Gi leken plass – også når vi er inne!

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (2017, s. 15) understreker at personalet har et ansvar for å legge til rette for lek ved å organisere rommene på en måte som inspirerer til varierte former for lek. Rammeplanen fremhever også betydningen av å gi barna ulike lekemuligheter og å berike leken på barnas premisser.

Likevel kan det oppstå et spenn mellom barnas perspektiv på lek og de voksnes forståelse av den. I 2019 beskrev Brønstad (s. 100) hvordan lekens egenverdi for barn er under press. Det kan skje når vi som personale, kanskje ubevisst, beveger oss bort fra barneperspektivet og i større grad lar våre egne behov og vurderinger styre hva som anses som «god» lek i barnehagen (Bae, 2024, s. 75-76.)

Hva er det egentlig barna ønsker å leke? Er det den rolige leken som perling, tegning og puslespill, aktiviteter som ofte verdsettes av personalet? (Bae, 2024, s.75-76) Eller kan det være den mer kroppslige og bevegelige leken, der barna får utfolde seg og leke på sine egne premisser? Den typen lek kan føre til høyere lydnivå innendørs, noe som kan gjøre at vi ønsker å begrense den, og det er forståelig. Men Brønstad (2019, s. 98) presiserer at barna selv derimot kan ha behov for denne typen lek, også når vi er inne i barnehagen. Bjørgen (2019, s. 163) peker også på at bevegelse er viktig for barns utvikling, og at det kan bidra til mestring og positive opplevelser for barna.

Hva skjer når barna får et herjerom?

Jeg har vært i en barnehage der de hadde et eget «herjerom». Døren kunne lukkes, og barna fikk bevege seg fritt innenfor trygge rammer og på barnas egne premisser. Her kunne barn også leke for seg selv, uten voksnes tilsyn og deltakelse.

Vi voksne slapp å være like styrende i hvordan leken skulle foregå, fordi de barna som hadde behov for fysisk og mer intens lek, fikk mulighet til det på dette rommet. Samtidig fikk de barna som ikke hadde det samme behovet, ro til å leke på sin måte.

På den måten unngår man at barna som «tar mye plass», ubevisst kommer til å styre hvordan hele dagen skal være. Alle barn får mulighet til å leke den leken de selv ønsker, noe som også er forankret i FNs barnekonvensjon (art. 31), som slår fast barns rett til lek og fritid.

Jeg har vært i flere barnehager som ikke hadde herjerom. Der opplevde jeg at barna ofte testet veldig mye på nye vikarer, også da jeg selv var ny. Kanskje var dette barnas måte å uttrykke misnøye eller usikkerhet på?

Bedre relasjon

I barnehagen som hadde herjerom, erfarte jeg derimot at relasjonen mellom barn og voksne var bedre, og at verken jeg eller vikarene ble testet i like stor grad. Dette kan ha sammenheng med at det faste personalet så og forsto barnas behov for lek. I stedet for å begrense leken, ble den styrket og tilrettelagt etter barnas behov og ønsker. Barna følte seg kanskje mer sett og forstått i barnehagen der de fikk mulighet til å utfolde seg gjennom lek og bevegelse innendørs.

Min erfaring tilsier også at de barna som tester voksne i større grad, ofte kan ha et sterkere behov for fysisk aktivitet og bevegelseslek inne.

Personalet kunne hjelpe barna med å bygge hus av matter og annet materiell, slik at leken fikk utfolde seg innenfor trygge rammer og på barnas premisser. Vi voksne slapp å være tydelige og «strenge» til disse barna hele tiden. Det ga oss mer rom til å være sammen med barna på en positiv måte. Vi ble roligere, fikk flere gode samtaler, og hadde til og med rom for å herje litt sammen med barna, også innendørs. Jeg tror dette bidro positivt til relasjonen mellom barna og personalet.

Dette tror jeg også bidrar til å skape tillit hos barna. Når vi voksne ser og anerkjenner barnas behov og verdsetter leken, kan mye negativ oppmerksomhet erstattes med positiv oppmerksomhet.

Lek er mer enn bare lek

Leken i seg selv er viktig for barns utvikling når det gjelder samspill, konflikthåndtering, motorisk utvikling og språkutvikling. I tillegg kan lek kombineres med barnas læring. Rammeplanen (2017, s. 16) fremhever at personalet skal ta utgangspunkt i barns interesser og engasjement, og legge til rette for læring gjennom varierte situasjoner og aktiviteter. Her beskrives behovet for barns medvirkning i barnehagehverdagen (Barnekonvensjonen, 1979, art. 12).

Jeg mener at vi ikke kan bestemme at barna kun skal drive med «rolig» lek og bordaktiviteter. Vi må også forstå at barn har et behov for å leke på andre måter.

Gjennom å prøve å forstå barns lek og deres perspektiver på lek, tror jeg det blir lettere for personalet å verdsette leken i barnehagen. Når vi gir barna mulighet til å leke fritt og uten kontinuerlig voksent tilsyn, reduserer vi samtidig behovet for kontroll. Kanstad (2022, s. 174) beskriver betydningen av å dele rolle, ansvar og tillit med barna. Det er viktig at personalet tør å stole på at barna kan klare seg på egen hånd.

Jeg mener dette er et viktig bidrag til barns læring og utvikling, fordi det kan fremme selvstendighet og gi barna en opplevelse av mestring. Når voksne viser tillit til at barna kan håndtere situasjoner, konflikter og lek selv, kan dette bidra til å redusere behovet for kontroll og styring fra personalet.

Hva skjer i leken når voksne trekker seg tilbake?

Gjennom å observere hvordan leken utfolder seg når de voksne ikke er aktivt til stede hele tiden, kan vi se at leken ofte blir friere. Kanskje blir den også mer voldsom. Det kan være nettopp når vi voksne ikke deltar aktivt, at vi kan få en bedre forståelse av hvordan barn faktisk leker. Da kan vi observere og lære mer om barnas lek.

Brønstad (2019, kap. 6) beskriver at barn ofte i uteleken leker på steder der de voksne er mindre til stede. Dette kan fortelle oss at barn ikke alltid ønsker at personalet skal gripe inn eller forstyrre leken.

Kanskje kan dette være en påminnelse om at vi ikke alltid trenger å ha full oversikt og kontroll over barns lek? I stedet kan vi gi dem rom til å leke på sin egen måte. Vår rolle kan heller være å være tilgjengelige dersom barna trenger oss, for eksempel for å trøste hvis noe skjer, eller for å hjelpe i konflikter når barna ikke klarer å løse dem på egen hånd.

Når barna er i lek, kan det derfor være viktig at de også får mulighet til å leke i fred, uten unødvendig tilsyn og innblanding fra personalet.

Når enkle materialer er nok for barnas lek

For eksempel kan vi legge frem noen matter eller andre ting som er myke og lette å flytte rundt på. En klatrevegg kan også være en mulighet. Min erfaring tilsier at barn ikke trenger så mange materialer for å skape en morsom og spennende lek. Ofte er det nok med noen få elementer som er med å engasjere barna. Forskning viser også at materialer som lett kan flyttes, formes og bygges med, appellerer godt til barns lek (Storli & Sandseter, 2020). I tillegg kan materialer som brukes på andre måter enn det som opprinnelig var tiltenkt, også stimulere barns lek og kreativitet (Wolf, 2022, kap.1)

Avslutningsvis mener jeg at leken må få en tydeligere og mer verdsatt plass i barnehagens innemiljø. Altfor ofte begrenses barns behov for bevegelse og utfoldelse når vi går inn, som om inne betyr stillhet og ro. Selv om struktur og rammer er viktige, må vi ikke glemme at lek er barns viktigste uttrykksform, og en grunnleggende del av deres utvikling. Barn lærer gjennom lek, utvikler sosiale ferdigheter, styrker språket sitt, trener motorikken og opplever mestring i samspill med andre.

Når vi tilrettelegger for aktiv lek også innendørs, viser vi at vi tar barns perspektiv på alvor. Vi anerkjenner deres behov for bevegelse og gir dem mulighet til å være kompetente deltakere i egen hverdag. Samtidig kan vi som voksne oppleve mindre behov for kontroll når vi tør å dele ansvar og stole på barna. Tillit skaper trygghet, og trygghet legger grunnlaget for gode relasjoner mellom barn og voksne.

Jeg mener derfor at barnehagen må være et sted der lek ikke bare tolereres, men aktivt støttes også når den er livlig og kroppslig. Vi må våge å utfordre tradisjonelle forventninger om stillhet inne og heller se verdien av aktivitet, engasjement og bevegelse. Barna fortjener rom til å være seg selv, både ute og inne. I stedet for å begrense leken når vi går inn, må vi som voksne ta ansvar for å skape rom, vise tillit og sikre at leken styrkes og anerkjennes i alle deler av barnehagehverdagen. Personalet må bli flinkere til å anerkjenne barnas perspektiv og syn på lek, også i innemiljøet!