Det har vært innholdsrike år, med blod, svette og tårer

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Det er bare forsiden igjen før oppgaven er ferdig.

Jeg har skrevet 8681 ord i en bacheloroppgave om kommunikasjon mellom barn og barnehagelæreren i barnehagen. Jeg har mørke ringer rundt øynene og en rygg som verker. Våren har lagt et grønt slør over bjørkene utenfor, uten at jeg egentlig har rukket å snuse den inn. Jeg har sittet foran pc-en og forsøkt å skrive akademisk for å bli tatt på alvor. Jeg har formulert, omformulert, skrevet og slettet mens hybelkaninene har formert seg under trappa. Ungen lurer på om jeg har tid til å bli med på fotballkamp.

Så klart jeg vil være med på fotballkamp. Jeg må bare finne ut av den forsiden først. Hva er emnenavn og studieprogram? Det er ingen teoribøker å slå opp i for å finne svar på det.

Det er ingen spøk å ta utdanning som voksen. Det er mye som skal læres som ikke står på pensumlista. Hvordan man formaterer en oppgave. Hvordan man skriver kildehenvisninger. Hvilken trikk man skal ta. Eller hvordan man finner det lille grupperommet i P32.

Det har vært innholdsrike år, med blod, svette og tårer. Nå er jeg straks ferdig utdannet barnehagelærer. Jeg kommer definitivt til å savne å være student.

Å være under utdanning betyr langt mer enn å lære seg et fag og oppnå en grad. Å være under utdanning er å være under danning.

I løpet av disse fire årene på universitetet har det blitt skapt mye nytt grunnstoff i meg. Tankerekkene er lengre, mer komplekse og bedre forankret i teori. Jeg har lært mer om hvem jeg er og hva slags menneske jeg ønsker å være i møte med andre. Gjennom undervisning, refleksjon og oppgaver som kobler teori og praksis, har jeg utviklet kvaliteter som har blitt en del av meg.

Jeg har gått meg selv i sømmene og gjort justeringer i tråd med hvilken profesjonsutøver jeg ønsker å være. Jeg har latt det sosiokulturelle menneskesynet flytte inn. Jeg forstår nå, på et helt annet nivå enn før, hva det betyr å møte andre mennesker som subjekt.

Jeg kan si det så tydelig fordi jeg kjenner min egen reise så godt.

Jeg har vært en av dem som jobbet i barnehagen i mange år, trygg på min egen kunnskap – uten å forstå hva jeg manglet. Jeg trodde på samfunnets fortelling om effektivitet. At målet var å få lydhøre unger som tok imot beskjeder. Jeg trodde på det praktiske fremfor det relasjonelle, på det raske fremfor det langsomme arbeidet med å utvikle et menneske. Jeg trodde tid var penger og at effektivitet var det samme som kvalitet.

Jeg forstod ikke barnehagelærerens lange utdanning. Jeg forstod ikke hva det vil si å være en profesjon.

Jeg forstod ikke at relasjoner tar tid. At trygghet må bygges mellom mennesker, ofte gjennom et ukjent antall omveier. At barn ikke utvikler seg raskere fordi voksne skynder på dem.

Å være barnehagelærer krever kunnskap om barns språk, lek og utvikling. Det krever kunnskap om ledelse, etikk og menneskelige relasjoner. Det krever dømmekraft, faglighet og evnen til å forstå mennesker.

Folk smiler ofte litt skjevt når jeg forteller at jeg har utdannet meg til å bli barnehagelærer, som om det er søtt.

Det er ikke søtt å jobbe i barnehage.

Det er i barnehagen den neste generasjonen formes. Små barn formes av miljøet de vokser opp i, og det er en trygghet for samfunnet at mennesker med relevant utdanning og kompetanse har ansvar for denne oppgaven.

Det handler ikke bare om å passe barn.

Det handler om å forvalte mennesker i utvikling.

Studieprogram: Barnehagelærer

Emnenavn: Bacheloroppgave

Fotballkampen endte 4-3. Bacheloroppgaven ble levert.

LES OGSÅ:

«Tryggheten er som blåst vekk, frykten for å bli avvist har tatt over plassen»

LES OGSÅ:

«Vi er folk som sier og gjør feil, og det er ikke så himla nøye»

LES OGSÅ:

«Det er fint å blande aktiviteter som utløser følelsen av mestring, sammen med undring over omgivelsene»