Tar den norske barnehagemodellen ut i verden: – Norge kan være superstolt

30. april var Indias handels- og industriminister, Shri Piyush Goyal, i Norge. Her møtte han næringsminister Cecilie Myrseth og utvalgte næringslivsledere.

Formålet med møtene var å styrke næringssamarbeidet mellom Norge og India, og utforske mulighetene i den historiske handelsavtalen som ble inngått mellom EFTA og India i 2024.

Blant de inviterte var kjente navn innen industri og handel – og Dibber, som både er morselskapet til Læringsverkstedet, og navnet virksomheten drives under utenfor landets grenser. Med hovedsete i Oslo og forretningsadresse Jessheim.

– Veldig spennende, og flott å få være med. De andre deltakerne var selskaper som Orkla, Aker og Det Norske Veritas. Det er artig å få være med fra barnehagesektoren. Vi fikk holde et kort innlegg og presentere hva vi gjør. Den indiske ministeren var tydelig på at de så betydningen av «education». Hvis vi møtte på hindringer for kvaliteten i utdanningen, var det bare å ta personlig kontakt. Det synes jeg er en offensiv holdning, sier Sundby.

På agendaen under møtet sto norske selskapers rolle i India, og hvordan de bidrar til verdiskapning for begge land.

Ved årsskiftet vil Dibber være etablert med 26 barnehager i verdens mest folkerike land.

Det som funker best

Satsingen i India er et konkret eksempel på at Norge kan eksportere mer enn råvarer. Norge som land har en unik mulighet til å eksportere kompetanse, verdier og samfunnsmodeller, påpekes det fra selskapets side.

– Hvordan blir Dibber tatt imot i India?

– Vi blir tatt imot veldig bra. På offisielt hold er de tydelig på at vi ønskes velkommen fordi vi er en stor aktør med velutviklet pedagogikk. Det gir trygghet for god systemkvalitet. Vi har eget akademi og utdanning for våre ansatte, og struktur for hvordan vi følger opp, forklarer barnehagegründeren.

India har en voksende økonomi, og en veldig høy andel barn og ungdom. Ifølge SNL har landet over 1,4 milliarder innbyggere (passerte Kina som verdens mest folkerike i 2023). Per 2021 var hver fjerde inder under 15 år gammel.

– De er bevisst på å skape vekst, og ser barnehage som viktig for å få folk ut av fattigdom og øke velstand. Da synes de det nordiske barnesynet og barnehagepedagogikken er spennende, sier Sundby.

– Hvorfor?

– De er pragmatiske. De vil ha det som funker best, det som hjelper barna deres best. Da scorer vi høyt ved vår nordiske metodikk.

«Playful learning»

Samtidig er den nordiske lekende tilnærmingen noe annet enn den puggende tilnærmingen som har vært dominerende i flere av landene hvor Dibber er etablert.

– Begrepet «Playful learning» er nok det vi får flest spørsmål rundt. Noen ganger har jeg litt spøkefullt sagt at om man står i Norge og snakker om lekende læring, så kan foreldrene litt urolig for at læring er med. Men står man i Dubai eller India, så kan noen av foreldrene være litt urolig for at vi har med lek. For barnet skal jo lære! Når vi får forklart hvordan vi i Norden ser på barns utvikling, at man lærer når man leker, når vi fram. Men det hender vi må ta en ekstra runde på dette. Det er nok den mest klare forskjellen vi ser fra Europa til Asia og Afrika, sier Sundby.

Årsaken tror han kan ligge i selve samfunnsstrukturen.

– I mange av disse landene finnes det ikke sosialt sikkerhetsnett. Hvis man ikke lykkes med å få en jobb og kan forsørge seg selv, er man prisgitt familien. Så utdanning blir viktigere. Folk er veldig opptatt av at barna skal få utdanning. Det er ikke uvanlig at både foreldre og besteforeldre er med og støtter opp. De gir avkall på mye hvis de tror det kan være med på å gi en god utdanning. Det gjelder hele utdanningsløpet, skole og universitet også.

I dag har Dibber barnehager i Norge, Sverige, Finland, Tyskland, Polen, Latvia, De forente arabiske emirater, Sør-Afrika og India.

Startet i 2003

Mye har skjedd siden ekteparet Randi Lauvland Sundby og Hans Jacob Sundby startet den første barnehagen for 23 år siden. Læringsverkstedet Gimlekollen i Kristiansand har siden fått følge av mer enn 650 barnehager verden rundt.

De har 19.000 barn i Norge og 26.000 barn utenfor Norge.

– Vi begynte i Norge i 2003. Allerede da var vi veldig bevisste på at vårt ønske var å bygge en internasjonal aktør. Fordi den norske og nordiske barnehagemodellen er så bra at vi ønsker å ta den ut, sier Hans Jacob som er øverste leder mens Randi har ansvar for pedagogikken i selskapet de eier sammen.

– Hva gjør den så bra?

– Både at barn har verdi her og nå, at de har en stemme som skal lyttes til og inkluderes. Den frie leken og at læring foregår som del av lek. Det tror jeg er bra.

Første land de utvidet til utenfor Norge, ble Latvia for 15 år siden. Så kom Dubai. Der fikk også Sundby-ekteparet realisert et prosjekt som engasjerer dem sterkt, og som handler om inkludering i barnehagen.

– Måten vi ivaretar barn med spesielle behov er en annen ting vi tar med oss fra norsk og nordisk barnehagetenkning. Vi har selv en sønn på 18 år med Downs syndrom. Randi er spesialpedagog. I Dubai har vi «Dibber 4’ALL», og i vår ble vi kontaktet av nabostaten Abu Dhabi, som spurte om vi ikke kunne gjøre det samme der, forteller Sundby – som tror noe av det samme kan være gjennomførbart i India.

Skiller seg ut

– Hvor vanlig er barnehage i India?

– I de store byene er det mange barnehager. På landsbygda er det mer at barna er en del av storfamilien med besteforeldre og andre, sier Sundby.

Om Dibbers posisjon sier han:

– India har noen store aktører selv. Vi skiller oss nok ut på å være så tydelig på pedagogikk, og at barnehage er starten av utdanningsløpet. Men det er klart at mange steder i verden, spesielt blant de fattigste, så har ikke folk økonomi til å sende barna i barnehagen, selv om vi har lokale moderate priser. Der er det mer som det var i Norge før man startet barnehager.

Dibber har også et ganske stort initiativ der de gir ut pedagogikk non-profit, legger han til.

– Vi når nærmere 40.000 barn gjennom dette arbeidet, sier Sundby.

Men det er først og fremst tjenesteytende næring de driver. Basert på verdier de tror på, og «hjertekulturen» de har bygget opp.

Dibber opplyser selv at de målt i antall ansatte, er Norges 15. største selskap. Om lag halvparten av omsetningen, som i 2024 var på 7,9 milliarder norske kroner, kommer fra eksportaktiviteter.

– Det er den delen som øker, sier Sundby.

– I den norske sommerferien gjennomførte vi oppkjøp av 5 barnehager i Sør-Afrika, og vedtok å etablere to barnehager i Dubai. Vekstraten nå ligger på cirka én i uka, svarer han om takten.

– Trenger størrelse

Om videre planer, sier Sundby:

– Vi kommer til å gå inn i nye land. Kanskje spesielt naboland til der vi allerede er. Men India er et land med veldig store numre. Tallmessig er det nok det som kommer til å vokse mest.

Samtidig spres den barnehagefilosofien, og det barnesynet vi i Norden kjenner.

– Jeg mener Norge kan være superstolt av barnehagemodellen. Akademia i Norge har jobbet fram en god pedagogikk rundt barnehage. Men norske politikere kan gjerne bli litt mer stolt. Jeg tror det har stor betydning for barna og familiene vi når. Jeg kunne gjerne sett at flere politikere tør å være stolt. Man trenger størrelse for å bli en internasjonal aktør. Som den indiske ministeren var inne på, sier Sundby.

Selskapet deres er allerede blant Europas største innen barnehage.

– Hva er potensialet i eksportperspektiv? Hvilken betydning kan Dibber ha for Norge som eksportnasjon og for verdiskapning lokalt?

– Potensialet er enormt. Det er hele verden, det.

Med leken som læringsform og omsorg som kompass, ønsker Dibber å forme nysgjerrige, empatiske og livslange lærere – ikke bare i Norge, men i stadig flere land, heter det fra selskapets side.

– Vi ønsker å fortsette å vokse. Primært utenfor Norge. Bygge stein for stein. Det er mange barn i verden. Vi er stolte av å vise verden hva norsk barndom er. At Dibber får mulighet til å bidra til barns utvikling globalt, er et privilegium – og stort ansvar, sier Sundby.

– Verdensmestere

– I Norge er vi verdensmestere på barnehage. Hvorfor skal ikke det være en eksportvare?

Det sier Nesanet Hailemariam, director of policy i den norske organisasjonen Partnership for Change (PfC) – som blant annet jobber tett på etiopiske myndigheter for barnehageetablering i stort omfang for å bidra til likestilling, bedre oppvekstvilkår og økonomisk vekst.

For hennes del, handler det først og fremst ikke om kommersiell virksomhet.

– Det jeg mener, er at Norge, med vår lange erfaring og høye kvalitet på barnehager har et unikt kunnskapsgrunnlag å dele i utviklingssammenheng.

– I mange land i det globale sør finnes det knapt barnehager, og sektoren er ennå ikke etablert som en del av samfunnets grunnstruktur. Her kan Norge bidra med inspirasjon, erfaring og kompetanse som kan hjelpe andre land å bygge opp egne barnehagesystemer – tilpasset lokale forhold, men med utgangspunkt i prinsippene som har gjort Norge til et foregangsland, sier Hailemariam.

– Da vi startet i Etiopia for å støtte kvinnelige entreprenører, oppdaget vi raskt et hinder: Uten barnehager fikk mange dyktige kvinner aldri mulighet til å jobbe eller studere. Sammen med myndighetene og lokale partnere har vi brukt lang tid på å bygge systemer, standarder og kapasitet. Resultatet er at Etiopia i sommer lanserte sin første nasjonale barnehagestandard – direkte inspirert av erfaringene fra våre prosjekter. Myndighetene har sett effekten på likestilling, vekst og barns utvikling, forklarer hun.

Om hvilken rolle en aktør som Dibber kan ha i å dele kunnskap, erfaring og inspirasjon fra norsk barnehagesektor, sier Hailemariam:

‒ Dibber er en stor aktør med mye erfaring fra barnehagedrift, og slike miljøer kan bidra med inspirasjon og kunnskap. Samtidig er det viktig å understreke at utvikling av barnehager i det globale sør må bygge på lokale behov og i tett samarbeid med myndighetene. Markedet er stort og behovet enormt, så her kan ulike aktører – offentlige, ideelle og private – spille en rolle side om side.

Hele Norge eksporterer

I 2022 lanserte regjeringen reformen «Hele Norge eksporterer», hvor myndighetene, næringslivet og partene i arbeidslivet skulle samarbeide om å nå målet om å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030.

Satsingen ble fremmet av daværende næringsminister Jan Christian Vestre, men alle statsråder ble bedt om å se nærmere på mulige eksporttiltak på egne felt. Siden har Cecilie Myrseth overtatt ansvaret som statsråd for næring.

Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Ragnhild Sjoner Syrstad, svarer slik på spørsmål om Dibbers ambisjoner om internasjonal vekst, og om barnehager kan bidra til målet om økt norsk eksport:

– Det er positivt at norske løsninger er etterspurt internasjonalt, og at norske virksomheter ønsker å ta internasjonale markedsposisjoner. Dette bidrar til verdiskaping, inntekter og innovasjon her hjemme.

– Generelt ser vi at tjenester blir en stadig viktigere del av Norges utenrikshandel, og det er flere spennende norske tjenestenæringer som har potensiale for å ta steget ut på det internasjonale markedet, fortsetter Syrstad.

Hun forteller at India de siste årene er blitt et stadig mer interessant marked for norske bedrifter.

– Regjeringen har lagt til rette for økt handel med India gjennom inngåelse av en handelsavtale i 2024. Indias handels- og industriminister Goyal besøkte Norge i april i år. I den forbindelse ble det arrangert et norsk-indisk næringslivsseminar, i regi av Innovasjon Norge, hvor næringsminister Myrseth og minister Goyal deltok. De fleste selskapene som deltok har enten tilstedeværelse i India, eller en annen form for kobling til eller interesse for det indiske markedet.