Færre barnehageregninger går til inkasso

Som del av budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble det flyttet nær en milliard kroner til kutt i foreldrebetalingen, før revidert nasjonalbudsjett for 2025 kunne vedtas av Stortinget fredag.

– Mens vi har sittet og forhandlet så har det gått inkassokrav på barnehageregninger, sa SVs Andreas Sjalg Unneland under pressekonferansen tidligere samme uke.

I etterkant har Barnehage.no bedt PBL Regnskap om en oversikt over inkassosaker de siste årene, for barnehagene de har data på.

Den viser en nedgang på 35 prosent fra 2022 til 2024 i gjennomsnittlig antall saker, for mellom 500 og 700 barnehager.

Også inkassokravenes størrelse, er blitt betydelig redusert. Fra et snitt på nær 28.000 kroner per inkassokrav i 2022, til drøyt 15.000 kroner to år senere.

Den fallende tendensen ser ut til å fortsette i 2025. Per starten av juni i år, lå man an til et årsgjennomsnitt på under fem inkassosaker per barnehage.

En inkassosak kan omfatte flere regninger, men flere saker kan også være knyttet til samme fakturamottaker.

– Ikke et voksende problem

– Dette er interessante tall og vi registrerer at det i alle fall ikke synes å være dekning for en påstand om at dette er et voksende problem ute av kontroll. Det er positivt at andelen saker har gått ned de siste årene. Antallet ubetalte foreldrefakturaer ser heller ikke ut til å være veldig stort, sammenlignet med det store antallet barn som går i norske barnehager. Samtidig er vi i PBL veldig opptatt av at økonomi ikke skal kunne være en barriere for barn og familier som ellers ønsker å benytte seg av barnehagetilbudet. Det er utrolig viktig at vi har gode og generøse ordninger for de familiene som kan ha problemer med å betale barnehageregningene , sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL til Barnehage.no.

Det er omkring 5.200 barnehager i Norge totalt, som rommer 266.000 barn. Det gir et snitt på 51 barn per barnehage.

Deres foresatte mottar faktura i 11 av årets måneder, en regning som nå er på maksimalt 2.000 kroner per måned. Siden Arbeiderpartiet overtok regjeringsmakten i 2021, er prisen redusert flere ganger.

– Jeg vil anta at grepene som har vært gjort er en medvirkende årsak til den fallende tendensen, uten at vi sitter på noe mer dokumentasjon rundt det. Samtidig er det sikkert også andre faktorer som spiller inn, sier Schjelderup, og viser til at det er mange ulike faktorer som har påvirket folks privatøkonomi i perioden.

Spurte om Bergen

Grete Wold representerer SV i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. I et skriftlig spørsmål til kunnskapsministeren i mai, formulerte hun seg slik:

«I fjor kunne vi lese at foreldre i Bergen skyldte kommunen nesten 40 millioner kroner som var gått til inkasso på grunn av manglende betaling for SFO og barnehage. Har ministeren tall på utestående inkassoregninger til kommunen i dag som følger av manglende betaling for barnehage?»

Svaret lød: 

«Kommunene er egne rettssubjekter, og departementet har ikke oversikt over inkassoregningene kommuner eventuelt måtte ha».

– Vi har hentet informasjon flere steder. Det er kommunene som sitter på tallene, og de varierer fra sted til sted. Våre folk har kontaktet sine kommuner, sier Wold til Barnehage.no.

– Har dere undersøkt hvordan det forholder seg hos private barnehager?

– De har vi ikke oversikt over. Kun de offentlige.

– Opplysninger vi har fått for private barnehager indikerer færre saker og lavere krav siden 2022.

– Utmerket. Ikke noe er bedre enn det.

Har ikke nasjonale tall

På andre spørsmål om tallgrunnlaget bak det som var SVs hovedkrav i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett, som hvordan inkassokravene har utviklet seg over tid, sier Wold:

– Vi har ikke noen nasjonale tall. Det vi vet, er at det er flere og flere som sliter med dyrtid. Og at barnehage er en ting som koster for familiene. Vi har ikke hatt noen tilgang på forskning som viser hvilke tall som har vært.

– Barnehageprisene ble satt betydelig ned også 1. august 2024. Har dere sett på effekten av dette, før dere forhandlet frem ytterligere kutt?

LES OGSÅ:

Barnehageprisen blir enda lavere. Feil bruk av ressurser, mener foreldre

– Nei, jeg tror det er for tidlig å se effekten av det. Det ville måtte medføre en større utredning, der man kunne se på hvordan kommunale utgifter har økt, økning i matprisene, og i flere av de utgiftene familiene har. Det er ikke sånn vi jobber. Noe slikt måtte ha kommet fra regjeringen.

Den delvis innfrielsen av SVs krav om gratis barnehage, vil trolig få en helårsvirkning på drøyt to milliarder kroner i neste års budsjett.

I barnehagesektoren har prioriteringen møtt kritikk, blant annet fra Foreldreutvalget for barnehagen (FUB).

– Billigere barnehager har dessverre ingenting å si for kvaliteten på barnehagetilbudet. FUB blir jevnlig kontaktet av fortvilte foreldre som opplever at barnehagen stenger tidligere på grunn av lav bemanning, uttalte fungerende FUB-leder Sahra Jaber.

– Ikke et tiltak for barnehage

Ifølge Wold handler 800 kroner lavere månedlig barnehageregning for alle fra 1. august av, egentlig om noe helt annet enn barnehage.

– Økt bemanning og bransjeprogram for ansatte i barnehagesektoren er tiltak for barnehage. Kutt i foreldrebetalingen er ikke et barnehagetiltak. Dette er et tiltak for dyrtid. Vi har tall på at 1 av 4 bortprioriterer utgifter til barna og at 1 av 5 nordmenn vil slite med uforutsette utgifter, sier hun.

Priskuttet er også et likestillingstiltak, blant annet for flerkulturelle kvinner, fortsetter Wold.

– Jeg tenker at både Foreldreopprøret, FUB og Utdanningsforbundet har sitt mandat. Så lytter vi også til Redd Barna, Unicef og Aleneforeldreforeningen. De som jobber med de familiene vi ønsker å nå, som ser at små barn ikke får den utviklingen de trenger, med pedagogiske tilbud fra start. Det handler ikke om at vi ikke vil prioritere barnehagen. Men trygghet og familieforhold for barn er også viktig.

– Vi er et parti med 13 mandater på Stortinget og en valgoppslutning på drøye syv prosent. Da må vi prioritere, og da forsøker vi å prioritere der hvor vi får gjennomslag. Men vi har også økt bemanningen, øremerket denne gangen, så vi har forsøkt å balansere forventninger, sier Wold.

– Et stort paradoks

På spørsmål om PBLs holdning til kuttene som nå er vedtatt i revidert nasjonalbudsjett, og ønsket om å fjerne foreldrebetalingen på sikt, svarer Schjelderup:

– Vi er veldig enig i intensjonene om å sikre at det gode og viktige tilbudet som barnehager er, er tilgjengelige for alle, også familier som av ulike årsaker har lav betalingsevne. Det er utrolig viktig at familieøkonomi ikke står i veien for at barn kan ta del i det fantastiske fellesskapet som er i norske barnehager. Men PBL mener det er en dårlig prioritering nå å gi billigere, og på sikt eventuelt også gratis, barnehage til alle, også alle de som har veldig god råd.

I den grad det fortsatt er en utfordring at noen ikke får muligheten til å gå i barnehage på grunn av foreldrenes økonomi, mener PBL at dagens ordninger for gratis tilbud og redusert foreldrebetaling for familier med lav betalingsevne må styrkes og utvides.

– Vi mener også at det er et stort paradoks at det nå brukes så store penger på dette samtidig som barnehager over hele landet rapporterer om kutt i kvalitet og innhold, og økonomien i sektoren er så svak at mange private barnehager ikke vet om de klarer å opprettholde tilbudet. Det hjelper lite med et billigere tilbud hvis tilbudet plutselig ikke er der lenger, enten fordi den private barnehagen må avvikle driften etter store kutt i tilskuddene eller at barnehagen reduserer åpningstidene fordi de ikke får tak i nok folk eller må redusere kostnadene. Dette er dette en helt feil prioritering i den situasjonen som norske barnehager og sektoren står i akkurat nå, sier Schjelderup.