DEBATT

«Smittevern i barnehager og skoler: Er det trygt å gå på jobb?»

Er det virkelig trygt å være på jobb i barnehage og skole nå som smitten øker så mye, lurer artikkelforfatteren på.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Vi opplever nå at Covid 19 smitten i Norge øker dag for dag. Hver eneste dag de siste ukene har de nasjonale smittetallene blitt høyere og høyere.

På TV 2-nyhetene 3. november ble det meldt om smitte i alle fylker i Norge, og at smittesituasjonen er alvorlig. Vi vet at det nå er smitte i mange barnehager og skoler landet rundt, og elever og lærere blir satt i karantene. Det viser seg at det er både ansatte og barn som er smittet, også barn helt ned i barnehagealder.

I dag la regjeringen frem nye og strengere restriksjoner. Barnehager og skoler i Norge er i dag på gult smittenivå, selv om det mange steder i landet er veldig høy smitte.

Som barnehageansatt og gift med en lærer føler jeg dette på kroppen hver dag. Hvor er smittevernet for barnehageansatte og lærere blitt av?

Regjeringen oppfordrer til hjemmekontor for så mange som mulig, men det er en umulighet for vår del. Vi må stå i dette og takle det hver eneste dag. Vi kan verken bruke munnbind eller skjule oss bak pleksiglass.

Oppfordringen er å ha færrest mulig nærkontakter, men i løpet av en dag i barnehagen eller en skoledag er en jo i kontakt med ganske mange. Selv om vi som voksne til en viss grad klarer å holde avstand til hverandre, så er det en umulighet i jobben min sammen med barna.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Wenche Soltveit er barnehagelærer.</span>
Wenche Soltveit er barnehagelærer.

Barna skal selvsagt ha den nærheten de har behov for og krav på. De skal trøstes og byttes bleier på. De har behov for en hånd å holde i, få hjelp til påkledningen, åpne matbokser og flasker. Listen er lang, og ingenting av dette kan løses med en meters avstand.

Alt dette gjør vi med glede, for det er en del av jobben vår. Men prisen er høy å betale. For min egen del betyr det at jeg er redd for å besøke mine foreldre som er 84 og 85 år gamle.

Min mor er på sykehjem, tenk hvis jeg tar smitten med inn der?

Min far bor hjemme, men har helseutfordringer. Tenk hvis jeg smitter han?

Dette er tanker som daglig går gjennom hodet. Det sosiale livet med venner og aktiviteter er for lengst satt på vent til bedre tider.

Arbeidspresset i barnehager og skoler er på smertepunktet nå. Beskjeden fra myndighetene er at en skal holde seg hjemme ved den minste mistanke om sykdom, og jeg forstår at det må være slik. Men slik situasjonen er nå, øker fraværet i barnehager og skoler for hver dag som går.

Guri Melby sier at det SKAL settes inn vikarer ved sykdom, men som kjent vokser ikke vikarer på trær. Dessuten: Også vikarer kan bli syke. Kunnskapsministeren sier videre at det er trygt å være i barnehage og skole.

Er det virkelig trygt nå som smitten øker så mye?

Jeg har forståelse for at åpne skoler og barnehager er viktig for å holde Norge i gang, men hvem må betale den prisen?

Powered by Labrador CMS