Barnehagelæreren står på fjerdeplass på lista for SV i Nordre Follo. Da hun ble ferdig utdannet våren 2021 satt hun allerede i kommunestyret. I dag sitter hun også i utvalg for oppvekst, idrett og kultur, hun er politisk veileder for ungdomsrådet og politisk representant i samarbeidsutvalget ved Sofiemyr skole.
Men akkurat nå er det ferie. Den bruker hun som frivillig førstehjelper under Norway Cup. I et intervju med Østlandets Blad (krever abonnement.) forteller hun at hun har ADHD og ikke kan sitte stille for lenge.
Da passer det fint at hun begynner i ny jobb 7. august - rett etter at siste ball er sparket på Ekebergsletta.
– Jeg har jobbet i en tre-avdelings offentlig barnehage, nå skal jeg begynne i en fire-avdelings offentlig barnehage. Det er slik det fungerer i kommunen, man blir flyttet litt etter behov og for å tilpasse slik at pedagognormen blir oppfylt. Barnetallet gikk ned i barnehagen jeg jobbet i.
– Og det synes du er greit?
– Nå er det greit, nå har jeg fått landa, sier hun etter en liten pause.
Politikk i barnehagen
Høsten 2015 var Oppegård en av 20 kommuner der 16-åringene fikk slippe til stemmeurnene som et forsøksprosjekt til kommunevalget. Rødland Kristiansen gikk grundig til verks når hun tok for seg partiprogrammene. Etter hvert meldte hun seg inn i SV, og i 2019 ble hun valgt inn i kommunestyret.
– Jeg har alltid hatt et engasjement for barn og unge. Jeg vet selv hvor viktig det er å ha trygge voksne rundt seg i oppveksten, fra barnehagen og gjennom skoletiden.
Da ble kanskje også yrkesvalget enkelt.
– Diskuterer dere mye politikk på jobb?
– Det ble en del diskusjoner i barnehagen der jeg jobbet, siden jeg sitter i kommunestyret og oppvekstutvalget. Særlig i lunsjen.
Annonse
– Hvilket tema kom oftest opp?
– Bemanning. Det er det absolutt viktigste temaet, og også videreutdanning. Tema vi som jobber i sektoren kjenner veldig på.
Om barnehagevalget.no
«Barnehagevalget 2023» er en velgerguide som samler svar fra partienes lokallag, på en rekke aktuelle spørsmål knyttet til barnehage.
Det er PBL (Private Barnehagers Landsforbund) som står bak undersøkelsen, som er sendt ut til de 213 kommunene i Norge hvor det er PBL-barnehager.
Alt fra bemanning, mattilbud, åpningstider, politisk styring og kompetanse/ledelse/sykefravær er berørt. Blant temaene som tas opp er også kvalitet, konkurranse og ansattes lønns- og pensjonsvilkår.
Flere av spørsmålene omhandler lokalpolitikernes syn på private barnehager.
Alle landsdekkende partier som i dag er representert på Stortinget har vært invitert til å delta.
– På barnehagevalget.no er SV i Nordre Follo helt enige i at dere vil sikre bedre bemanning i barnehagene i kommunen, og bruke mer av kommunens ressurser på dette - samt at kompetansen til de ansatte, god ledelse og lavt sykefravær er minst like viktig. Hvordan skal dere skaffe pengene?
– For å skaffe mer penger er et alternativ å innføre eiendomsskatt. Nordre Follo er en av få kommuner i landet som ikke har det. Da vil man kunne øremerke midler til høyere bemanning i både barnehager og skoler.
Hun er tydelig på at SV er opptatt av å bruke de store pengene på de små.
– Bruker vi mer penger på barnehager og skoler vil det gagne samfunnet mer enn hvis målet er å drive billigst mulig. De yngste er de viktigste borgerne vi har, og vi må tale deres sak - og også vite hvor skoen trykker.
– Tror du barnehagepolitikk blir et tema fram mot valget?
– Både og. Det kommer an på hvilke debatter som arrangeres, og hvem som kommer på stand. For småbarnsforeldrene er det jo et hett tema, mens de eldre er mer opptatt av sykehjem.
Meislet ny retning
Hun forteller at de siste fire årene har barnehagepolitikken i kommunen vært preget av at Nordre Follo er en sammenslått kommune, etablert ved inngangen til 2020 av tidligere Ski og Oppegård.
Charlotte Rødland Kristiansen markerte seg da kommunens nye barnehagepolitikk ble vedtatt - men fikk ikke medhold i forslaget om mindre avdelinger. Nå håper barnehagelæreren på fire nye år i kommunestyret.Faksimile: Østlandets Blad, 11. april 2022
– Vi har laget nye vedtekter for barnehagene, og samkjørt dem. Det var en prosess. Det er også laget en plan for hvordan barnehagestrukturen skal være framover. Det ble en lang diskusjon som jeg forsøkte å påvirke.
Diskusjonen endte med et vedtak om at alle nye barnehager - og de eksisterende, i den grad det er mulig, skal ha 12 barn i avdelingen for null til tre år og 24 barn i avdelingen for tre til seks år. På tross av et forslag fra Charlotte Rødland Kristiansen om henholdsvis ni og 18 barn, etter et barnehageopprør som samlet 1600 underskrifter; deriblant fra 28 av kommunens 42 barnehager.
Forslaget falt med 8 mot 39 stemmer. Kommunestyret vedtok samtidig at ingen nye barnehager skal ha færre enn fire avdelinger, men helst seks.
– Jeg mener helt klart at det er bedre med mindre barnegrupper, noe som også understøttes av forskning. Men da går ikke bemanningsnormen opp.
Rett før jul vedtok kommunepolitikerne å bygge en ny barnehage - med åtte avdelinger.
– Hva vil du si er den viktigste seieren dere har landet i løpet av perioden?
– At barnetrygden holdes utenfor beregningsgrunnlaget for sosial stønad. Nå er det heldigvis blitt norsk lov. Med Ap og Sp i regjering ble det en del av regelverket. Det var ikke slik da vi gikk til valg for fire år siden.
Mest mulig offentlig
– Til Østlandets Blad forteller du at noe av bakgrunnen for valg av parti var at du syntes Audun Lysbakken var kul. Han har, sammen med Bjørnar Moxnes, stadig tatt til orde for profittfrie barnehager og større offentlig kontroll over barnehagesektoren. Er dere lokalt helt på linje, eller er det behov for tilpasninger?
– Lokalt mener vi det samme: Vi ønsker profittfri barnehagedrift. Vi er åpne for ideelle barnehager, men ønsker ikke de store, kommersielle kjedene. Målet er mest mulig offentlige barnehager.
– Til barnehagevalget.no svarer SV at de heller ikke enig i at konkurransen mellom private og kommunale barnehager bidrar til et bedre tilbud. Hvorfor?
– Jeg tenker at svaret bunner i at vi generelt er i mot private barnehager. Men, jeg anerkjenner samtidig at vi trenger de private for å ha full barnehagedekning. Det er viktig å anerkjenne jobben de gjør, sier hun, og fortsetter:
– Det er jo ikke slik at vi kan stenge alle private barnehager over natta. Det vil ikke funke. Først må vi bygge opp det offentlige tilbudet.
– Samtidig mener dere at det offentlige bør kjøpe de private barnehagene, og la kommunen drive disse. Tror du det vil gjøre barnehagene bedre?
– Per dags dato: Nei. Vi er ikke rusta nok for det. Kommuneøkonomien er ikke god nok til å drifte barnehagene på best mulig måte. Barnehageforliket vil også gjøre det vanskelig på lang sikt å gjøre alle barnehagene offentlige, sier Kristiansen.
– Men, blir ikke det en litt vanskelig spagat?
– Vårt ståsted er at vi ikke ønsker de private, men anerkjenner at vi har behov for dem. Jeg er veldig for at det offentlige skal drifte barnehagene, men etter fire år i kommunestyret ser jeg at vi ikke har økonomi til det. I dag er vi nødt til å spare på alle tjenester, sier hun.
Håper på fire nye år
De siste fire årene har hun vært en del av posisjonen kommunestyret. Arbeiderpartiet har ordføreren, mens varaordføreren er fra MDG. I tillegg utgjør flertallet medlemmer fra Krf, Venstre, Senterpartiet samt uavhengige representanter.
– I dag har SV tre representanter i kommunestyret. I en fersk meningsmåling fra Østlandets Blad har dere fire. Hva tror du er status etter valget?
– Jeg tror tre, men håper på fire. Meningsmålingene går uansett litt fram og tilbake.
