Skjermknips fra Utdanningsdirektoratets nettsider, der høringsdokumenter og høringssvar er å finne.

Får pepper for brudd på viktig prinsipp

Forslag om å gjøre det lettere for kommunene å bruke penger i egne barnehager uten å ta hensyn til private, blir møtt med en storm av kritiske høringssvar. Også opposisjonen på Stortinget er skeptisk.

Publisert Sist oppdatert

– KrF mener at likebehandling av kommunale og private barnehager skal ligge til grunn for finansieringen av barnehagesektoren framover. Vi støtter ikke lov og forskriftsendringer som undergraver dette prinsippet, skriver stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad i en e-post til Barnehage.no.

Det synet deler han med mange av dem som har svart på høringen av Kunnskapsdepartementets foreslåtte forskriftsendringer.

Snart 300 høringssvar

At saken engasjerer, er det liten tvil om. Dagen før fristen utløper er det kommet inn 288 høringssvar.

Dette er forslagene

  • Kommunen kan holde barnehager som har 20 prosent høyere driftsutgifter enn gjennomsnittet utenfor tilskuddsgrunnlaget
  • Kommunen kan også holde barnehager som har driftsutgifter som de private barnehagene ikke har utenfor tilskuddsgrunnlaget

Se forslagene i sin helhet samt høringssvarene her.

Blant hovedargumentene mot forslagene, er at de bryter med likebehandlingen og prioriterer barn i kommunale barnehager foran barn i private barnehager. Samt at private barnehager vil få en nedgang i tilskudd som kan svekke kvaliteten i tilbudet til barna – og sette barnehageplasser i fare.

Det bidrar ytterligere til å forskjellsbehandle private i forhold til kommunale barnehager. En konsekvensutredning burde være på plass først, skriver Stiftelsen Solsikke barnehage.

Mulighetene for kommunalt bruk av skjønn, og risikoen for at kommunen gjør tilpasninger til regelverket, vil være betydelig, advarer Læringsverkstedet avd. Longum Naturbarnehage.

Barnehage.no har tidligere skrevet at Regelrådet savner grundigere utredning av de økonomiske konsekvensene for private barnehager.

Og om fryktede effekter hos private barnehager i levekårsutsatte områder, samt private barnehager i distriktene - og en uro for at kommunene vil bruke regelendringene som en unnskyldning for å spare enda mer på barnehagedriften.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson Elise Waagen, har ulikt syn på forslagene.

Forsvarer grepene

Stortingsrepresentantene Marit Knutsdatter Strand (Sp) og Elise Waagen (Ap) forsvarer de foreslåtte grepene, og svarer nærmest likelydende når de blir bedt om å vurdere effektene forslagene kan få:

– Dersom vi skal gi alle barn i hele landet likeverdige muligheter, må det også bli mulig å tilpasse tilskuddet vi gir til barnehagene litt etter faktiske behovene en barnehage har. Det koster som regel mer å opprettholde en barnehage i distriktene enn i en by. Det trengs ofte mer og annen kompetanse i barnehager i levekårsutsatte områder eller i barnehager med flere barn med særskilte behov. Selv om likebehandling fortsatt skal være en bunnplanke, vil mulighet for å øke tilskuddet til enkelte private og kommunale barnehager gjøre at vi kan utjevne sosiale og geografiske forskjeller.

Waagen viser til at partiene i regjeringsplattformen er klare på at de vil gi kommunene større mulighet til å styre finansiering og krav til private barnehager. For å møte lokale variasjoner.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) sitter i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

– Kommunene og de lokalt folkevalgte har det lovpålagte ansvaret for et godt barnehagetilbud lokalt. Ingen kommuner eller barnehager er helt like, og dermed ønsker regjeringa å gi kommunene større frihet til å forvalte sitt tilbud, uttaler Strand.

Incentiv til kommunene?

Hun påpeker dessuten ytterligere et aspekt:

– Hvis kommuner har kutta i det kommunale barnehagetilbudet blant annet for å kutte i tilskudd til private, vil dette være et incentiv for at slik praksis tar slutt.

Hos kommunesektorens organisasjon KS, og hos et titalls kommuner som har svart på høringen, er holdningen til forskriftsendringene positiv.

Men Rælingen, Trysil og Arendal sier nei til et eller begge forslag. Sistnevnte skriver:

«(…) Dette forslaget kan oppleves som at det utfordrer likeverdighetsprinsippet for drift av barnehager mellom kommunale og private. Bystyret er også usikker på om departementets vurdering om at dette kan føre til mer kostnadseffektiv drift av barnehagene kan stemme. Bystyret finner ikke at forslaget gir incentiv for kommuner som driver enkelte svært dyre barnehager til å drive disse mer kostnadseffektivt. Kommunen bør til enhver tid jobbe for kostnadseffektiv drift og et bærekraftig driftsnivå i alle sine barnehager.»

Bekymret for utviklingen

Det er regjeringen som fastsetter forskrifter. Men på Stortinget følger opposisjonen med.

Kari-Anne Jønnes (H) er opptatt av å sikre likebehandling av private og kommunale barnehager.

– Høyre er opptatt av å sikre likbehandling av kommunale og private barnehager. Vi vil derfor kritisk vurdere regjeringens forslag når de foreligger, og selvsagt ha god dialog med aktørene. Høyre er bekymret for at regjeringen gradvis strammer inn overfor de private barnehagene og dermed undergraver prinsippet om likebehandling, skriver Kari-Anne Jønnes (H) i en e-post til Barnehage.no.

– Kuttene i pensjonstilskuddet, kombinert med at kommunene kan holde bruk av premiefondene utenfor beregningen og forslaget om også å holde de dyreste kommunale barnehagene utenfor beregningen av tilskudd, utfordrer likebehandlingsprinsippet. Likebehandlingen av private og offentlige barnehager har tjent Norge godt, og bidratt til valgfrihet for familiene og et mangfold av barnehager, lyder tilbakemeldingen fra Abid Raja (V).

Abid Raja (V) sitter i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Fra SV, Rødt og MDG har vi ikke fått tilbakemelding på spørsmål om hva man hos de respektive partiene tenker rundt effekten av det departementet har foreslått.

Ikke hos administrasjonen?

Frp har heller ikke besvart spørsmål om forskriftsendringene direkte. I forbindelse med statsbudsjettet og videreføring av kutt i pensjonstilskudd, uttalte stortingsrepresentant Helge Andre Njåstad nylig:

Helge André Njåstad er nestleder av kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.

– Vi er redd strategien er å tappe gradvis midler ut av de private barnehagene som da dessverre må redusere på tilbudet barna får siden det er fastpris og ingen mulighet å øke inntjeningen. Dette i sum er uheldig for barn og foreldre og vil føre til en sentralisering og rekommunalisering av sektoren.

IKO – Kirkelig pedagogisk senter, appellerer i sitt høringssvar om at forslagene legges på is fram til behandlingen av helheten i tilskuddssystemet, som er ventet i 2023. Men skriver også:

«Om forslaget skulle bli stående, på tross av protester fra IKO og mange andre høringsinstanser, ville det være til en stor fordel om myndigheten til å holde kommunale barnehager utenfor beregningen lå hos kommunestyret, og ikke hos den kommunale administrasjonen. Slik kan man sørge for at det faktisk ligger bevisste satsninger om kvalitet, distriktspolitikk eller politikk for sosial utjevning bak forskjellsbehandlingen».

Samme dag som høringsfristen for de omstridte forslagene går ut, torsdag 13. oktober, skal Stortinget behandle en interpellasjon fra Høyres Kari-Anne Jønnes «om hvorvidt regjeringen vil bryte enigheten om likebehandling av kommunale og private barnehager».

Powered by Labrador CMS