DEBATT

«Det er viktig at de som er nærmest barnet tar seg tid og følger barnet med en støttende hånd i sin livssynsutvikling» skriver artikkelforfatteren.
«Det er viktig at de som er nærmest barnet tar seg tid og følger barnet med en støttende hånd i sin livssynsutvikling» skriver artikkelforfatteren.

«Det er essensielt at barnehagelærere har nok kunnskap om hvordan de kan bidra positivt i barns livssynsutvikling»

«Som barnehagelærer er det viktig å tenke over hvilken bagasje man har med seg når det kommer til identitet, holdninger og verdier» skriver Silje Haglund.

Publisert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Hvilke tanker er det barn har og er opptatt av når de undrer over sin eksistens? Er det de voksne som definerer og bestemmer hva som er betydelige verdier for dem? Hvordan er dette med på å påvirke barnas egen livssynsutvikling?

Jeg opplever at barnehagelærere overser barnas livstolkningsprosess og dermed ødelegger deres livssynsutvikling. Det er nok ikke et bevisst valg at dette blir oversett, men et resultat av at man er redd for å trå feil og mangel på kunnskap.

Søke etter svar

Livssynsutvikling henger sammen med både identitetsutvikling og danningsprosessen som er av stor betydning for barnets vei mot å bli et selvstendig individ. Det handler om å finne svar på spørsmål som omhandler en selv, hvem man er, hva man tror på og hva man mener er rett og galt (Sagberg, 2022). Barn, i likhet med voksne, opplever noe meningsfylt ved å søke etter svar på slike spørsmål.

Mangfoldet i samfunnet gjør at det finnes mange og ulike livssyn som også kan krysses på tvers av grensene mellom religion, spiritualitet, åndelighet eller ikke-religiøsitet. Vi blir påvirket av menneskene rundt oss hele tiden og spesielt barn som er i et tidlig stadium i sin livssynsutvikling kan få mange og forvirrende tanker (Sagberg, 2022). Det er derfor viktig at de som er nærmest barnet; foreldre, familie, venner og barnehage, tar seg tid og følger barnet med en støttende hånd i sin livssynsutvikling.

Åpen og sensitiv

Barn trenger støtte av barnehagelæreren gjennom lek til å utvikle gode tilknytningsstrategier og positive relasjoner, ifølge Øhman (2012. s. 240). Det krever at barnehagelæreren er sensitiv og skaper tillitsfulle, likeverdige relasjoner, og samtidig setter seg inn i barnets verden. Dette er også med på å skape en sunn identitetsutvikling for barnet.

Øhman (2012) bruker begrepet lydhør som jeg tolker som et annet begrep for tilstedeværelse i samspill med barn. Både Bae (2009) og Jansen (2014) har teorier som støtter opp under Øhmans begrep. Baes teori om romslige og trange samspillsmønstre går ut på om barnehagelæreren er lydhør og møter barna med forståelse og engasjement, eller om barnehagelæreren utstråler lite energi, virker ufokusert og er lite engasjert i møte med barna (Bae, 2009, s. 18-22).

Lydhørhet og tilstedeværelse i samspill med barn er svært sentralt for å støtte barna i deres utvikling (Øhman, 2012). Jansen (2014) understøtter å ha en lyttende holdning til barnehagens hverdagsliv. Hun forteller at barn er spontane og for å tørre å improvisere i barnehagehverdagen krever det faglig kunnskap fra barnehagelærerne. For å få til denne spontaniteten er barnehagelæreren nødt til å være åpen og sensitiv i møte med barna. De må være interesserte i barnas utforskning og ta del i den. Dette krever at barnehagelæreren er investert i øyeblikket og har tydelig tilstedeværelse både fysisk og mentalt. Når rammeplanen sier at personalet i barnehagen må være bevisste på egen deltakelse i hvordan de kan støtte og utvikle barns tenkning, er dette svært relevant (Kunnskapsdepartementet, 2017).

Krevende å arbeide med

Fagområdet «etikk, religion og filosofi» skal ifølge rammeplanen dekke områdene rundt barns livssynsutvikling blant annet ved at personalet skal «samtale med barna om religiøse og kulturelle uttrykk og være bevisst på hvordan egen deltakelse kan støtte og utvide barns tenkning» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 19). Dette forstår jeg som at barna skal få erfare ansatte som støttende og engasjerte rundt egne refleksjoner innenfor personlig livssyn. Dette krever tilstedeværende voksne som tar del i barnas utforskning (Øhman, 2012).

Det krever også relevant kunnskap for å kunne delta støttende i barns livstolkningsprosesser. Hovdelien (2018) presenterer undersøkelsen til Solveig Østrem og andre forskere fra Høgskolen i Vestfold som ble utført i 2009 og som handlet om rammeplanens implementering i barnehagen («Alle teller mer» Østrem m.fl. (red.) 2009). Resultatet av denne undersøkelsen er også presentert i St.meld. 41 2008-2009, kap. 9.2 «Kvalitet i barnehagen», hvor regjeringen mener at de ansattes kompetanse er avgjørende for kvaliteten i barnehagen. I rapporten kom det frem at «etikk, religion og filosofi» er det fagområdet det arbeides minst med i barnehagen og som det er svært eller noe krevende å arbeide med. Barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter sa også at fagområdet var krevende og at de kunne ønske seg mer tid til å fordype seg i fagområdet (St.meld. 41 2008-2009, kap. 9.2). «Etikk, religion og filosofi» var også det fagområdet som foreldrene satt som lavest prioritet.

Denne undersøkelsen ble gjort for over ti år siden, men resultatene har senere blitt bekreftet i nyere studier av blant annet Guldbrandsen og Eliassen (2013). Jeg vil også påpeke at det er liten grunn til å tro at dette har endret seg drastisk selv om det kom en ny Rammeplan for barnehagen i 2017.

En grunn til at dette er et krevende fagområde å arbeide med tror jeg kan være mangel på kunnskap.

«Faglegge»

Barnehagelærere har en forpliktelse til å følge barnehagens mandat som er presentert i barnehageloven og Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (Hennum & Østrem, 2016). I disse styringsdokumentene står det overordnet hva som skal arbeides med i barnehagen, men ikke nøyaktig hvordan. Det er ikke fremlagt noen metoder eller instrukser for hvordan det pedagogiske arbeidet skal utføres – det er opp til barnehagelæreren å finne ut av. Dette betyr at det er barnehagelærerens ansvar å ha tilstrekkelig med kunnskap og kompetanse for å oppnå læringsmålene presentert i styringsdokumentene. Hennum og Østrem (2016) påpeker at det å forvalte kunnskap er et profesjonelt ansvar. Det er viktig at barnehagelæreren har en faglig trygghet for å kunne realisere barnehagens mandater.

Barnehagen er et sted mange barn tilbringer mye tid, og det er spesielt barnehagelæreren som har det pedagogiske ansvaret for barna (Kunnskapsdepartementet, 2017). Rammeplanen for barnehagen sier at personalet skal «...støtte barns identitetsutvikling og positive selvforståelse» (Kunnskapsdepartementet, 2017. s. 21) og med dette krever det kunnskap om hvordan de kan være støttespillere for barna, og kunnskap om hvordan de påvirker barna i identitetsutviklingen. Skoglund og Sundvall (2017) har gjort meg kjent med begrepet «faglegging» og viktigheten av å åpne opp for kritisk refleksjon i personalgruppa. Å faglegge kan etter min forståelse bety å sette ord på, reflektere over og knytte hverdagssituasjoner i barnehagen opp mot det faglige innholdet.

Det er barnehagelærerens primære fokus å hele tiden styrke barnehagemedarbeidernes faglige kompetanse og kunnskap. For å kunne gjøre dette er de også nødt til å styrke og opprettholde sin egen faglige kompetanse. Refleksjoner og læringsprosesser skal ledes fram på et faglig vis for å kunne trekke paralleller mellom de hverdagslige situasjonene og profesjonskunnskapen i barnehagefeltet (Skoglund & Sundvall, 2017).

Menneskesyn og virkelighetsoppfatning

Alle vet at bagasjen vi mennesker har påvirker oss på en eller annen måte. Ved å åpne opp for kritisk refleksjon vil man kunne grave dypere i denne personlige bagasjen, se på hvilke holdninger og verdier vi har og fremme en utvikling av ikke bare kunnskap, men også personlig kompetanse (Skoglund & Sundvall, 2017 s. 21).

Som barnehagelærer er det viktig å tenke over hvilken bagasje man har med seg når det kommer til identitet, holdninger og verdier. Barnehagelærerens menneskesyn og virkelighetsoppfatning kan være med å påvirke hva man tenker om andre, og hvilket etisk utgangspunkt man velger er med å påvirke handlingene våre (Sagberg, 2022).

Som barnehagelærer er du en profesjonsutøver, det vil ifølge Hennum og Østrem (2016) si at du har oppnådd politisk legitimitet for å utføre bestemte oppgaver overfor samfunnet. Du har et ansvar og forpliktelse til kunnskapen, faget og pedagogikken, samfunnsmandatet og etikken, samt verdigrunnlaget.

Hvordan en barnehagelærer opptrer ovenfor barna i barnehagen skal samstemme med pliktene som medfølger i profesjonsyrket. Derfor er det essensielt at barnehagelærere har nok kunnskap om fagområdene, hvordan man inngår romslige samspillsmønstre og hvordan de kan bidra positivt i barns livssynsutvikling.

Referanser:

  • Bae, B. (2009) Rom for medvirkning? Om kvaliteter i samspillet mellom førskolelærer og barn. Barn, 27 (1), 9-28. Norsk senter for barnehageforskning.
  • Gulbrandsen, L., & Eliassen, E. (2013) Kvalitet i barnehager. Rapport fra en undersøkelse av strukturell kvalitet høsten 2012 (NOVA-rapport nr.1/2013). Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
  • Hennum, B.A. & Østrem, S. (2016) Barnehagelæreren som profesjonsutøver. Cappelen Damm akademisk.
  • Hovdelien, O. (2018) Forskning på religion og livssyn i barnehagen – oversikt og tendenser 1996 – 2018. Prismet – IKO-forlaget. Årgang 69, hefte 4, s. 281-301 DOI: 10.5617/pri.6588 Hentet fra: https://journals.uio.no/index.php/prismet.
  • Jansen, T.T. (2014) Lyttende didaktikk. I S. Broström, T. Lafton & M-A. Letnes. (Red.) Barnehagedidaktikk: En dynamisk og flerfaglig tilnærming. Fagbokforlaget.
  • Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
  • Sagberg, S. (2022) Religion, verdier og danning: Barns møte med de store spørsmål i livet. (2.utg.) Fagbokforlaget.
  • Skoglund T. & Sundvall. P. (2017) Pedagogisk ledelse i barnehagen. Universitetsforlaget
  • Meld. St.meld. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/78fde92c225840f68bce2ac2715b3def/no/pdfs/stm2 00820090041000dddpdfs.pdf
  • Øhman, M. (2012) Det viktigste er å få leke. Pedagogisk forum.
  • Østrem, S., Bjar, H., Føsker, L.R., Hogsnes, H.D., Jansen, T.T., Nordtømme, S., & Tholin, K.R. (2009) Alle teller mer. En evaluering av hvordan Rammeplan for barneha- gens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart. Høgskolen i Vestfold. Barnehagesenteret
Powered by Labrador CMS