Barnehagen må speile samfunnet

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

I vår barnehage er jeg stolt av at fem av 16 ansatte er menn. Det er rundt 20 prosent mer enn snittet ellers i landet. Samtidig har vi bare seks prosent ansatte med minoritetsbakgrunn, mens det nasjonale snittet ligger på elleve prosent. Dette er for lavt, både hos oss og nasjonalt. Poenget er ikke at menn eller minoriteter er bedre ansatte, men at jeg har sett hvordan barn får en enda mer mangfoldig hverdag når de møter voksne med ulike bakgrunner. Målet mitt er en personalgruppe i utvikling og bevegelse der erfaringer, perspektiver og kulturer møtes. Slik tenker jeg at hele sektoren bør være.

For mange barn er barnehagen det første virkelige møtet med samfunnet. Rammeplanen sier at vi skal fremme demokrati og likestilling og stå opp mot diskriminering. Det er vanskelig å gi barna et realistisk bilde av et mangfoldig samfunn hvis de bare møter voksne som ligner på hverandre. Både forskning og egne erfaringer viser at barn blomstrer når de får voksne rundt seg som er ulike i bakgrunn og væremåte. Det handler ikke bare om kjønn, men også om språk, kultur og livserfaring.

Studier viser at en personalgruppe med både kvinner og menn gir flere typer lek, aktivitet og rollemodeller, og at menn blir værende lenger når de ikke er alene. Dette er først og fremst et spørsmål om arbeidsmiljø og gjelder like mye for etnisk og språklig mangfold. Det handler ikke om at et kjønn eller en minoritet er bedre, men om at mangfold gir kvalitet. Jeg ser på mangfold som en del av selve kvalitetsarbeidet vårt, ikke som et tillegg. Det gir barna flere måter å være barn på og flere voksne de kan speile seg i. For oss ansatte gir det et bredere fellesskap og masse læring på tvers.

Jeg vil ikke at en søknad med et annerledes navn eller gebrokkent skriftspråk skal havne nederst i bunken. Når barnehagen rekrutterer fra hele befolkningen, får vi tilgang til et bredere felt med kompetanse. Barn møter menn og kvinner i ulike roller og gutter og jenter ser at alle kan velge yrke uavhengig av kjønn og bakgrunn.

Min erfaring er at dette lønner seg. Barna får flere rollemodeller, foreldre opplever en barnehage som speiler samfunnet, og personalet får et arbeidsmiljø preget av variasjon og flere perspektiver. Hvis vi mener alvor med demokrati, likestilling og et trygt oppvekstmiljø må vi også tørre å se på hvem vi rekrutterer. Vi skal speile samfunnet, i både språk, kultur og kjønn, og samfunnet består av mer enn de gamle forestillingene om «barnehagetanter» som leser slitte bøker om Albert Åberg.