DEBATT

En rapport fra 2019 viser at gode uteområder er avgjørende for barns helse og utvikling, og at tydelige krav til uteområdene mangler. BIldet viser inndeling i soner ved hjelp av vegetasjon i Øya barnehage, Trondheim.
En rapport fra 2019 viser at gode uteområder er avgjørende for barns helse og utvikling, og at tydelige krav til uteområdene mangler. BIldet viser inndeling i soner ved hjelp av vegetasjon i Øya barnehage, Trondheim.

Uteområder i skoler og barnehager - og manglende krav til den fysiske utformingen

Mangelen på overordnete krav til barnehagens uteområde fører til at utformingen blir overlatt til kommunenes prioriteringer - noe som kan føre til store nasjonale forskjeller, ifølge NLA.

Publisert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) publiserte i 2019 en rapport på oppdrag fra Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet der formålet var å komme med anbefalinger om hvordan sikre kvalitet i utformingen av barns uteområder. Rapporten avdekket at gode uteområder er avgjørende for barns helse og utvikling, og at tydelige krav til uteområdene mangler.

Foreløpig har det ikke skjedd så mye.

Dårlige uteområder - et folkehelseproblem og et demokratisk problem

Både rapporten og erfaringer fra praksis rundt om i landet avdekket at innholdet ikke møter barnas behov for fysisk aktivitet, lek og utfoldelse. Dette er alvorlig fordi skolers og barnehagers uteområder er arenaer der en når alle barn og dermed kan bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse.

Friminuttstid, som elevene oftest tilbringer utendørs i skolegården (Limstrand 2000), utgjør mer enn ett årsverk i løpet av hele grunnskolen.

Barnehagebarn er enda mer ute (Moser og Martinsen 2010). Når byer og tettsteder fortettes, er dette dessuten områder som har stor betydning for nærmiljøene når skole- og barnehagedagen er over.

Målene om økt fysisk aktivitet blant barn og unge

Til tross for overordnete mål om å øke fysisk aktivitet blant barn og unge, har det stått på stedet hvil i perioden fra 2005 til 2018 ifølge den siste UNGKAN-undersøkelsen fra 2018 (Steene-Johannessen et al., 2019). Undersøkelsen oppsummerer at funnene gir en indikasjon på at samfunnets samlede innsats for å øke aktivitetsnivået og redusere fallet i fysisk aktivitet gjennom barne- og ungdomsårene, ikke har vært tilstrekkelig.

Et mer aktivitetsvennlig samfunn må til av hensyn til folkehelsen, noe som også er et av hovedmålene i Handlingsplanen for fysisk aktivitet 2020 – 2029 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2020). Det er her uteområdene i skoler og barnehager kommer inn som viktige arenaer, også for å gjennomføre Stortingets vedtak fra 2017 om at alle barn skal ha én time fysisk aktivitet i skolen hver dag.

Mer natur, mindre gummiasfalt

Litteraturgjennomgangen i forbindelse med rapporten fra 2019 (Thorén et al 2019), viste at variasjon er nøkkelen til å skape de gode uteområdene. Den overordnete formgivingen er helt sentral. Studiene viste at det er viktigere med mange og små nisjer framfor noen få store arealer. Store ballarealer hører derfor ikke hjemme i skolegården, spesielt ikke der det er knapphet på arealer.

Rikelig med vegetasjon og variert topografi er helt sentrale elementer, både menneskeskapte og naturlige. Varierte og mange nok funksjoner er også viktige, noe som nødvendigvis ikke handler om antall lekeapparater, selv om de også inngår.

Et problem i dag er den omfattende bruken av kunstige materialer både i fallunderlag og for å ivareta kravene om tilgjengelighet for alle. Naturvernforbundet har derfor rettet søkelys på dette fordi de kunstige materialene bl.a. tilfører omgivelsene mikroplast når de blir slitt. Ved å slippe landskapsarkitekter til med mer håndsøm og aktiv bruk av terreng og vegetasjon, kunne vi kanskje ha fått mer spennende og miljøvennlige bruksmuligheter.

Uteområdene er barnas arbeidsmiljø

Det er ikke uvanlig at de som arbeider med uteområdene i skoler eller barnehager, ikke minst landskapsarkitektene, føler at de møter veggen når den ene faglige ambisjonen etter den andre ryker på grunn av plassmangel, lave budsjetter, manglende eller ukoordinert drift osv.

Det er dessverre ikke så mange overordnete krav til slike anlegg. Ingen av de to lovene som direkte styrer virksomhetene tilknyttet skoler og barnehager, henholdsvis Opplæringsloven og Barnehageloven, er konkrete når det gjelder uteområdene. Det blir for det meste generelle vendinger om at det fysiske miljøet skal ivareta «trygghet, helse, trivsel og læringen til elevene» (Kunnskapsdep., 2005), og barn skal gis «muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter» (Kunnskapsdep. 1998). Det meste er dermed overlatt til kommunenes prioriteringer, noe som kan føre til store nasjonale forskjeller.

Et viktig nasjonalt lovverk finnes imidlertid i tilknytning til Folkehelseloven. Det er forskriften om miljørettet helsevern i skoler og barnehager med tilhørende faglige veiledning (Helse- og omsorgsdep. 1995). Alle anleggene skal godkjennes av kommunene i henhold til forskriften, som av noen kalles barnas arbeidsmiljølov. I en tid med mye fokus på sikkerhet bør landskapsarkitekter merke seg formålsparagrafen. Der heter det at miljøet skal fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, samt forebygge sykdom og skade. I dag bør vi kanskje i større grad rette oppmerksomheten mot det første leddet og legge mer vekt på det som kan fremme helse og trivsel.

Behov for overordnete krav

Forskriften om miljørettet helsevern i skoler og barnehager med tilhørende veiledning er under revisjon i 2022/23. For å få plass til det som er viktig for barna; natur, variert topografi og et mangfold av bruksmuligheter, er det helt nødvendig at det stilles arealkrav. Rapporten fra 2019 avdekket at både de ansvarlige for miljørettet helsevern i kommunene, planleggere, landskapsarkitekter o.a. som vanligvis står for planlegging og detaljutforming av anleggene, opplever at uteområdene nedprioriteres. De ønsker seg tydeligere krav og bedre veiledning.

Rapporten anbefaler derfor som en vanlig regel at nye skoler bør ha min. 30 m2 pr elev og nye barnehager 25 m2 pr barn. Gjennom en årrekke har det vært gjort en stor innsats for å bedre inneklimaet i norske skoler og barnehager, mens uteområdene forsømmes. For barns helse er uteområdene vel så viktige som inneklimaet, både i skolehverdagen og på fritiden.



Kilder

Helse- og omsorgsdepartementet 1995. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Helse- og omsorgsdepartementet, (2020) Sammen om aktive liv. Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029.

Kunnskapsdepartementet. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Kunnskapsdepartementet. (2005). Lov om barnehager (barnehageloven).

Limstrand, T. (2000). Ut er In? En kartlegging av uteaktiviteter i barnehager, SFO og grunnskoler i Nordland 82 83 I: Friluftsråd, S. (red.). Bodø.

Moser, T. & Martinsen, M. T. (2010). The outdoor environment in Norwegian kindergartens as pedagogical space for toddlers’ play, learning and development. European Early Childhood Education Research Journal 457-471

Steene-Johannessen, J., Anderssen, S. A., Bratteteig, M., Mass Dalhaug, E., Dehli Andersen, I., Klomsten Andersen, O., Kolle, E., Ekelund, U. & Dalene, K. E. (2019). Nasjonalt overvåkingssystem for fysisk aktivitet og fysisk form. Kartlegging av fysisk aktivitet, sedat tid og fysisk form blant barn og unge 2018 (ungKan3). Oslo: Norges Idrettshøgskole og Folkehelseinstituttet.

Thorén K.H, Nordbø E.C.A., Nordh, H., Ottesen I.Ø. (2019) Uteområder i barnehager og skoler Undertittel: Hvordan sikre kvalitet i utformingen? NMBU LANDSAM Ny rapport: Slik kan skolegården gjøre barn og unge mer fysisk aktive | NMBU

Powered by Labrador CMS