DEBATT

Toril Kalsås (innfelt) i Utdanningsforbundet Bergen og PBL-direktør Anne Lindboe er ikke enige om det er Lokal samhandlingsmodell eller Kvalitets- og mangfoldsmodellen fra Storberget-utvalgets arbeid som vil fungere best.
Toril Kalsås (innfelt) i Utdanningsforbundet Bergen og PBL-direktør Anne Lindboe er ikke enige om det er Lokal samhandlingsmodell eller Kvalitets- og mangfoldsmodellen fra Storberget-utvalgets arbeid som vil fungere best.

Svarer Anne Lindboe: – Jeg har fremdeles spørsmål

Toril Kalsås har flere spørsmål etter svaret fra PBL-direktør Anne Lindboe:

Publisert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Takk til Anne Lindboe som svarte på innlegget mitt, som barnehage.no kalte «– Flere styrere i enkeltstående barnehager omfavner PBLs markedsstyrte finansieringsmodell ukritisk». Selv om hun ikke er styrer i en liten eller enkeltstående barnehage får jeg svar på noen andre spørsmål enn de jeg stilte i innlegget.

Jeg har ingen problemer med å forstå at mange private barnehager er skeptiske til KS og kommune-Norge. Som mange har fått med seg er heller ikke Utdanningsforbundet alltid fornøyd med hvordan de opptrer som arbeidsgivere. Jeg syns Storberget-rapporten er full av ord og det tar tid å forstå det som står der. Jeg syns derfor det er viktig å debattere virkninger og forbedringer slik at finansieringen vil fungere slik at det er forutsigbarhet for eiere og at pengene kommer barna til gode i størst mulig grad.

Går med uro

Jeg kommer fra er en privat barnehage i en bydel med overkapasitet av barnehageplasser og de siste årene har vi hver vår, og delvis inn i sommeren og langt etter barnehagestart, gått med en uro for hva som skjer.

Får vi nok barn, må noen permitteres, får den faste vikaren forlenget engasjement, må vi nedbemanne deler av en stilling eller en hel stilling? Og hvordan skal vi organisere avdelingene, hvilke barn som skal bytte avdelingen henger sammen med alderen på de barna som kanskje får plass, og hvis ansatt X blir nedbemannet så må vi endre på personalsammensetningen på avdelingene og hvordan skal vi kunne forberede barn og foreldre når vi egentlig ikke vet om de skal bytte avdeling eller ikke?! Og oppå uroen må vi ha fokus på markedsføring, om vi kan finne på noe avisen kan skrive om eller som vi kan vise frem på senteret, bør vi ha plakat og hvem skal i så fall henge dem opp, kanskje brosjyre er bedre? Vi må ha fokus på å legge ting ut på facebook og instagram og helst henge produkter av barnas aktiviteter ute eller i vinduene slik at potensielle kunder kan se det hvis de er utenfor- pedagogikken skal altså overstyres av kommersielle mål om god reklame for barnehagen, ikke barns behov og medvirkning eller pedagogenes autonomi. Og vi ansatte ønsker jo at barnehagen skal overleve og slites mellom barnas behov og kvaliteten på tilbudet og behovet for å virke attraktive for nye kunder.

På grunn av disse erfaringene valgte jeg i det første innlegget å fokusere på utfordringen med at det mange steder blir lavere barnetall fremover. Jeg mener det ikke er bra for kvaliteten og det er ikke til verken barnas eller de ansattes beste at mange barnehager skal leve med den uroen det medfører å ikke vite om man får nok barn, og med det nok tilskudd, gjennom store deler av året. Jeg mener derfor det må løses på andre måter enn ved konkurranse om barna (og foreldrene).

De små mer sårbare

I tillegg oppfatter jeg at det er de små/mellomstore og enkeltstående barnehagene som er mest sårbare økonomisk og dermed tåler dårligst å ikke få barn til alle plassene sine. Derfor undret jeg meg over hva som gjør at eiere av små og mellomstore enkeltstående barnehager mener at PBL sin konkurranse-pregede løsning er bedre enn en forutsigbar plan. Lindboe skriver i svaret sitt ikke noe om hvorfor markedsmodellen passer bedre til de små og mellomstore enkeltstående barnehagene, så det lurer jeg fremdeles på.

Akkurat som Lindboe er vi i Utdanningsforbundet opptatt av forutsigbarhet for våre medlemmer. Men vi er opptatt av forutsigbarhet og trygge arbeidsplasser for alle våre medlemmer, både de i private barnehager og de i kommunale. Som det er nå er det bare de sistnevnte som kan miste jobben fordi barnehagemyndighetene ser at det er nødvendig å nedskalere tilbudet, mens ansatte i alle typer barnehager risikerer å gå med uro og uvisse for om plassene blir fylt. Vi ønsker oss derfor et system som i best mulig grad er forutsigbart og ivaretar alle. Flertallsmodellen har helt sikkert ikke alle løsningene, men jeg ser ikke at PBL-modellen heller har det.

Svarer ikke

I stedet for å svare på spørsmålet mitt kommer Anne Lindboe med en hel rekke påstander i forhold til andre deler av flertallsmodellen. Som nevnt kan jeg forstå at det er en uro at kommunene får noe mer makt over fordeling av penger, men ut fra Storberget- rapporten og de lover og normer som allerede ligger i bunn for finansiering av barnehager og kommuneøkonomien er det flere av hennes påstander som er overdrevet.

Utvalgsflertallet er tydelige på at de mener at evt innsparing skal bli i sektoren (s.188). Flertallet presiserer også at «Samtidig ønsker flertallet å sikre et likeverdig tilbud gjennom nasjonale minimumskrav som for eksempel pedagog- og bemanningsnorm, rammeplan og maksprisregulering, selv om det er inngripen i det kommunale selvstyret.» s. 153.

I tillegg vil forvaltningsloven regulere mulighetene for endring, samt at kommunenes behov for å ha private barnehager for å oppfylle sitt ansvar for å kunne tilby plasser, vil gjøre handlingsrommet deres relativt begrenset. Gjennom kommunale forskrifter og planer utarbeidet i samarbeid med de private barnehagene, blir tilskuddsordningene like forutsigbare som i dag, om ikke mer. Likevel skriver Lindboe: «Tvert imot fjerner utvalgsflertallet alle mekanismer som skal sikre forutsigbarhet og økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager. I tillegg er flertallet tydelig på at de pengene som kommunene måtte spare på å kutte i tilskuddene til private barnehager, skal de kunne bruke til hva de vil.» Jeg vil gjerne vite hva PBL trekker disse konklusjonene ut fra? Finner dere det i Storberget- rapporten er jeg interessert i å vite hvor, for jeg har ikke funnet det.

Må fungere bra

Som medlem i Utdanningsforbundet er jeg opptatt av at penger bevilget til barnehage skal brukes til barnehage og til kvalitet. Slik jeg oppfatter Samhandlingsmodellen vil den i noen grad omfordele finansiering slik at det blir mindre mulighet for de kommersielle kjedene og andre å få stor profitt, mens den gir litt bedre muligheter for de mindre, enkeltstående og ideelle å få dekket sine faktiske utgifter, og for kommuner og eiere å kunne gi og få ekstra finansiering til kvalitetshevende tiltak, f.eks økt bemanning.

Som beskrevet i dette og forrige innlegg ser jeg ikke hvordan Samhandlingsmodellen gjør arbeidsplassene i barnehagene mindre trygge enn dagens system og heller ikke hvordan PBL-modellen gjør dem tryggere. Det betyr ikke at Samhandlingsmodellen er bra nok, f.eks mener jeg det må være mekanismer som faktisk sikrer at kommunene har barnehagefaglig kompetanse i administrasjonen.

Jeg håper at debatten og høringen vil være med på å identifisere svakhetene og dermed gjøre det mulig å tette dem. Det er et pirkete arbeid, men jeg håper at flere eiere og andre parter setter seg inn i rapporten for å trekke ut det som er positivt og det som er svakheter slik at vi kan få en finansieringsmodell som vil fungerer bra, der finansieringen er forutsigbar og pengene går til kvalitet i barnehagene til beste for barn og ansatte.

PS: Jeg presiserer at jeg er organisasjonstillitsvalgt i Utdanningsforbundet Bergen.

Powered by Labrador CMS