DEBATT

«Utenforskap kan starte allerede fra barnehagen, og derfor er det kjempeviktig at vi ser barnas fremtid ut ifra de forutsetningene de allerede har i barnehagen», skriver Friha Iqbal.

For at fundamentet skal stå stødig må det bygges en solid grunnmur

Barnehage er blitt løftet fram i debatten om ungdomskriminaliteten. Innleggsforfatteren har valgt å gjøre om små hendelser til en praksisfortelling.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Det er meget interessant å lese intervjuet TV2 har gjort med psykologspesialisten Øyvind Heen Ottesen når det gjelder ungdomskriminaliteten. Han forteller at vi kan identifisere høyrisiko-barn og sette inn tiltak så tidlig som i barnehagen. Ut ifra det jeg forstår av intervjuet til Ottesen, snakker han om den autoritative voksenholdningen som handler om å være varm, men samtidig grensesettende. Den autoritative holdningen må enhver person som møter barna ha, om det så er foreldre/foresatte eller lærere i barnehage og skole.

Synlig i barnehagen

Overskriften til intervjuet av psykologspesialisten er «– Problemet er synlig allerede i barnehagen». Jeg har valgt å gjøre om små hendelser til en praksisfortelling, slik at dere som leser kan forstå hva vi opplevde på en bedre måte. Karakterene i praksisfortellingen er anonymisert.

Det er pedagogisk ledermøte, Anita har nettopp fortalt hva hun står i når det gjelder enkelte barn i skolestartergruppen. «Jeg vet ikke om jeg klarer mer» sier Anita. «Noen ganger så utfordrer de som enkeltindivider og noen ganger går de sammen som gruppe og gjør ting de ikke får lov til». Anita ser på styreren og sier: «De bruker ord og setninger som de kanskje selv ikke vet hva betyr, de kan si Fuck you bitch til både de voksne og til hverandre. Mange av dem har en utagerende holdning som skremmer de andre barna, og flere foreldre har begynt å reagere».

Videre forteller Anita at hun har tatt kontakt med foreldrene til barna. Noen av foreldrene forstår alvoret, og er like fortvilet. Mens for noen av foreldrene virker det som om at de har nok med seg selv, og at de ikke klarer å forstå hva hun sier. Anita forteller at mange av barna har eldre brødre som de ser opp til. De snakker om spill som de har spilt med brødrene sine, spill som har en aldersgrense. De truer andre barn med at de skal få broren sin til å banke dem opp, hvis de ikke hører på dem.

Ønsket å jobbe

Noe dager etter pedagogisk ledermøte kommer det en gutt inn porten. Da jeg så ham, trodde jeg at han var en av brødrene til barna i barnehagen, men dette var en gutt som ønsket å jobbe i barnehagen. Han gikk bort til kontoret til styreren for å ha en samtale med henne.

Denne gutten, Ali, hadde sterkt behov for jobb, og fikk muligheten til å jobbe sammen med Anita og gruppen hennes. Ali ble den voksne som barna begynte å se litt opptil, og hadde respekt for. Ali hadde en «ungdommelig» stil og språk, men også en holdning som var i tråd med barnehagens normer og regler. Han satte grenser, og jobbet hardt med barna og språkbruken deres.

Etter noen uker var det en betydelig forskjell i gruppen. Ali hadde fått god kontakt med foreldrene og kjente noen av brødrene til barna også. Det virket som om Ali hadde klart å knekke noen koder. Når barna gjorde noe positivt var Ali der med en gang for å rose barna på en måte som fenget dem. «High five bror,» «Kom her`a broren min, nå snakker vi». Eller når han skulle sette grenser, så kunne han si «Eeey bror, hva skjer`a, hvorfor bææder du nå, Leave it bro, kom la oss gjøre noe annet». I tillegg til at Ali begynte å jobbe med skolestarterne, gav Anita aldri opp og jobbet hardt for å veilede foreldrene til barna.

Brorskapet

Når psykologispesialist Zemir Popovac fortalte om utvekslingen av meldingene mellom to personer i et av programmene til NRKs Debatten, tenkte jeg nettopp om det brorskapet som er så viktig, spesielt for dem som er så sårbare, og har behov for annerkjennelse. Det er så viktig at vi i vår profesjon finner måter å snakke med barna og foreldre som strever, og ikke til dem. Fordi det er en stor forskjell på å snakke med noen kontra til noen.

Utenforskap kan starte allerede fra barnehagen, og derfor er det kjempeviktig at vi ser barnas fremtid ut ifra de forutsetningene de allerede har i barnehagen. Som Ottesen sier, må det en dugnad til for å bekjempe utviklingen til ungdomskriminaliteten, og da kan vi ikke se bort fra barnehagen, som er en av de første instansene som mange barn og deres foreldre møter. Vi må jobbe med å bygge en solid grunnmur hos barna, som handler om blant annet å gi støtte, varme og psykologisk trygghet, som igjen bidrar til robusthet. Når barna har en slik grunnmur, vil fundamentet deres stå stødig til å håndtere utfordringer og knytte til gode relasjoner.

Jeg ønsker å avslutte dette innlegget med å fortelle at Ali fikk muligheten til å gå deltid på barnehagelærerstudiet, mens han jobbet i barnehagen, og i dag er han utdannet barnehagelærer og jobber som pedagogisk leder i en barnehage. Ved siden av jobben, tar han også nå mastergrad i interkulturelt arbeid.

Powered by Labrador CMS