Hjørdis Kindem Thyholt fra Medbroen gårdsbarnehage leder Nettverk for natur- og gårdsbarnehager, og kunne i dag ta i mot rundt 130 deltagere til konferanse.
Hjørdis Kindem Thyholt fra Medbroen gårdsbarnehage leder Nettverk for natur- og gårdsbarnehager, og kunne i dag ta i mot rundt 130 deltagere til konferanse.

- Noen av landets aller beste barnehager forsvinner

Statssekretær Halvard Hølleland (Ap) åpnet årets konferanse i regi av Nettverk for natur- og gårdsbarnehager, og inviterte samtidig nettverket til kunnskapsdepartementet. Men noe av det han sa vakte bekymring hos leder Hjørdis Kindem Thyholt.

Publisert

- Dette er konferansen for oss som bruker naturen, gården og friluft som utgangspunkt i barnehagene våre, og for oss som brenner for å få fram sunne, robuste barn, innledet leder i Nettverk for natur- og gårdsbarnehager Hjørdis Kindem Thyholt da hun åpnet årets konferanse, foran rundt 130 tilhørere i Sarpsborg.

I forkant av konferansen uttrykte hun forventning til hva statssekretær Halvard Hølleland ville si til natur- og gårdsbarnehagene da han åpnet årets konferanse.

Inviterte til departementet

Det er rundt 500 natur- og gårdsbarnehager i Norge - ytterligere 150 hvis man tar med barnehagene med friluftsavdelinger. I dag er rundt 70 av dem medlemmer i nettverket.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Det var en engasjert statssekretær Halvard Hølleland (Ap) som åpnet årets NNG-konferanse. </span>
Det var en engasjert statssekretær Halvard Hølleland (Ap) som åpnet årets NNG-konferanse.

- I dag er det slik at 80 prosent av landets innbyggere bor i byer og tettsteder, og nærhet til naturen er ikke en selvfølge for alle lenger. Samtidig ser vi at folk verdsetter naturen i større grad enn tidligere generasjoner. Barnehagen er en unik mulighet for alle barn til å få et godt møte med naturen. De barnehagene dere representerer har både et mer variert underlag, andre klatrestativer, og muligheter til å sanse og studere naturfenomener på nært hold enn andre barnehager, det er kjempeviktig - og helt sentralt i rammeplanen der det står at opplevelser og erfaringer i naturen kan fremme forståelse for at naturens egenart og barns vilje til å verne om naturressursene og bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling, sa Hølleland til tilhørerne, og understreket at natur- og gårdsbarnehagene er viktige tradisjonsbærere.

- Men ikke bare tradisjon: Dere er framtiden. Derfor er jeg veldig opptatt av de tingene dere diskuterer på konferansen. De vil vi gjerne lytte til, og vi ønsker tilbakemeldinger fra dere på hva som er viktig for dere for å kunne sikre forutsigbar, trygg, god drift i fremtiden. Derfor vil jeg gjerne invitere styret til departementet for å få de innspillene. For vi har ingen annen ambisjon enn å styrke deres posisjon i Barnehage-Norge, og da trenger vi å få gode innspill og forslag, og gode virkelighetsbeskrivelser av hvordan dere opplever hverdagen her og nå.

Noe Thyholt tok tak i umiddelbart:

- Vi er veldig glad for å bli invitert inn for å snakke om hva natur- og gårdsbarnehager i Norge driver med. Vi er både kommunale og private barnehager her, men felles er at det koster litt mer å drive vår type barnehager. Det er litt mer risiko, litt større områder, og så trenger vi veldig mye mer kompetanse siden det er et bredere fagfelt, men vi utgjør bare ti prosent av alle barnehager i Norge. Men vi er den ti-prosenten jeg faktisk tror flest foreldre vil ha. Men vi er en sårbar gruppe, sa hun til statssekretæren, og mener samtidig at nettopp fordi de er så få, er det spesielt viktig at politikerne gir et ekstra øre til nettopp disse barnehagene.

Thyholt sier til barnehage.no at hun er glad for muligheten til å møte departementet, og med det kanskje kunne påvirke den kommende barnehagestrategien.

- Det møtet skal vi forberede veldig godt. Det er viktig å få fram hva vi sliter med, og samtidig synliggjøre hva vi bidrar med.

- Brytningstid

Hølleland innledet med å forklare hvordan barnehagesektoren i løpet av kort tid ble bygget ut til et av de beste og mest omfattende barnehagetilbudene i verden, som igjen har gjort at vi har en av de mest yrkesaktive befolkningene i verden, og samtidig er et av verdens mest likestilte land. Men, fortsatte han, nå er sektoren inne i en brytningstid.

- Leser dere regjeringserklæringen er det ikke slik at vi begrunner barnehage fordi det er viktig for likestilling og sysselsetting, men vi mener den står fullt og helt på egne ben som den første delen av utdanningsløpet. Og vi vet stadig mer om hvor viktig de første årene i et barns liv er, som legger grunnlaget for et barns selvfølelse, godt språk, god sosial kognitiv utvikling, motorisk utvikling, legges jo i småbarnsalderen. Tillit, mestringsfølelse, mot til å prøve nye utfordringer, det er ting barna utvikler i barnehagen, snakket han om, og fortsatte:

- Men når vi vet det vi gjør i dag, om barnehagens betydning og hvor avgjørende den er, som internasjonal forskning viser, er det et paradoks at barnehagen i dag er den delen av utdanningsløpet som har den høyeste inngangsbilletten og det laveste kompetansenivået. Når vi ser hva barnehagen faktisk betyr for barns utvikling. Det er en utvikling som denne regjeringen har bestemt seg for å gjøre noe med. Bruker vi minst på den delen av utdanningsløpet som kanskje betyr mest for barns utvikling, er det de barna som trenger barnehagen mest, som er med på å subsidiere utdanningen til de som uansett klarer seg ganske bra. At vi bruker mye ressurser sent i utdanningsløpet, og mindre tidlig, bidrar til at vi ikke utnytter muligheten til å gi alle en god start til å komme så langt de vil i livet. Det er ikke slik denne regjeringen vil styre utdanningssektoren. Vi må snu ressursbruken og øke kompetansen de første årene, og vi må redusere prisen. Da kan vi gjøre barnehagen til en fullverdig integrert del av utdanningsløpet.

Han forklarte også hvordan regjeringen, etter å ha startet prosessen med å gjøre barnehagen billigere, nå er i gang med det andre store målet i Hurdalsplattformen, nemlig å øke andelen pedagoger til 50 prosent og innføre krav om 25 prosent fagarbeidere.

- Det er ikke et mål vi har tenkt å oppnå langt der framme, men i løpet av noen få år. Og vi er på god vei.

- Skal bli mer romslig

På tross av at stort sett alle private barnehager opplever realnedgang i tilskuddene fra 2021 til 2022, ifølge beregninger gjort av PBL, var budskapet fra statssekretæren at regjeringen vil ha tilskuddene opp. Han peker på at de økte overføringene til kommunene blant annet skal øremerkes kompetanse og bemanning i barnehagene.

- Det betyr at kommunene nå i 2022 vil ha mye større rom for å kunne prioritere barnehage. For de private barnehagene vil det være en forsinket glede, siden tilskuddet beregnes to år etter. Men vårt åpenbare utgangspunkt er at vi skal øke tilskuddene til barnehagene. Det skal bli mer romslig, slik at man skal bruke mer tid på barna og å utvikle kvaliteten i barnehagen.

Hølleland medga samtidig at regjeringen må forholde seg til de mange rapportene som forteller at de private barnehagene nå har kommet i en vanskelig situasjon.

- Hver tredje private barnehage går med underskudd. Det er kanskje ikke et problem fra et år til et annet at en barnehage går med underskudd, men gjør man det over flere år, gjør det noe med muligheten til å kunne satse og investere i medarbeidere og i barnehagen, eller å bygge opp en egenkapital som gjør at man kan investere. Og vi vet at det er de enkeltstående og ideelle som har den mest sårbare økonomien, sa han, og trakk også fram konsernenes oppkjøp av enkeltstående barnehager som en av utfordringene regjeringen vil til livs.

- Jeg personlig synes det er fint at vi har noen store barnehageaktører, men vi må klare å kombinere det å ha noen store private aktører med det å ha mange små.

Hølleland snakket også om arbeidet med regjeringens barnehagestrategi, som består av hovedsatsingene inkludering, bemanning og kompetanse, og styring og finansiering. Han viste blant annet til arbeidet som er gjort, som forslagene til endringer i barnehageloven - blant annet krav om selvstendig rettssubjekt og forbud mot lån fra andre enn banken - som nylig ble vedtatt i Stortinget.

Kommunenes rolle

Men det kommer mer:

- Vi har noen utredninger, blant annet fra Velferdstjenesteutvalget og Storberget-utvalget, som kom med noen anbefalinger, i tillegg til tusenvis av høringsinnspill som supplerer og gir et bredere bilde, sier han, og fortsetter:

- Noen av de sentrale spørsmålsstillingene vi nå jobber med er kommunens rolle opp mot de private barnehagene. Skal kommunen kunne styre hele barnehagesektoren? Bør de i større grad kunne styre de private barnehagene også? Det gjelder dimensjonering, plasser, fødselskull som går opp og ned - skal kommunen ta hele ansvaret for det, eller skal de private i større grad være med på det? De er til en viss grad med på det i dag, men det er klart at det er først og fremst kommunen som har det ansvaret. Så er det det som går på koordinert opptak, om vi skal gjøre det mer samordnet, mindre relasjonsbestemt slik vi for eksempel har til høyrer utdanning.

Han påpekte at det er viktig for regjeringen at barnehagepolitikken som vedtas i kommunestyrene skal gjelde alle barnehager, ikke bare de kommunale barnehagene.

- Slik at når en kommune ønsker å gjøre en satsing på barnehage, bør det kunne gjelde alle. Har man en kommune med 75 prosent private barnehager, er egentlig den politikken innbyggerne stemmer fram i valg gjeldende for bare 25 prosent av barnehagene. Du har ikke den sammenhengen mellom de kommunale og private barnehagene. Hele den utfordringen må vi se på.

- Bekymret

Et budskap som bekymrer Hjørdis Kindem Thyholt.

Mens Hølleland viste til en utvikling med høyt tempo på oppkjøp fra konsernene, mener Thyholt det er en utvikling som allerede har snudd.

- Nå opplever vi mer en avskalling i form av at barnehager slutter. De legger ned i stedet. Noen av disse barnehagene er blant landets beste, og av de som har fått fem på foreldreundersøkelsen. Selv om vi tar med barnehagene med friluftsavdeling utgjør vår type barnehager mindre enn ti prosent, og regner vi rene gårdsbarnehager er vi under hundre. Så vi tåler ikke at veldig mange flere blir borte, da er miljøet borte. Så vi er bekymret.

Thyholt bet seg samtidig merke i at Hølleland var tydelig på at regjeringen ikke vil de store kjedene til livs, men heller trakk fram ønsket om mangfold.

- Så det var noe positivt. Samtidig begynner han å snakke om at kommunene skal styre mer enn i dag, og at foreldrene ikke skal få være med på å bestemme barnehage lenger. Det bekymrer meg. Det bekymrer meg aller mest.

- Mer demokratisk styring

Hølleland trakk også fram forslaget om å kunne bruke mer penger på barnehager i levekårsutsatte områder, og samtidig holde de dyreste barnehagene utenfor beregningen av tilskuddet til de private.

- Det er ikke slik at lik behandling av alle barnehager gir et likeverdig tilbud til alle barna, sa han.

- Men i bunnen for dette at det skal være mer demokratisk styring av barnehagene der kommunene skal ha mer å si for å styre hele barnehagesektoren, og enda mer samhandling og samarbeid mellom private og kommunale barnehager. Der har kommunene en stor jobb og gjøre. Og så skal vi styrke små privateide og ideelt drevne barnehager, sa han, og lovte at alle disse endringene vil komme i form av nye forslag til lovendringer i 2023 og 2024.

- Ambisjonen er at vi skal føre den mest offensive barnehagepolitikken som har vært i Norge og de landene vi sammenligner oss med. Men vi skal ikke gjøre noe helt nytt heller: Vi skal jo bygge på den nordiske barnehagetradisjonen som er internasjonalt anerkjent.

Søker støtte

I tillegg til faglig påfyll var det også tid for årsmøte i Nettverk for natur- og gårdsbarnehager. Et nettverk som drives utelukkende på frivillig basis.

- Et av de viktige temaene vi skal snakke om er alt det frivillige arbeidet som legges ned i nettverket. Pandemien har tæret tøft på mange barnehager. Det er mange som er syke, folk er kjempeslitne, sier hun, og forteller at de har søkt kunnskapsdepartementet om driftsstøtte til en stilling.

- Det er vel å håpe på et mirakel. Men vi håper de ser at det kan være til nytte for landet, at vi kan få krefter til også å bidra med støtte til barnehager som har lyst til å ha barna mer i naturen og til å ha mer kontakt med dyr. Får vi den stillingen betyr det at vi kan legge ned mer ressurser i det, sier Thyholt.

Powered by Labrador CMS