Fra «dusjsanger» til et viktig forbilde

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

De fleste av oss synger uanstrengt når vi er alene, i dusjen, i bilen eller sammen med musikk på øret. Men når vi blir bedt om å synge foran andre, holder mange tilbake. Stemmen blir lav, blikket søker gulvet, og barna ser en voksen som nøler. Dette handler om noe så grunnleggende som stemmeskam.

I barnehagen kan dette få store konsekvenser. Når voksne holder tilbake stemmen sin, mister barna viktige rollemodeller. Samtidig går de glipp av muligheten til å erfare fellesskap, oppdage språkglede og ta del i den kulturarven sangen bærer med seg.

Sang som språkverktøy

Forskning viser at musikkaktiviteter har direkte innvirkning på barns språkutvikling. Kulset (2015) viser til en studie som dokumenterer hvordan barn som deltar i musikkaktiviteter utvikler økt evne til å oppfatte og produsere språklyder. Hun fremhever også at enkelte barn kan synge hele setninger før de mestrer mer enn to ord i samtale.

Dette samsvarer med funnene til Peretz, Vuvan, Lagrois & Armony (2015), som beskriver hvordan sang og språk deler nevrologiske prosesser. Der språkproduksjonen kan møte hindringer i hjernen, kan musikk fungere som en snarvei. Sangen blir dermed aktiviteten, og språklæringen en positiv bieffekt. Sangens betydning stopper likevel ikke ved selve språkutviklingen. Den har også en sosial dimensjon som kan legge til rette for økt deltakelse i lek og fellesskap.

Sang som inngang til fellesskapet

Kulset (2015) introduserer begrepet det doble dilemma: For å lære språk må barnet få innpass i leken, men for å få innpass i leken må barnet kunne språket. Dette dilemmaet kan brytes gjennom sang.

Barn forstår raskt at sanger har faste mønstre, og kan derfor delta selv med begrenset språklig kompetanse. I en barnehagehverdag hvor mange barn har ulik språkbakgrunn, kan sang fungere som en bro til fellesskapet. Den gir en felles ramme, skaper inkludering og legger grunnlag for vennskap.

Fellesskap og emosjonell verdi

Musikk påvirker hjernen på områder knyttet til belønning, mestring og sosial tilhørighet (Kulset, 2015). Når vi synger sammen, oppstår en sterk opplevelse av fellesskap. Dette gjelder ikke bare barna, men også voksne som deltar.

For foreldre og barnehageansatte betyr det at egen stemme ikke bare er et pedagogisk redskap, men også et sosialt og emosjonelt bidrag. Å synge sammen med barna bygger relasjoner, skaper trygghet og gir minner som varer.

Vårt ansvar som rollemodeller

Foreldre og ansatte i barnehagen er blant barnas viktigste rollemodeller. Når vi synger med trygghet og glede, formidler vi at det er verdifullt å bruke stemmen. Når vi våger å legge bort stemmeskam, gir vi barna rom til å gjøre det samme.

Sangen blir på denne måten både kulturarv og inkluderingsverktøy. Den styrker språkutvikling, senker terskelen for fellesskap og bidrar til at barn tør å uttrykke seg.

Fellesskap og glede

Sang handler ikke om å prestere. Det handler om å dele. Når vi tør å synge, uansett hvor rent eller skjevt det klinger, viser vi barna at stemmen er et verktøy for fellesskap og glede.

I en tid hvor vi stadig snakker om språk, inkludering og fellesskap i barnehagen, har vi et enkelt virkemiddel rett foran oss: Vår egen stemme. Ved å bruke den kan vi åpne dører, styrke barns utvikling og skape minner som varer.

Så neste gang du nøler i bilen eller i samlingsstunden i barnehagen, syng. For barnas skyld, men også for din egen.