DEBATT
Et nytt barnehageforlik kan avgjøre vår fremtid
Som styrere i private barnehager i Steinkjer, ser vi med glede og entusiasme på at det akkurat nå jobbes med et nytt barnehageforlik på Stortinget.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Vårt ønske er styrkede rammevilkår som gjør det mulig å drive private barnehager også i fremtiden.
På samme måte som i 2003, da Siv Jensen (Frp) og Øystein Djupedal (SV) gikk i front for et nytt barnehageforlik som skulle sikre barnehageplasser nok til alle, maksimalpris på foreldrebetaling og likebehandling av kommunale og private barnehager, blir vi forventningsfulle når det igjen snakkes om en bred enighet om barnehagepolitikken på Stortinget. Det er kanskje ikke så rart når flere fremtredende politikere har døpt barnehageforliket i 2003 til «den mest vellykkede velferdsreformen i moderne tid»?
Signalene fra Stortinget tenner et håp om mer forutsigbarhet, og mindre uro, knyttet til drift av halvparten av landets barnehager.
Forutsigbarhet er nøkkelen. Det å drive privat barnehage har i stedet blitt en øvelse i det motsatte: Å tåle økonomisk uforutsigbarhet.
I tillegg til store variasjoner i offentlige tilskudd fra år til år, og fra kommune til kommune, har det de siste årene blitt gjennomført en rekke ensidige innstramminger i regelverket for oss private barnehager. Disse innstrammingene har utfordret eksistensen til private barnehager i hele Norge. Og gjør det fortsatt.
Som mange andre kommuner, står Steinkjer kommune i fare for å havne på Robek-lista. Kort oppsummert er det kommuner med svært dårlig økonomi som havner der.
Forståelig nok jobber kommunen med en rekke nedskjæringer som skal hindre at Steinkjer kommune må få budsjetter, låneopptak og langsiktige leieavtaler godkjent av Statsforvalteren. Det eneste som er forutsigbart for oss i private barnehager, er at nedskjæringene som gjennomføres også vil merkes i vår sektor. Før eller senere.
Og nettopp barnehagesektoren har ikke stort mer å tære på.
I 2022 gikk 45 prosent av de private barnehagene i Norge i underskudd. Gjennomsnittlig driftsmargin var på 0,1 prosent. 99 av 106 barnehager som ble lagt ned, var private. Dette er det motsatte av forutsigbarhet og ro. Dette er dårlige forutsetninger for gode barnehagetilbud.
Vi håper at Stortinget ser at dette ikke er bærekraftig. Vi håper dere ser at den uforutsigbarheten som preger barnehagesektoren, ikke er bra for noen.
Våre forhåpninger til et nytt bredt barnehageforlik med alle partiene på Stortinget, er forbedrede rammevilkår til private barnehager, at foreldrene fortsatt får velge den barnehagen de ønsker for sine barn, og at ikke hver enkelt kommune i hele Norge skal måtte bruke betydelige ressurser på å utvikle lokale forskrifter for finansiering av private barnehager.
Våre forhåpninger til Stortinget er herved overlevert.
Vi ønsker dere lykke til!