– En modell for kommunene, ikke for økt kvalitet

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Jeg betviler ikke at Utdanningsforbundet har hatt gode intensjoner med sin deltakelse i Storberget-utvalget.

Men som daglig leder i Stiftelsen Kanvas, Robert Ullmann, uttalte under et seminar i Arendalsuka nylig: «Det er veldig vanskelig for oss å lese oss til at flertallet i Storberget-utvalget har kommet frem til en løsning som bygger mer kvalitet inn i vår sektor.»

Tvert imot fjerner utvalgsflertallet alle mekanismer som skal sikre forutsigbarhet og økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager. I tillegg er flertallet tydelig på at de pengene som kommunene måtte spare på å kutte i tilskuddene til private barnehager, skal de kunne bruke til hva de vil.

I et innlegg på barnehage.no gir organisasjonstillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Toril Kalsås, en rosenrød fremstilling av hvordan dialog mellom kommunene og de private barnehagene vil ivareta alles interesser.

Det hun unnlater å nevne, er at utvalgsflertallets forslag er innrettet slik at kommunen alltid har det siste ordet. Med andre ord – dette kan gå bra, men bare hvis kommunen vil.

Det er trist at Utdanningsforbundet på den måten er villig til å gamble med tilbudet til barna og forutsigbarheten til 47.000 ansatte i private barnehager, i håp om at noen kanskje skal kunne oppnå noen særfordeler.

Når Kalsås i tillegg hevder at ledere i private barnehager har vært «ukritiske» når de i stedet går inn for Kvalitets- og mangfoldsmodellen til PBL, kan spørsmålet like gjerne sendes i retur.

Hennes fremstilling av den KS-initierte flertallsmodellen, vitner om en blind tillit til at kommunene vet best og aldri lar hensynet til egne budsjetter utfordre mangfoldet og kvaliteten i barnehagesektoren.

Det er ikke den erfaringen vi har. Vi opplever ikke sjelden at kommuner utfordrer regelverket for tilskuddsberegning i det som ser ut som forsøk på å holde tilskudd til private barnehager lave. Hvert år avdekker PBL feil i tilskuddsberegningen til om lag halvparten av kommunene. I de fleste tilfellene gjør kommunene feil som gir barnehagene lavere tilskudd enn de har rettmessig krav på.

Derfor er det ikke rart at ledere og eiere i private barnehager er kritisk til en finansieringsmodell som:

1. Fjerner de nasjonale mekanismene for økonomisk likeverdig behandling av barnehager uavhengig av eierskap, og i stedet overlater mer til kommunalt skjønn.
2. Gir kommunene rett til å legge ned barnehageplasser (og i praksis arbeidsplasser) i private barnehager, for å fylle plasser i kommunale barnehager uten nok søkere.
3. Gir kommunene rett til å stoppe tilskudd til én privat barnehage, for i stedet å gi tilskudd til en annen.
4. Gir kommunene rett til å tidsbegrense tilskudd til private barnehager, slik at foreldre, ansatte og eiere ikke kan vite hvor lenge barnehagen deres får eksistere.
5. Trekker inn mange hundre millioner kroner i pensjonstilskudd fra en sektor der allerede én av tre går med underskudd, uten å analysere treffsikkerheten i finansieringssystemet som helhet.

I årene etter barnehageforliket har kommunale og private barnehager sammen bidratt til en velferdsreform mer vellykket enn de aller fleste. Selv om demografiske endringer fortsatt vil gi noen nyetableringer, er sektoren i praksis utbygd. I årene som kommer vil det aller meste handle om å utvikle enda høyere og jevnere kvalitet, til barnas beste.

Skal vi lykkes med det, kan vi ikke innføre et system som setter forutsigbarheten for barn, ansatte og eiere i halvparten av landets barnehager på spill.

Da må vi i stedet ha en finansieringsordning som sikrer alle barn et likeverdig barnehagetilbud, uavhengig av hvilken side av kommunegrensen de bor.

Les også:

– Flere styrere i enkeltstående barnehager omfavner PBLs markedsstyrte finansieringsmodell ukritisk