DEBATT

Plikten til vurdering av norskkunnskaper i barnehagen er i ferd ved å utvikle seg til noe vi mildt sagt mener kan være en undergraving av selve arbeidet, mener barnehagelærer Igor Kaltzakorta.
Plikten til vurdering av norskkunnskaper i barnehagen er i ferd ved å utvikle seg til noe vi mildt sagt mener kan være en undergraving av selve arbeidet, mener barnehagelærer Igor Kaltzakorta.

Barnehagens språkarbeid og regjeringens politisk spill

Vi barnehagelærere opplever at barnehagens språkarbeid er i ferd med å drukne i regjeringens politisk spill, skriver artikkelforfatteren.

Publisert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Plikten til vurdering av norskkunnskaper i barnehagen er i ferd ved å utvikle seg til noe vi mildt sagt mener kan være en undergraving av selve arbeidet. Regjeringens forslag om å innføre en plikt til å vurdere norskkunnskaper via nye bestemmelser i barnehageloven, viser hvordan vi nærmer oss en usikker profesjonell grunn, preget av politisk spill.

Fagmiljøer innenfor utdanning på barnehagenivå har ropt høyt under høringen til Regjeringens ønske om nye plikter i vurdering av barnas norskkunnskaper.

Noen sterke aktører i sektoren har uttalt at forslaget vil være en innsnevring av barnehagens språkarbeid. Vi er redde for at Regjeringens intensjoner kan være et førstadium til standardiserte skjemaer i vurderingsarbeidet. Dette kan klart underminere rammeplanens intensjoner om at barnehagepersonalets vurderingsarbeid skal baseres på barnets – og barnegruppens – trivsel og allsidige utvikling. Det er derfor sentralt å bevare allsidigheten når det gjelder barns utvikling og læring. Dette gjelder også for barnas språkutvikling.

Høyt på agendaen

Bydeler fra Groruddalen er godt representert i Regjeringens høringsnotat.

Forslag til endringer i barnehageloven om plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart, og de er blant de bydelene med høyest andel skolestartere med vedtak om særskilt norskopplæring. Jeg har mange års erfaring i en av disse bydelene, og kan uttale meg med bakgrunn i min førstehåndserfaring på gulvet. Språkarbeid er noe vår bydel, og de andre bydelene i Groruddalen har høyt på agendaen.

I Høyre-styrte Oslo var TRAS-observasjonsskjema om språkutvikling, laget av Statped, en plikt for oss barnehagelærere å bruke gjennom «Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling».

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Igor Kaltzakorta er barnehagelærer i en barnehage i Groruddalen.</span>
Igor Kaltzakorta er barnehagelærer i en barnehage i Groruddalen.

Vi skulle observere alle barna fra fylte tre år uansett bakgrunn, og rapportere videre til styrer, som rapporterte videre til bydelen. Dette krevde mange timer og mye ressurser, da verktøyet forutsetter at observasjonene skal foregå i naturlige situasjoner.

Dette opplevdes som meningsløst.

Hensikten bak TRAS- observasjonsskjemaet er å bruke dette på de barna barnehagelæreren vurderer at befinner seg i språkvansker-spekteret. Denne plikten gjorde at verdifull tid gikk tapt for de barna som virkelig trengte et løft av kvalifiserte barnehagelærere. Senere, når de rød-grønne partiene overtok makten i Oslo, ble denne plikten avviklet med en ny «Oslostandard» i 2019. Den nye «Oslostandarden» betydde en lettelse av tidstyvene i barnehagen, og ga oss tid til å fokusere på de barna som vekket noe bekymring etter observasjon over tid.

Ulik språklig bakgrunn

Det nye forslaget ber barnehagene rapportere hvordan man praktisk følger plikten, og man ønsker å se en konkret plan som sørger for at barnas norskkunnskaper blir vurdert, i god tid før de starter på skolen. Her legger Regjeringen ansvaret på kommuner og barnehager. Jeg stiller følgende spørsmål: Hvor tidlig skal denne vurderingen foregå? Er det den danske modellen med obligatorisk språkvurdering som blir foretatt da barna er omkring tre år gamle, med sine respektive språkkartleggingsverktøy som er modellen?

Bydelene i Oslo som er nevnt i høringsnotatet, med høyest andel barn med særskilt norskopplæring, er bydeler med barn som har ulik språklig bakgrunn. Mange av disse barna har norsk som andre språk. Her er nemlig fagmiljøene kritiske fordi en norskvurdering i en tidlig fase kan gi et feil bilde av barnas språkkunnskaper. Vurderingsplikten gir grunn til en kartleggingsplikt dersom bekymring. Her vil direktoratet utarbeide et kartleggingsverktøy. Men, det er ikke overraskende hvordan norsk media nylig har avslørt at det er ikke er noe fagmiljø som har meldt seg til Utdanningsdirektoratets anbudsrunde. I tillegg så er det ikke bare språklige faktorer som peker på den høye statistikken i disse bydelene, men komplekse sosioøkonomiske faktorer.

Alt dette lukter politisk spill da valget er like rundt hjørnet.

Regjeringens forslag om å innføre en plikt kan ta oss videre til en usikker profesjonellgrunn, preget av politisk spill. Barnehagelærere bør få utøve sitt profesjonelle skjønn! Vi ber politikere om å åpne opp, og ikke innskrenke, det helhetlige vurderingsrommet. Dette rommet skal være i tråd med rammeplanens intensjoner med barnets og barnegruppens trivsel og allsidige utvikling som sentrale områder.

Powered by Labrador CMS