Rapporten fra Lillevold & Partners viser at dagens pensjonsordninger i de aller fleste tilfeller gir bedre utbetalinger for ansatte i PBL-barnehager enn ansatte i kommunale barnehager.

Fersk rapport: PBL-pensjon bedre enn KS-pensjon

– Dette viser igjen at vi har en sektor som har svært ryddige lønns- og arbeidsvilkår. Vi har visst dette lenge. Men når noen prøver å skape et annet bilde, må vi bare legge fakta på bordet.

Publisert Sist oppdatert

Det sier administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL (Private barnehagers landsforbund).

En fersk rapport viser at pensjonsutbetalingene med dagens ordninger er bedre for de aller fleste som jobber i PBL-barnehager enn kommunale barnehager.

Rapporten er utarbeidet av aktuarfirmaet Lillevold & Partners på oppdrag av PBL.

Snitt: 12.790 kroner i forskjell

I rapporten har pensjonsekspertene sammenlignet utbetalt pensjon for assistenter, fagarbeidere, pedagogiske ledere og styrere født i 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990 som jobber under KS-tariff og PBL-tariff. I regnestykkene er det tatt høyde for at folk enten jobber i 100 eller 50 prosent stillinger.

Totalt har dette gitt 40 eksempel-ansatte. 36 av disse får etter dagens ordning mer utbetalt i pensjon dersom de jobber i en PBL-barnehage enn om de jobber i en kommunal barnehage.

Dem som kommer best ut med dagens PBL-pensjon, vil etter dagens ordning kunne få 34.438 mer utbetalt med PBL-tariff enn med KS-tariff. I snitt vil hver av disse 40 eksempelmedarbeiderne – med dagens ordninger – få utbetalt 12.790 kroner mer i året når de går av med pensjon fra en PBL-barnehage enn fra en kommunal barnehage.

Se alle tallene i tabellen nederst i artikkelen.

–  Direkte utidig

Arild M. Olsen er ikke overrasket over at PBL-barnehager kommer godt ut.

– Vi var klar over at pensjonsordningen vår gir bedre utbetaling enn KS-ordningen. Men at det var så store forskjeller som rapporten viser, var vi ærlig talt ikke klar over, sier Olsen.

Han sier at tallene bør være en tankevekker i den pågående debatten om barnehagesektorens framtid.

– Når politikere på venstresiden bruker pensjonsvilkår som et argument mot private barnehager, er det direkte utidig, sier Arild M. Olsen

Han peker på at sektoren har svært ryddige vilkår. Og at dette burde være kjent for mange av dem som uttaler seg om disse spørsmålene i offentligheten.

– Noen av dem som hevder at de private barnehagene har dårligere pensjon enn de kommunale, vet at det det er feil, men likevel gjentar de dette budskapet gang etter gang, sier Olsen og legger til at den usikkerheten slike diskusjoner gir bare skaper unøvendig usikkerhet i sektoren.

– Det er ingen tjent med. Nå må vi heller stå sammen og bruke alle krefter på å utvikle denne sektoren videre, sier Arild M. Olsen.

Ikke bærekraftig

Rapporten ble delvis bestilt for å dokumentere det PBL oppfatter som feilaktig informasjon om pensjon i private barnehager. En annen grunn er å synliggjøre at dette er en situasjon som over tid ikke er bærekraftig.

–  Vi er innforstått med at vi over tid ikke kan ha en pensjon som er bedre enn det kommunene har. Da vil etter hvert kostnadene til pensjon bli så høye at pengene som skal komme barna til gode ikke lenger gjør det, sier Arild M. Olsen.

Han har ingen tro på at norske kommuner over tid vil betale for bedre pensjoner til privat ansatte enn til sine egne sier at en utjevning derfor vil tvinge seg fram.

Forklares med levealdersjustering

Aktuar Dag Svege i Lillevold & Partners sier til barnehage.no at forskjellene som har oppstått langt på vei skyldes at det er levealdersjustering i KS-pensjonen, mens PBL-ordningen så langt ikke har fått noen levealdersjustering.

– Så lenge det ikke er noen levealdersjustering i de private barnehagene, så er ordningen i PBL-tariffen veldig gunstig, sier Dag Svege.

Levealdersjusteringen innebærer kort fortalt at pensjonen blir smurt litt tynnere ut over brødskiva ettersom den er forventet å skulle utbetales over flere år enn før.

Svege tror det over tid sannsynligvis vil bli en levealdersjustering også for ansatte i de private barnehagene. Hvilken form denne får, vil bestemme hvor høye pensjonsutbetalingene blir i framtiden.

Forutsetter arbeid til 67

Han understreker at regneeksemplene forutsetter at arbeidstakerne står i jobb fram til fylte 67 år og ser dermed bort fra om arbeidstakere går av med AFP eller blir uføre.

«Dersom man slutter eller blir ufør, vil oppsatt alderspensjon være sikret G-regulering i KS, mens regulering i PBL er betinget av avkastningsoverskudd i forhold til beregningsrenten. Normalt vil de to ulike regimene for pensjonsregulering gi høyere regulering i KS enn i PBL for uføre og fratrådte», heter det i notatet som Lillevold & Partners har utarbeidet.

Overfor barnehage.no forklarer Dag Svege at forskjellen på utbetalinger ofte vil variere med hvor tidlig man går ut av arbeidslivet.

– Den offentlige AFPen har i dag en førtidspensjon som gjør at du får samme pensjon fra 67 år uansett når du går av. En privat AFP er nøytral i forhold til når du tar den ut. Hvis du tar den ut tidlig, får du mindre enn hvis du venter. Men PBL har en ordning som skal tilsvare den offentlige AFPen. Dermed skal det i dag ikke være noen forskjell på PBL og offentlige barnehager når det gjelder AFP, sier Svege.

Bestilt av PBL

– Rapporten er bestilt av PBL. Vil noen kunne stemple dette som et bestillingsverk farget av hvilke resultater oppdragsgiveren ønsker å få fram?

– Vi er i utgangspunktet nøytrale, og vi har ikke noen fordel av at resultatene peker den ene eller den andre veien. Og det er heller ikke noen føringer i oppdraget som skulle tilsi at tallene ikke gir et riktig bilde av realitetene, sier Dag Svege.

PBL-direktør Arild M. Olsen sier dette:

– Vi har brukt ett av de fremste miljøene på pensjon i Norge til å gjøre jobben. Hvis noen finner noen feil her, må de påpeke det. I den grad noen ikke finner feil, men likevel nekter å akseptere innholdet, er det fordi de gjør dette til et ideologisk – og ikke faktabasert spørsmål.

SV: – Interessant notat

SV er blant partiene som har hevdet at mange private barnehager tjener penger på bekostning av de ansattes lønns- og pensjonsvilkår.

I et debattinnlegg publisert i vol.no fra juli i år skrev partileder Audun Lysbakken og partiets 1. kandidat i Nordland, Mona Fagerås, følgende:

«Kommersielle barnehager tjener altså penger på å kutte i pensjonen til de ansatte. SV mener det er feil at de ansatte skal fratas pensjonen for å sikre utbytte til velferdsprofitører.»

I stortingsdebatten om profittfrie barnehager i mai, sa SVs nestleder Kirsti Bergstø følgende:

«Når vi samtidig ser at mange barnehager har for lav bemanning, at lønn og arbeidsvilkår for ansatte ofte er dårligere enn i de offentlige barnehagene så er det grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved om barnehageloven godt nok sikrer at offentlige tilskudd og foreldrebetaling blir brukt til det de skal.»

Ifølge Siri Gjørtz, kommunikasjonssjef i SV, har verken Kirsti Bergstø eller noen andre i partiledelsen tid til å la seg intervjue om pensjonsrapporten fra Lillevold & Partners.

I en e-post har barnehage.no fått følgende uttalelse fra Kirsti Bergstø:

«Dette er et interessant notat, som vi vil se nærmere på. Samtidig er dette en teoretisk beregning basert på en eksisterende ordning, og ikke oversikt over faktisk sluttresultat for de ansatte. Så vidt jeg har forstått er det enighet blant partene i PBL-området om at det vil bli endringer, blant annet med tilpasning til pensjonsreformen. En må se på faktisk lønnsnivå og alderssammensetning blant de ansatte for å få et helhetlig bilde.»

 

 

Det er heller ikke noe som tyder på at lønnsnivået er lavere blant barnehageansatte i PBL-området enn i KS-området. Det viser oversikten PBL har publisert på nettstedet enbedrebarnehage.no. 

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Powered by Labrador CMS