Tor Egil Bagøien er naturentusiast og foredragsholder, og ga i 2002 ut boka «Lag en naturlekeplass» sammen med Rune Storli. Under NNG-konferansen forklarte han tilhørerne både hvordan og hvorfor man bør gjøre nettopp det.
Tor Egil Bagøien er naturentusiast og foredragsholder, og ga i 2002 ut boka «Lag en naturlekeplass» sammen med Rune Storli. Under NNG-konferansen forklarte han tilhørerne både hvordan og hvorfor man bør gjøre nettopp det.

Man må prøve å snuble i egne bein eller skalle hodet i en stein for å få med seg kunnskap

Når treåringer utvikler stressnakke kan en tur i skogen være god medisin. – I skogen står trærne der, helt uten forventninger.

Publisert

For Tor Egil Bagøien, «naturlekeplassens far», handler det å bruke naturen om mer enn å få grønske på knærne og granbar i håret.

– Psykisk helse er noe av det jeg setter først. Den største årsaken til sykmeldinger blant voksne er psykiske plager, og 20 prosent unge jenter sliter med det samme. Danske forskere har sett eksempler på treåringer med stressnakke. Da handler det om at det er noen forventninger man ikke klarer å innfri. Enten det er fra barnehagen, skolen, venner, familie - eller sosiale medier.

Bagøien er naturentusiast og foredragsholder, har 25 års erfaring som lærer, pedagogisk leder, underviser og forsker i barnehage -og lærerutdanning, og har skrevet flere av de sentrale lærebøkene om barn og natur.

– I skogen står trærne der, helt uten forventninger. Der får man lov til bare å være. Da jeg jobbet i barnehage på nittitallet hendte det at vi la oss ned på bakken for å se på skyene. Bare var til stede, og kjente på at vi var der. Noe så enkelt kan ha mye å si for den psykiske helsa. Enten man bare sitter på en stein, eller er fysisk aktiv - det gjør noe med humøret. Det handler om både livsmestring og psykisk helse.

Bok til inspirasjon

Fysisk aktivitet hos barn: Anbefalinger

Helsedirektoratets faglige råd sier blant annet at:

Barn under 1 år bør være i bevegelse flere ganger om dagen og på ulike måter, gjerne gjennom samspill og lek.

Barn under 1 år bør stimuleres til lek og bevegelse ut fra utviklingsnivå, og jo mer, jo bedre. Barn i denne alderen er i rask fysisk, mental, kognitiv og motorisk utvikling.

Barn styrer behovet for hvile og aktivitet selv – finn en god balanse der barnet får tilstrekkelig med hvile. Det bør ikke gå ut over barns behov for søvn og hvile.

Barn 1–5 år bør være allsidig fysisk aktive med varierte bevegelser, aktiviteter og lek i minst 180 minutter fordelt utover dagen.

Spesifisering av råd etter alder:

Barn bør være regelmessig aktive i hverdagen gjennom hele året. Dette bør ikke gå ut over barns behov for søvn og hvile.

1–2 åringer:

  • allsidig fysisk aktivitet i minst 180 minutter fordelt utover dagen
  • varierte aktiviteter av ulik selvstyrt intensitet
  • desto mer bevegelse barnet får, jo bedre

3–5 åringer:

  • allsidig fysisk aktivitet i minst 180 minutter fordelt utover dagen
  • varierte aktiviteter av ulik selvstyrt intensitet
  • minst 60 minutter av aktiviteten med moderat til høy intensitet
  • desto mer bevegelse barnet får, jo bedre

De yngste barna er naturlig aktive, men ulike former for skjermbasert underholdning kan påvirke barns interesse for å velge aktiv lek.

Les mer her.

Kilde: Helsedirektoratet

Sammen med Rune Storli ga han ut boka «Lag en naturlekeplass» i 2002. Siden har den vært til inspirasjon for en lang rekke barnehager - og er også utgangspunktet når Bagøien holder foredrag om hvordan prosessen er vel så viktig som det endelige resultatet. Boka ble sist revidert i henhold til ny rammeplan for barnehage og ny læreplan for grunnskolen i 2020.

Under Nasjonal barnehagekonferanse for natur- og gårdsinteresserte barnehager i regi av Nettverk for natur- og gårdsbarnehager (NNG) stilte han spørsmål om barns hverdag i ferd med å bli organisert vanvidd som styres av voksne fra de står til de legger seg?

Det er i så fall ikke spesielt gunstig for barna.

– Helsedirektoratets anbefalinger tilsier at barn skal være i fysisk aktivitet 60 minutter om dagen med middels intensitet. Da handler det om både bevegelse, utholdenhet og styrke. Ikke for at barna skal bli små atleter, men for å legge en plattform for fysisk aktivitet. Å ha en kropp man kan leve et helt liv med, som funger også når man blir eldre, sier Bagøien, og fortsetter:

– Forskning viser at intensiteten er ganske mye større i naturen enn den er inne eller på en tilrettelagt lekeplass. Forskning viser også at de barna som er sammen med voksne som er fysisk aktive, blir mer fysisk aktive. Undersøkelser fra Sverige og Norge viser også at barna som går i friluftsbarnehage er flinkere til å bevege seg enn i andre barnehager. De har fått prøvd mer.

Utgangspunkt i egen barndom

Selv om han ifølge eget utsagn snart er pensjonist, stopper det ham ikke fra å farte land og strand for enten å lage buss, tog og biler i skogen i Verdal - eller karusell og slengdisse i skogen i Skarnes.

Eller holde foredrag under NNG-konferansen. Et foredrag som kort oppsummert handlet om barns behov for natur, barns hverdag og alle mulighetene barnehageansatte som bruker naturen som pedagogisk arena har.

I 2018 startet han Friluftsakademiet, som ifølge hjemmesiden er et kursfirma som har spesialisert seg på å utdanne alle som vil ha mer kompetanse omkring å ta med barn og unge i nærnatur.

Selv er han ikke i tvil om at hans egen oppvekst i naturen i nabolaget satte spor:

– Jeg gikk ikke i barnehage, men lekte ute i skogen. Der hadde vi vårt eget mikrokosmos, der vi levde vårt helt eget liv. Store og små barn. Vi styrte selv, og bestemte hvordan hyttene skulle være, hvor høyt vi skulle klatre. Vi hadde god tid, brukte hele dagen, det var ingen som stressa oss. Vi var ulike aldersgrupper, vi små lærte av de eldste, sier han, og fortsetter:

– Det var en type påvirkning og sosialisering som skjedde uten påvirkning fra de voksne. Leken var vilter. Det ene øyeblikket klatra vi, det neste satt vi ved bålet, det tredje var vi og så på fugleungene i reirene. Vi brukte hele oss selv. Innenfor et område på 6-700 meter levde vi dette barnelivet. Mye av det som skjedde der sitter igjen, og har vært med på å forme livet mitt.

Samtidig brukte de det de sto og gikk i.

– Jeg har drevet mye med friluftsliv, og der handler det gjerne mye om klær og utstyr. Men er det en ting jeg har lært, er det at «ull er tull» i denne sammenhengen. I nærmiljøet klarer vi oss godt med det vi har. Det handler om verdier og opplevelser, andre ting enn utstyret.

Det enkle...

Et av de sentrale budskapene til Bagøien er at når det kommer til naturlekeplassen, trenger man ikke tenke verken stort eller komplisert. Som et eksempel fortalte han om da han jobbet i barnehage i Gudbrandsdalen, og tok barna med for å gå Gamle Kongevei. En spektakulær naturopplevelse, fra Fokstugu fjellstue på Dovrefjell. Mellom reinflokker, Rondane og en enorm himmel - til stor fascinasjon for de barnehageansatte.

Men:

– Barna fant fram koppene sine og plukka insekter langs veien, Det var det som var fascinasjonen. Da skjønte vi at det lille skogholtet ved barnehagen funka vel så bra.

Han forteller at som nyutdannet barnehagelærer kunne han selv kjenne litt på kjedsomheten med å sitte stille inne i barnehagen.

– Når vi kom ut i skogen og var i mindre grupper, rundt bålet, ble relasjonene både mellom barn og voksne og mellom barna til noe mer enn vi fikk til inne. Det handler om at vi klarer å skape situasjoner der barna mestrer og er en del av et fellesskap, sier han, og forteller at de også etter hvert fikk med foreldrene på tur.

– Det ble noe veldig positivt, som bidro til å skape gode relasjoner og etter hvert et miljø.

Han forteller om barnehager med flotte gapahuker og innholdsrike uteområder, men:

– Finner man en fin plass, og har en hyssing, kan man skape et opplevelsesområde som er meningsgivende. Også det å lete etter en slik plass gir verdi, sier han, og forklarer:

– Kanskje klarer vi å finne en god plass, som er tørr og vindstille, et naturlig rom. Kanskje bare bitte liten. Det kan være både spennende og hemmelig, og et godt sted å være. Det kan om så være bare en stubbe, med litt bær og lyng. Men mestringen et barn opplever med å finne plassen, er det som gjør opplevelsen.

Han understreker at selve arbeidsplassen ikke har noen fasit. Det viktige er at barna får være med på å skape noe - og at det skjer på deres premisser.

– Jo mer komplisert man gjør det, jo mindre blir det av det. Man trenger ikke mer en noe tau, en kniv. Skjønner man at en kjepp kan bli et sverd, bakken til et hav og en stein til en båt, gjør det at naturen og mulighetene blir så mye større enn det vi voksne kanskje ser.

Fordi det handler vel så mye om forventninger.

– Barn trenger ting som er ukompliserte og som man ikke klarer å skape med et plastunderlag og lekeapparater til 700 000 kroner...

– Barn trenger natur

Barn trenger natur, forklarer Bagøien. Ikke bare fordi friluftsliv er en stor del av den norske folkesjela. Det handler rett og slett om barns utvikling:

– Vi har sju ulike sanser. Nervesignalene går fra sansene til hjernen, og kobles sammen mellom nervecellene i motoriske mønster, eller koblinger i hjernen. Jo flere bevegelser vi gjør, jo flere sansestimuli vi får inn, dess flere motoriske mønstre vi får inn, og dess flere bevegelser lærer vi oss.

Bagøien peker på at det er lite stimuli i et flatt gulv. Går man i en helling, aktiveres flere nervesignaler. Mens hvis man klatrer i et tre lærer man en lang rekke ulike mønstre.

– Å legge til rette for grunnlagsmotorikken er deres oppgave. Ikke for at barna skal bli gode til å spille fiolin eller fotball, men fordi de må lære mange motoriske oppgaver. Man må få prøve å snuble i egne bein eller skalle hodet i en stein for å få med seg kunnskap. Med kunnskapsløftet skulle barnehagene bli mer teoretiske, men det er ikke det som er deres oppgave, sier han adressert til de barnehageansatte.

– Det handler om å skaffe mest mulig erfaringer.

Samtidig er det et tankekors at mange barn ikke får muligheten til å teste grensene i naturen. Selv om 97 prosent av alle barn i Norge har tilgang til natur, leker barn fem ganger så mye på tilrettelagte områder som lekeplasser eller fotballbaner og mye mindre i naturen på fritiden.

– Det er også stor variasjon i hvor mye familier tar med seg barna ut i naturen - avhengig av hjemmesituasjonen. Det er sikkert noe dere kjenner på: Noen barn har mye erfaring, andre lite. Dere som jobber i barnehager har også store variasjoner i bakgrunn, sier han.

Samtidig er over halvparten av de norske barnehagene ute mellom fire og seks timer om dagen.

– Men det er store variasjoner her også.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Treseters buss for de aller minste. Med ratt, gasspedal og brems. Så enkelt kan det gjøres.</span>
Treseters buss for de aller minste. Med ratt, gasspedal og brems. Så enkelt kan det gjøres.

– Ingen begrensninger

Det er det ingen grunn til at det skal være, ifølge friluftsentusiasten. For det finnes ikke så mange begrensinger.

– Forskning viser at alt dette handler om motivasjon. Har dere indre motivasjon og ønsker å få det til, er det få andre begrensninger. Det handler om de voksne, og hvordan de voksne i barnehagen jobber sammen.

Bagøien snakker om å se muligheter - og å skape et mestringsklima.

– Får du tilbakemelding på din egen framgang, heller enn å sammenlignes med andre, skaper man gode forutsetninger for å mestre. Og:

Klarer vi å skape indre motivasjon er det en veldig sterk drivkraft, og kan bli veldig viktig. I arbeid med barn handler det om å veilede, men ikke å styre. Man har ikke full kontroll hele tiden. Det er viktig.

Han kommer tilbake til kurset i skogen i Skarnes en regnvåt ettermiddag, der barnehageansatte skulle lære å lage lekeplass i skogen.

– Når vi satt der, fikk jeg forklart at det var en del som hadde gruet seg. Vi skulle holde på med nye ting, noe de ikke kjente til. Men så ble det en opplevelse bare å gjøre noe sammen. Det ble mye fliring, og det skjedde noe. Da er vi tilbake til forskning på boltrelek, jage- og fangelek og lekeslåssing: Å få lov til å herje litt handler veldig mye om det mellommenneskelige. Om sosial kompetanse.

Så kommer han til slutt til et av de viktigste ordene i enhver bok: Naturglede.

– Å kjenne at det striregner og du blir våt til skinnet - for i neste øyeblikk å kjenne på gleden i å bli tørr og varm. Det er naturglede. Alle kontraster og variasjoner gir opplevelser du ikke får hjemme i sofaen, slår han fast.

Powered by Labrador CMS