Oslo om regelendringene: – Bør utformes på en annen måte
Det var Oslo som pekte på behovet for å endre reglene, men kommunen ønsker primært en annen løsning enn den Kunnskapsdepartementet har foreslått.
– Vi mener vårt forslag til regulering vil være bedre både
for kommunene og de private barnehagene. I Oslo har vi flere kommunale
barnehager som er med i forsøk med økt grunnbemanning og derfor har høye
kostnader. Det er fullt mulig å isolere kostnadene knyttet til denne satsingen
og holde disse utenfor grunnlaget for beregning av tilskudd til private
barnehager. En slik regel vil imøtekomme vårt ønske om å kunne gjennomføre
særskilte satsinger uten at kostnadene må inngå i grunnlaget for beregning av
tilskudd til private barnehager. Samtidig vil det sikre private barnehager
rimelige rammevilkår, sier oppvekstbyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) til Barnehage.no.
De foreslåtte endringene
Med virkning fra 1. januar 2023, har Kunnskapsdepartementet foreslått følgende endringer i «Forskrift om tilskudd til private barnehager»:
- Kommunen kan holde barnehager som har 20 prosent høyere driftsutgifter enn gjennomsnittet utenfor tilskuddsgrunnlaget.
- Kommunen kan også holde barnehager som har driftsutgifter som de private barnehagene ikke har utenfor tilskuddsgrunnlaget.
Eidsvoll ser forslagene som et forsøk på å løse en utfordring som Oslo har pekt på: Et regelverk der satsinger i noen kommunale barnehager, medfører økt tilskudd til alle private barnehager i kommunen. Om hvorvidt departementets forslag vil være en god løsning, er imidlertid meningene delte.
Blant de 405 høringssvarene som kom inn før fristen løp ut 13. oktober, er det mange som frykter forskjellsbehandling av barn, dersom endringene blir innført.
Ser risiko for private
I høringssvaret fra landets hovedstad og mest folkerike by, er det haket av for støtte til begge de to overnevnte punkter, men man er mest positiv til begge i kombinasjon.
Kommunen er enig i at terskelverdien bør fastsettes til 20 prosent, fordi en lavere grense «vil kunne svekke driftsvilkårene for private barnehager betydelig», mens en høyere grense vil medføre at bestemmelsen sjelden kan brukes.
Teksten er imidlertid også klar på at Oslo ser uheldige effekter av innretningen slik den er foreslått:
«Oslo kommune er mest positiv til alternativ to, men ser at det vil være en risiko for at et betydelig antall kommunale barnehager vil bli holdt utenfor grunnlaget og dermed medføre en vesentlig reduksjon i tilskuddene til private barnehager. Kommunens primære standpunkt er derfor at bestemmelsene bør utformes på en annen måte enn det er foreslått i høringsnotatet.»
Rent konkret tar Oslo til orde for en tilleggsbestemmelse
som åpner for at kommunen kan holde utgifter relatert til særskilte satsinger
utenom tilskuddsgrunnlaget. Heller enn driften i sin helhet.
«For Oslo kommunes del vil dette blant annet gjelde utgifter til ekstra årsverk i barnehager som er med i forsøk med økt grunnbemanning i levekårsutsatte områder. Dette vil være enkelt å praktisere for eksempel gjennom bruk av prosjektnummer i regnskapet og gjøres allerede i dag for barnehager med utgifter som ikke regnes som ordinære driftsutgifter. En slik bestemmelse vil gjøre det lettere for kommunen å gjennomføre satsinger og forsøk i enkeltbarnehager uten at det blir uforholdsmessig dyrt, samtidig som barna og de ordinære driftsutgiftene i barnehagen fortsatt vil være en del av grunnlaget for beregning av tilskuddet til de private barnehagene», skriver kommunen i sitt høringssvar.
Flere peker på det samme
Trysil kommune tar i sitt høringssvar til orde for noe av det samme, men har haket av for nei på begge punkter. «Vi mener det er uheldig og ville heller ha sett at kommunen kan føre spesielle kostnader på et prosjekt med en egen funksjon i KOSTRA som faller utenfor ordinær barnehagedrift».
Trondheim kommune støtter forslagene, men påpeker at det hadde vært mer hensiktsmessig om bestemmelsen ga muligheten til å skille ut driftsutgiftene som er særskilt for den aktuelle barnehagen fra tilskuddsgrunnlaget, og ikke hele barnehagen. I høringssvaret heter det at:
«Trondheim kommune har store kommunale barnehageenheter, og en bestemmelse om å holde hele barnehagen utenfor for tilfeller under terskelverdien på 20 prosent, kan føre til at det samlede beregningsgrunnlaget for tilskudd til private barnehager reduseres unødvendig mye. Det samme gjelder for kommuner som har satsinger som omfatter mange kommunale barnehager.»