KRONIKK

«Som barnehagelærerutdanner møter jeg dem ganske ofte: Studenter med øyne, som er bekymret og ivrige på samme tid» skriver Lisa Annika Brandt.

En julerefleksjon: Vanskelige livssituasjoner, skjønnlitteratur og barnehagelæreren

«Hva skal du gjøre når du som profesjonsutøver møter barn som Ronja? Der juletiden bare har vært en stor tåke, fordi alkoholforbruket er skutt i været – samtidig med at det har vært klem, kjælenavn, spagetti og pakker under juletreet også?» skriver innleggsforfatteren.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Som barnehagelærerutdanner møter jeg dem ganske ofte: Studenter med øyne, som er bekymret og ivrige på samme tid. De etterspør mer viten om barn i vanskelige livssituasjoner.

Hva gjør man? Hvordan gjør man? Hvem gjør hva?

Som utdanningsinstitusjon kan vi sikkert alltid bli bedre til å «kle på» studentene med tanke på det praktiske og teoretiske. Men uansett hvor mye en forbereder seg, så vil jeg hevde at det er vanskelig å forberede seg på det mellommenneskelige i møtet med disse barna.

Skjønnlitteraturens potensiale

Jeg har en særinteresse for barns litteraturopplevelser, og viser her gjerne til Ruth Stokkes omtale av leseopplevelser som simulert livserfaring (Stokke, 2022). Dette er også et fenomen Rita Felski (2008) er inne på, når hun skriver om lesing som kilde til empatiske opplevelser. I all sin enkelthet peker disse perspektiver på det potensialet bøker har for å øke leserens forståelse for seg selv og andre.

Dypest sett er vi her inne på danning, i hvert fall om en følger Hegels kobling til danningen av en selvbevissthet: «For det første maa den stræbe efter at ophæve det andet selvstændige Væsen for derigennem at opnaa Visheden om sig selv som Væsen. For det andet er den hermed ved at ophæve sig selv, for den er selv den anden.» (Hegel, 1807, i Hartnack & Sløk, 1991, s. 199).

Alt dette gjelder vel ikke bare barn – dette er også noe som voksne kan ha godt av. Spesielt oss som jobber med mennesker.

«Stargate – en julefortelling»

Jeg ønsker å eksemplifisere dette ved å fremheve en roman ved navn Stargate – en julefortelling. Den er skrevet av Ingvild H. Rishøi og utgitt i 2021. Boken er skrevet ut fra et genuint barneperspektiv, og leseren møter søskenparet Ronja og Melissa, som bor med sin alkoholavhengige far. I boken skildrer Ronja både sin kjærlighet for og fortvilelse over sin far – nyansene i tilværelsen blottlegges.

«Men jeg kan ikke ikke håpe. Det er sånn hjernen min er. Da håper jeg at noen knuser hele Stargate, og stenger alle ølkraner i verden, men det skjer aldri, det renner alltid øl ut et eller annet sted, og jeg ble svart i hodet. Jeg hadde ingenting å si. Det bare fortsetter og fortsetter. Jeg bare tenker og tenker og tenker, og så kommer natta, for den kommer alltid. Det var natta til første desember. Jeg lå stille på armen til søstera mi.» (Rishøi, 2021, s. 33)

Ambivalensen har ikke stor plass i forskningen. Den kan vise oss at «alkoholfamilien som oftest vil være belastet og dysfunktionel i mere eller mindre grad, karakteriseret ved benægtelse, isolation, begrænset emotionelt rum, uforudsigelighed og bifasisk fungeren, manglende eller forstyrret lederskab, uansvarlighed og forsømmelse, fysiske, psykiske og/eller seksuelle overgreb samt et generelt højere konfliktniveau» ( Lindgaard, 2008, s. 35) eller at barn med rusavhengige foreldre kan utvikle en utrygg tilknytning (Amundsen & Melkeraaen, 2015, s. 23). Dette er viktig viten. Men barn som Ronja er mer enn en case.

Ikke bare problematisk

For hva skal du gjøre når du som profesjonsutøver møter barn som Ronja? Der alkoholismen er del av hverdagen, og kjærligheten til forelderen er stor? Der juletiden bare har vært en stor tåke, fordi alkoholforbruket er skutt i været – samtidig med at det har vært klem, kjælenavn, spagetti og pakker under juletreet også?

«Han kalte oss Stjerne og Månen og Makaronien og Melisen. Han kalte oss Ronja Røverdatter og Melissa Moonlight, han kom inn døra og sa: - Hvor er min Røverdatter og mitt Måneskinn? – Her, sa vi da. – Vi sitter bare her og spiser Havefras.» (Rishøi, 2021, s. 17)

Boken Stargate – en julefortelling har ikke noe svar på hvordan du skal gjøre. Men jeg har troen på at den kan skape noe inni deg som profesjonsutøver og medmenneske. Et sted, som muligens kan romme mer i møtet med barn som Ronja, enn det problematiske og løsningsfokuserte. Kanskje du kan bruke et par timer i juleferien på den. For det er vel det julen handler om – medmenneskelighet.

Litteratur

  • Amundsen, J. E. & Melkeraeen (2015). Barn i rusbelastede familie – Erfaringer fra praktisk pårørendearbeid. Kommuneforlaget.
  • Felski, R. (2008). Uses of literature. Blackwell Publishing.
  • Hartnack, J. & Sløk, J. (Red.) (1991). Hegel. Tano.
  • Lindgaard, H. (2008). Familier med alkoholproblemer og deres børn - en sammenfatning (Arbejdsnotat). TUBA. https://tuba.dk/wp-content/uploads/2019/08/rapport_af_helle_lindgaard_-april08.pdf
  • Rishøi, I.H. (2021). Stargate – en julefortelling. Gyldendal.
  • Stokke, R.S. (2022). Å møte andres livsverdener i litteraturen. I R.S. Stokke & E.S. Tønnesen (Red.). Møte med barnelitteratur – Introduksjon for lærere (2. Udg., s. 247 – 266). Universitetsforlaget.
Powered by Labrador CMS