DEBATT
Lise Jargren kjenner seg ikke igjen i fortellingen.
Foto: privat
Jeg er barnehagelærer og stolt av det!
Bildet som tegnes av norske barnehager i media, stemmer ikke alltid med virkeligheten. I hvert fall ikke med min, skriver innleggsforfatteren.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Det ropes høyt om krise i barnehagen.
Om bemanning som ikke strekker til. Om foreldre som er opprørte. Om en
profesjon som er i ferd med å knekkes.
Men midt i alle overskriftene står vi –
barnehagelærerne.
Vi som ikke roper høyest, men som hver dag gjør jobben.
Vi som åpner dørene til et lite univers fullt av liv, latter, tårer, fantasi og
læring.
Vi som ikke bare passer barn, men som bygger mennesker – og skaper
gode og trygge opplevelser gjennom lek, undring og samspill.
Vi som bygger barndom.
Jeg er barnehagelærer. Og jeg er stolt av det.
For la meg si det rett ut: Bildet som tegnes av
norske barnehager i media, stemmer ikke alltid med virkeligheten.
I hvert fall ikke med min.
Jeg jobber i en barnehage med raushet,
profesjonalitet og lidenskap som kjerneverdier – og det merkes.
Der ledelsen setter både barn og ansatte i fokus.
Vi har tid. Vi har struktur. Vi har kompetanse.
Vi har alt vi trenger for å skape gode opplevelser – et grunnlag for
fremtiden.
Og det er nettopp det vi gjør.
Hver dag jobber vi målrettet for å gi barn de viktigste verktøyene for livet:
empati, språk, fellesskap, nysgjerrighet og glede.
Vi er kompetente ansatte som ser, hører, utfordrer og veileder.
Vi er rollemodeller – noen ganger de første barna møter utenfor familien som
setter ord på følelser, lærer dem å vente på tur, og støtter dem på veien mot å
mestre alt som skal mestres.
Vi legger grunnmuren for trygghet, relasjoner og livsmestring.
Derfor kjenner jeg meg ikke igjen i fortellingen
om en yrkesgruppe i fritt fall.
Selvfølgelig finnes utfordringer – som i alle sektorer.
Men det hjelper ingen å snakke yrket vårt ned.
Når overskriftene skriker «krise», skremmer vi
bort de menneskene vi så sårt trenger: de varme, kloke og engasjerte voksne som
vil gjøre en forskjell. Vi trenger ikke flere som klager. Vi trenger flere
som løfter. Som ser verdien i det som faktisk fungerer, som heier på det
som bygges, og som står sammen for å bevare kvaliteten vi allerede har. For
kvalitet handler ikke bare om bemanningsnormer og tall. Kvalitet handler om
mennesker – om trygghet, relasjoner og fellesskap. Om trygge voksne som
samarbeider, deler fagkunnskap, reflekterer sammen – og aldri glemmer hvorfor
vi er her: for barna.
Når vi tar vare på de ansatte, bygger vi også
kvalitet. Og det er nettopp det som skjer i min barnehage.
Jeg er privilegert. Jeg jobber i en barnehage som
satser på kompetente pedagoger, der ledelsen gir oss tid til å planlegge,
reflektere og skape gode pedagogiske opplevelser.
Her er vi stolte av jobben vår.
Her snakker vi barnehagen opp.
Her bygger vi barndom – ikke bare for i dag, men for fremtiden.
Til deg som er lei av å høre hvor ille alt er: kom
og se.
Kom og se fellesskapet, latteren, læringen, varmen.
Kom og se den virkelige barnehagen – den som ikke skriker, men som lever.
Så ja – mens andre klager, bygger vi barndom.
Og jeg håper flere vil være med.