Når kvalitetssystemer møter praksisfeltet

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Ambisjonen er både tydelig og riktig: Å styrke kvalitet gjennom medvirkning, felles språk og praksisnær vurdering. Samtidig vet alle som arbeider med ledelse og utvikling i barnehagen, at kvalitetssystemer ikke skaper kvalitet av seg selv. Kvalitetsarbeid må ledes i møte med mennesker, relasjoner og hverdagspraksis.

Forskningsbasert studie

Jeg har nylig gjennomført en forskningsbasert studie der jeg har undersøkt hvordan assistenter og fagarbeidere som har vært med i forskningsprosjektet KUMBA erfarer intern og ekstern vurdering av praksis. Dette er den største ansattgruppen i barnehagen, og den som tilbringer mest tid sammen med barna. Erfaringene deres gir viktige signaler til oss som skal lede kvalitetsarbeidet fremover.

Noe av det mest interessante i studien er hvordan mange opplevde kvalitetsindikatorene som gjenkjennelige og relevante. Flere beskrev at spørsmålene gjorde noe med dem. En informant sa det slik:

«Altså, du får en tankevekker på det da, at du tenker på hvordan du er i forhold til de ulike måla. Det er sånn som jeg sa at du speiler deg tilbake når du ser, kanskje du må bli litt bedre lissom. Det er det jeg føler i hvert fall, at man speiler seg i spørsmålene.

Her ligger etter mitt syn en av KUMBAs store styrker. Når vurderingskriterier gir språk til praksis, kan de fungere som et speil. Ikke for å vurdere ansatte, men for å synliggjøre handlinger, relasjoner og valg man tar i hverdagen. Informanter uttrykte det slik:

«Når du leser rammeplanen så tenker du annerledes. Men når du får spørsmål med forklaring så tenker du å ja, kanskje sånn ja.»

«Når du får spørsmålet, så ser du under at oj, er det sånn det skal være ja. Du får noen tanker om, oj er det sånn jeg er liksom.»

Individuelle utviklingsløp

Dette er ikke store systemendringer. Det er små, personlige refleksjoner. Men ofte er det nettopp dette som setter personlig utvikling i gang.

Studien viser også at assistenter setter stor pris på det kollektive læringsarbeidet KUMBA legger opp til. Samtaler, felles refleksjon og det å lære av hverandre oppleves som positivt. Samtidig ble jeg særlig oppmerksom på betydningen av de individuelle refleksjonene. Mange beskrev hvordan vurderingsarbeidet først traff dem personlig før det ble delt i fellesskapet.

Kollektive kompetansetiltak er nødvendige, men ikke alltid tilstrekkelige. Skal vi lykkes med både kvalitet og stabilitet i sektoren, må vi også gi rom for individuelle utviklingsløp og personlige målsettinger. Dette som anerkjennelse av at mennesker er forskjellige og utvikler seg forskjellig. Opplevelsen av personlig mestring og utvikling er avgjørende for mange for å bli værende i yrket.

Erfaringene fra KUMBA har også overføringsverdi utover barnehagesektoren. Skole og helsetjenester står i mange av de samme spenningsfeltene mellom styring, faglighet og relasjoner. KUMBA representerer et kvalitetssystem som tar dette på alvor og derfor er interessant også i et bredere perspektiv.

En reell mulighet

Når KUMBA nå skal testes ut nasjonalt, gir det oss en reell mulighet. Ikke bare til å etablere felles rammer, men til å styrke faglig trygghet, profesjonell stolthet og relasjoner i barnehagen. For å lykkes må vi bruke systemet klokt med tydelig ledelse, tillit og rom for både kollektiv og individuell utvikling. Erfaringer tilsier at der vurderingsarbeidet var godt forklart, forankret og fulgt opp, ble KUMBA opplevd som støtte for læring. Der vurdering kom i tillegg til mange andre tiltak, uten tydelig sammenheng, ble effekten svakere. Ikke fordi kvalitetssystemet var feil, men fordi rammene rundt det var uklare.

Kvalitet i barnehagen skapes ikke i skjemaer alene. Men brukt riktig kan KUMBA støtte gode relasjoner, reflektert praksis og ansatte som kjenner at de utvikler seg, sammen og hver for seg. En fagarbeider sa det slik:

«Vi lærer av hverandre og gjør ting sammen når vi skal lære noe nytt. Andre ser ting som jeg ikke ser.»

Betydningen av tilbakemeldinger synliggjør også et spenningsfelt som fort blir oversett i kvalitetsarbeid. Assistentene uttrykte et tydelig ønske om mer direkte og konkrete tilbakemeldinger på egen praksis. Flere opplevde at tilbakemeldingene som ble gitt, var for generelle til å gi reell læring.

Paradoks i kvalitetsarbeidet

Samtidig ble det uttrykt en usikkerhet knyttet til hvem som faktisk våger å gi tydelige tilbakemeldinger. Noen assistenter ga uttrykk for at pedagogene kunne være for forsiktige av hensyn til relasjoner og trygghet i personalgruppen. En ansatt sa det slik:

«Av og til så trenger jeg den tilbakemeldinga, både for å kunne vokse og for å kunne utvikle meg. Vi vokser liksom ikke om vi ikke får den tilbakemeldinga da. Av og til så trenger man en liten push, dette gjorde du bra, dette gjorde du ikke så bra. Og rent personlig så kunne jeg tenke meg at man gjerne ble kalt inn. Så lenge det blir levert på en bra måte, så skal det gå fint å få en litt negativ tilbakemelding.»

Dette peker på et viktig paradoks i kvalitetsarbeidet. For det som er nødvendig for læring, kan samtidig oppleves som sårbart. Dersom KUMBA skal fungere som et kompetanseutviklende verktøy, må det legges til rette for en tilbakemeldingskultur der ærlighet og trygghet ikke settes opp som motsetninger.

Når KUMBA nå testes ut nasjonalt, bør det først og fremst forstås som et kompetanseutviklingsverktøy og ikke bare som et kvalitetssystem. Erfaringene fra studien viser at vurderingene kan gi ansatte et språk for egen praksis, åpne for refleksjon og bidra til både faglig trygghet og personlig utvikling. Slik kan KUMBA påvirke barnehagekvalitet i hverdagspraksis, i relasjoner og i møtet mellom barn og voksne.

Ikke en øvelse i å trå forsiktig

Kvaliteten i barnehagen formes av menneskene som jobber der. Når assistenter og fagarbeidere får mulighet til både kollektiv læring og individuelle utviklingsløp, styrkes ikke bare kompetansen deres, men også motivasjon og stabilitet i sektoren. Det har direkte betydning for barnehagekvalitet over tid.

Samtidig viser erfaringene at KUMBA ikke virker uavhengig av ledelse. Systemet får først betydning når de som skal bruke det finner mening, opplever tillit og rommer ærlige og konkrete tilbakemeldinger. Man må sørge for at vurdering blir redskap for læring og ikke en øvelse i trå forsiktig.

Brukt klokt kan KUMBA bidra til mer enn dokumentasjon og struktur. Det kan bli et verktøy som styrker profesjonell dømmekraft, relasjoner og kompetanse i hele personalgruppen. Nettopp derfor representerer KUMBA en reell mulighet for kvalitetsutvikling i barnehagen dersom vi tar systemet og menneskene som skal bruke det på alvor.

Kronikken springer ut av masteroppgaven Intern og ekstern vurdering av barnehagepraksis -en kilde til kompetanseutvikling?

LES OGSÅ:

Skal teste ut nytt kvalitetsverktøy for barnehager

LES OGSÅ:

«Det er ikke hverdagskost å være på en så stor arena der alle er opptatt av barnehage»