Norske barn svømmer dårligst i Norden. Her får barna vanntilvenning både ute og inne

– I dag skal dere få være havforskere. Dere har allerede vadebuske på, og når dere har fått på redningsvest også, så skal dere få prøve en sånn, sier naturveileder Anne Lise Bekken i Oslofjordens Friluftsråd.

Hun holder opp en oransje vannkikkert, og forteller at denne kan man se under vann med.

Tolv spente førskolebarn fra Gransletta barnehage har tatt turen til Sollerudstranda på Lysaker denne småkjølige junidagen. Her skal de lete etter liv i fjæra og få prøve seg på dypere vann – hvis de vil.

– Vi har også noe som heter teine. Den skal vi legge litt blåskjell i, og kanskje kommer det fisk eller krabber oppi, sier Anne Lise.

Hun holder deretter opp en oppbevaringsboks.

– Av denne kan vi lage akvarium. Hva trenger vi da?

– Fisk! Utbryter barna.

– Ja! Og så trenger vi vann, og litt tang og steiner for å gjøre det hjemmekoselig for fisken og krabbene, sier Anne Lise.

– Vi skal bare låne dem litt til akvariet vårt, og så skal vi slippe dem ut igjen i fjorden, sier hun.

Barna nikker.

Når redningsvester er på griper de håver, krabbesnører og vannkikkerter, og skynder seg ned til strandkanten.

Vannmotstand og dybdeforskjeller

Litt lenger bort på stranda har pedagogisk leder Marta Skandsen, kollega Kaia Øvstedal og svømmeinstruktør Tim Amblie fra svømmeklubben SK Speed, tatt med seg tre barn ut i vannet.

Barna har våtdrakt og redningsvest på og øver på å gå trygt i vann, samt flyte på rygg og mage med støtte fra de voksne. De gjør også ulike øvelser for å kjenne på vannmotstand og dybdeforskjeller.

«Hoppe sa gåsa, danse sa reven» runger etter hvert utover badeplassen.

Barn og voksne holder hender og hopper opp og ned i de små bølgene.

Etter å ha lekt en stund i vannet som måler om lag 13 grader, er det klart for neste gruppe barn.

Trygg ferdsel ved vann

Å bli trygg i og ved vann er viktig, påpeker Marta Skandsen. Derfor drar barn og ansatte i Gransletta barnehage på flere «vanntilvenningsturer» gjennom våren og sommeren.

– Det er selvfølgelig viktig med vanntilvenning i basseng, men når du møter hav eller en innsjø med ulike bunnforhold, blir det noe helt annet. Det er andre faktorer å forholde seg til. Derfor satt vi litt i vannkanten helt i starten, slik at barna skulle få venne seg til bølgene og kjenne på vannmotstanden. Da blir de litt mer forsiktige når de etter hvert går lenger uti, sier den pedagogiske lederen.

Hun håper varierte vannopplevelser vil bidra til at barna tar gode valg når de bader på sommeren eller oppholder seg ved vann på fritiden, samt legge et godt grunnlag for senere svømmeopplæring i skolen.

– I dag får de blant annet gjøre seg erfaringer med ulike bunnforhold, at det plutselig blir dypere noen steder. De får også kjenne på kulde og får erfaring med å forholde seg til den mens de er i vannet, sier Skandsen.

– Nylig vandret vi i en sideelv til Sognsvann sammen med Naturvernforbundet. Da handlet det om mye av det samme som i dag, at man må passe på at steiner i og ved vann kan være glatte eller skarpe å trø på og at vannet er dypere noen steder. Det handler om å koble de ulike erfaringene sammen, fortsetter hun.

Før barna slipper til i vannet er det også en del ting å tenke på for de ansatte, påpeker den pedagogiske lederen.

– En del av risikovurderingen vi må ta i forkant, er å finne ut hvor på stranda forholdene er best for bading akkurat den dagen. Sammen med svømmeinstruktør sjekker vi både bunn-, vann- og vindforholdene.

Vannprosjekt

Skandsen leder for tiden et vannprosjekt i Bydel Alna, hvor Gransletta og fire andre barnehager er med.

I løpet av prosjektet som har pågått siden høsten 2023 har barn og ansatte lekt med vann inne, oppsøkt bekker, vanninstallasjoner, basseng, sjø, innsjø og is-miljøer for å utforske og forstå vannets egenskaper, farer og muligheter.

– Vi prøver å oppsøke ulike vannmiljøer gjennom hele året, forteller den pedagogiske lederen.

Bakgrunnen for prosjektet var et ønske om å jobbe med drukningsforebyggende tiltak i en barnehagekontekst, opplyser Skandsen. Et ønske som ble ytterligere forsterket av statistikk som viser at andelen fjerdeklassinger med bestått svømmetest i Groruddalen – hvor prosjektbarnehagene holder til – var på lave 26 prosent i 2023/2024.

– Vi må kanskje sette bedre ord på hva vannkompetanse egentlig er, og hvordan man skal bygge denne hos barn: Hvor mange erfaringer, og hvor mangfoldige disse skal være, for at barna faktisk skal kunne kalle seg svømmedyktige, sier barnehagelæreren. Hun peker på at norske barn svømmer dårligst i Norden.

Sammenligningen av svømmeferdigheter blant barn i Norden ble gjort noen år tilbake i tid, men lite tyder på at bildet har endret seg vesentlig i positiv forstand.

– Gleder seg

I vinterferien gjennomførte Gransletta barnehage et pilotprosjekt med svømmeklubben SK Speed på Furuset bad.

– Da hadde vi et barnehagevennlig opplegg med litt sang og boklesing. Reglene og sangene vi brukte i bassenget, som Epler og pærer og Hoppe sa gåsa, bruker vi også når vi er her ute, sier Skandsen.

– Ser barna frem til disse vanntilvenningsturene?

– Ja! Og de snakker om dem i lang tid etterpå. I fjor hadde vi med både førskolebarna og fireåringene hit. Sistnevnte som nå er førskolebarn selv, husket godt at de hadde vært på Sollerudstranda før og gledet seg veldig til å komme tilbake.

– Veldig verdifullt

Også assisterende direktør i Oslofjordens Friluftsråd, Annika Ljungström, har tatt turen til Sollerudstranda denne dagen.

Samarbeidet mellom friluftsrådet og Gransletta barnehage startet opp våren 2024. Kontakten ble opprettet i forbindelse med at barnehagens ansatte trengte livredningsopplæring.

– Vi holder mange livredningskurs for ansatte i barnehager og skoler langsmed hele Oslofjorden, forteller Ljungström.

– Når vi fikk pratet litt mer med Marta skjønte vi at de drev med utesvømming. Det gjør vi også, men mest med skoleklasser. Dette er et flott samarbeid for å teste ut, lære, og se hva vi kan få til med barnehagebarn. Også i kombinasjon med «havforskning». Barna får fiske krabber, sette ut teiner og bli litt kjent med det som lever i fjorden. I tillegg til utesvømming og det å bevege seg i naturen, får de et innblikk i tilstanden i Oslofjorden og hvordan ting henger sammen, sier hun.

Ljungström mener utforsking i fjæra har stor verdi.

– Bare de opplevelsene barn og voksne får sammen, er så verdifulle. Det å oppdage, observere, ta på, føle på. De lærer om krabber og fisk, og får erfaring med å bevege seg i ulike elementer. I dag har barna vadebukser på slik at de kan gå lenger ut i vannet og utforske der det er litt kaldt. Det er både motorikk, naturfag og det å bli kjent med nærområdet, sier hun.

Ta vare på naturen

Tilbake hos de ivrige «havforskerne» er det tydelig at både teinen og krabbesnørene har gitt resultater.

Det tar ikke lang tid før akvariet har fått flere beboere, både strandkrabber og leppefisk. Barna blir raskt nødt til å lage ett akvarium for krabber og ett for fisk.

– Jeg tror det bare er guttekrabber her, sier naturveileder Anne Lise Bekken og ser ned på beboerne i krabbe-akvariet.

– Hvordan vet du det?

Hun forklarer at jentekrabber har en bred og mer avrundet trekant på undersiden, mens guttekrabber har en smalere trekant.

Det nærmer seg avreise tilbake til barnehagen. Men først skal redningsvester og våtdrakter av, og fisk og krabber settes pent ut i fjorden igjen.

Vanntilvenningsturene til barnehagen handler både om danning, risikovurdering og det å ta vare på naturen, opplyser Skandsen.

– Gjennom mange positive erfaringer ute vil vi at barna både skal lære seg å ta vare på naturen, og ta vare på seg selv i naturen, sier hun.