kan være åtte barn under ett år per lærer, og enda flere toåringer. Alle lærere må være utdannet, det fins ikke noe tilsvarende til barnehagemedarbeider, forteller Diaz.

Men hun legger til at skolene som Esculaeas Montemadrid driver, skiller seg ut ved at de har barn mellom 0 og 6 år – og ikke eldre. I størrelse varierer disse fire fra 164 til 360 barn.

Barnas selvstendighet

Måten barna tilpasset seg på, er noe både vertskap og gjester merket seg i løpet av det tre dager lange besøket. Særlig bruk av naturen, og hvor tett på barnehagepersonellet er, trekkes fram som tydelige forskjeller både fra norsk og spansk hold.

Tilbakemeldingen fra Ana Saez, en av foreldrene som var med på besøket, illustrerer. Dette svarer hun på spørsmål om hva som var mest annerledes:

1. Barnas selvstendighet – jeg ble veldig overrasket over at de brukte glass og tallerkener av ekte glass.

2. Mengden aktiviteter dere gjør utendørs – det er fantastisk!

3. Fraværet av skjermer i klasserommene – i Madrid er det nesten umulig å finne skoler uten skjermer.

4. Maten – annerledes enn den spanske.

5. Forholdet mellom lærere og elever (lærertettheten).

6. Jeg ble også overrasket over at jeg ikke så noen form for konflikt mellom barna i løpet av de tre Erasmus-dagene.

Én eller to per 20 

En annen forelder, Sara Barbudo del Cura, trekker fram forholdet mellom voksne og barn – og at det er en voksen per seks barn i Norge, mens det i Spania er én eller to per 20 barn.

Hun peker også på et utdanningssystem basert på lek med jevnlige turer i naturen, barns deltakelse i matlaging, den store uteplassen og mye tid utendørs hver dag. Og videre at det ikke er «lekser» i form av oppgaver, skriving eller lesing før barneskolen – samt at barna sover ute selv i veldig lave temperaturer.

– Vi føler at vi kommer hjem med et mer åpent sinn når det gjelder å jobbe med barnets selvstendighet. Vi har blitt mer bevisste på at selv om han fortsatt er liten, kan han klare mange flere ting selv enn vi trodde – og vi er motiverte til å jobbe videre med det. I tillegg virker det som om vår sønn også har fått mer initiativ til å ta ansvar for ting som personlig hygiene og sine egne eiendeler, etter å ha sett andre barn gjøre det og etter å ha hørt oss voksne snakke om det, skriver moren.

Nå ser Diaz fram til å danne egne inntrykk av hvordan det spanske utdanningssystemet fungerer i praksis for barn i barnehagealder. Og hvilke praksiser hun kan la seg inspirere av og ta med tilbake til Norge.

Lettere overgang

– Kolleger som har vært der før, er veldig imponert over hva de får til med færre voksne. Og at barna er veldig selvstendige på den måten at de følger mye mer med. Når det er samlingsstund, så sitter alle barna. Opplegget er mer «skolsk», og de skal lære og lese og skrive. Men i friminuttene lekes det virkelig, og barna er kanskje mer selvstendige i frileken nettopp fordi det ikke er så mange voksne å få tak i, og problemer løses på ett vis mer naturlig.

Etter inspirasjon fra utveksling, har Alléen allerede innført i sin storbarnsavdeling at barna registrerer seg inn når de kommer om morgenen, ved å sette en magnet på bildet av seg selv.

– Det er med på å gjøre den overgangen mer tydelig. Da har barna sagt «ha det» til mamma og pappa, og så blir det ikke så mye fram og tilbake. Vi var litt bekymret for at det ville gjøre at vi mistet kontakten med foreldrene gjennom praten i garderoben, men det har blitt lettere. Viktige beskjeder er det selvfølgelig rom for å gi, men barna får mer forutsigbarhet, på en morsom måte. Dette er et verktøy de bruker i den spanske skolen, nettopp for barn som av ulike grunner trenger faste rammer, forklarer Diaz.

Hun forteller at en av skolene hun snart skal besøke, er langt framme i arbeidet med barn med autisme, blant annet gjennom måten man organiserer på og involverer andre barn i tilfeller hvor det er behov for å jobbe i mindre grupper. Nå gleder hun seg til å se med egne øyne.