Fødselstallene til bunns

Antall fødsler går ned til tross for en stadig økende befolkning, viser tall fra Medisinsk fødselsregister i Folkehelseinstituttet (FHI).

– Kvinnene blir stadig eldre når de får sitt første barn og barnekullene blir stadig mindre, konstaterer overlege Liv Cecilie Vestrheim Thomsen i FHI, i en artikkel på FHIs nettsider.

Snittalderen øker

Samtidig som fødselstallene har gått ned over hele landet, har det vært en prosentvis økning av fødsler i de høyere aldersgruppene. Økningen er størst i fylkene Oslo og Viken, og minst i Nordland.

På landsbasis er gjennomsnittsalderen 30,2 år for førstegangsfødende, mens den var 28,5 for 10 år siden.

– Vi må tilbake til 1980-tallet for å finne tilsvarende lave fødselstall, sier Thomsen.

Det er de små fødselskullene fra 80-tallet som de siste årene har fått sine barn, selv om 90-tallsgenerasjonen bidrar i stadig økende grad, skriver FHI.

Covid-19-effekt?

Fødselstallene går også ned for kvinner uavhengig av i hvilket land de selv ble født.

Det er mange mulig forklaringer på nedgangen. Utviklingen i Norge er i tråd med internasjonale trender der fødselstall går ned, fødekvinnenes alder går opp og barnekullene blir mindre.

– Det kan også være naturlige variasjoner i tallene basert på barnekullets størrelse da kvinnene selv ble født. Videre er det mulig at tallene vi ser nå til dels er en seneffekt av Covid-19-pandemien – altså at de økte fødselstallene i 2021 delvis var forårsaket av at par som ønsket barn framskyndet planene sine, sier Cecilie Vestrheim Thomsen.

LES OGSÅ:

Ni måneder etter at samfunnet stengte ned, kom babyboomen

Litt flere barnehagebarn

Til tross for trenden med synkende fødselstall, økte tallet på barn i barnehage her til lands med 250 fra 2021 til 2022. Dette skjedde selv om det også fra 2021 til 2022 var en nedgang i folketallet i alderen 1-5 år, ifølge Utdanningsdirektoratet.

Imidlertid kom det anslagsvis 3 200 barn i barnehagealder fra Ukraina i 2022, og en del av disse har begynt i barnehage.