Hun har lang erfaring fra politikken, helt siden hun meldte seg inn i Unge Høyre på videregående. Og nesten like lang erfaring fra Saga barnehage, der hun har jobbet siden den åpnet i 2004.
I dag er hun pedagogisk leder på småbarnsavdeling.
– I mellomtiden har jeg fått to barn, og hatt et år i en annen barnehage. Jeg trengte litt avveksling. Men jeg kjente at jeg ville tilbake, sier barnehagelæreren - som stiller til valg for Frp i hjemkommunen Alta.
– Hva med ordførerjobben, vil det bli en fin avveksling?
Lina Marita Bræck ler.
Latteren sitter i det hele tatt løst hos den ferske Frp-politikeren, som steppet inn som en av tre ordførerkandidater da listetoppen trakk seg rett før valgkampen gikk i gang. Skulle Frp vinne valget, vil personstemmene avgjøre hvem som skal ha ordførerkjedet.
Skulle det ende opp hos en 42 år gammel barnehagelærer og alenemamma er hun klar for å bedrive litt voksenopplæring.
– Det er bare et par uker siden jeg ble omtalt som «barnehagetante». Ikke av en politikerkollega, heldigvis. Men det er ikke tvil om at kommunestyrepolitikere generelt har for lite kunnskap om barnehage.
Middelaldrende menn
Hun er klar på at nettopp engasjementet for barnehage gjorde at politikeren i henne våknet igjen. Hun representerte Høyre både i kommunestyret og på fylkestinget, men nå starter hun på nytt - med nytt parti.
– Jeg fant ut at hvis jeg skal engasjere meg, må jeg starte helt på nytt. Frp har alltid hatt en viss tiltrekningskraft, og det var der jeg landet etter å ha lest alle partiprogrammene. Samtidig har partiet et lite stykke å gå når det kommer til småbarns- og familiepolitikk.
Hun medgir at som fersk ordførerkandidat ikke er så vant til å snakke med media. Ennå. Derfor er hun litt forsiktig før hun sparker for hardt inn i eget parti.
Annonse
– Jeg er redd det blir litt sånn «ka har ho Linda sagt nu?!»
Hun ler igjen. Men mener alvor når hun sier:
– Det er en kjensgjerning at det er mange middelaldrende menn i partiet, som kanskje ikke har hatt barn i barnehage på mange år. Sylvi Listhaug er jo kvinne, men av den litt tøffe typen. Man får ikke inntrykk av at familiepolitikken står først i partiprogrammet, og det har jeg lyst til å gjøre noe med. Alle partier sier de er opptatt av barnehage, men jeg tenker at det ikke stikker så dypt. Det er på tide at det blir mer fokus på barnehage.
Klar for kommunestyret
Familiepolitikk eller ikke, i Alta har partiet tradisjonelt hatt en sterk posisjon. En leder i lokalavisa Altaposten beskriver det slik:
«Frp har hatt en meget sterk posisjon i Alta, ikke minst takket være frontfigurer som tidligere statssekretær Ronny Berg og stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt.»
Avisen beskriver samtidig et parti i splittelse, som fremdeles ikke har valgt ordførerkandidat. Det bekymrer ikke Bræck, som uansett regner med å få en plass i kommunestyret fra høsten av.
– At barnehage blir tema, tenker jeg er bra for Frp. Befolkningen vokser, og det bor veldig mange småbarnsforeldre i kommunen. Fra høsten av blir det gratis barnehageplass, og det tenker jeg også er bra. Samtidig må vi ha folk til å jobbe i barnehagene.
Både politikeren og barnehagelæreren ser behovet for å sette bemanning på sakskartet.
– Vi som jobber i barnehage, og er her hver dag, kjenner at vi ofte ikke har tid til å fungere som mer enn en oppbevaringsplass. Det er ikke greit. Det er sikkert mange ting som spiller inn, men det er helt klart noe som har skjedd som gjør at det ikke er attraktivt å jobbe i barnehage.
Kamp om vikarene
Bræck beskriver en langvarig kamp om vikarene, selv om hennes barnehage er en av to som ble innvilget ekstra bemanning som et prøveprosjekt.
– Det var Frp med på å få gjennomført, og har hjulpet veldig. Samtidig er det nesten sånn at man huker tak i folk på butikken for å høre om de kan stille som vikar. Det er ikke bra.
Hun forteller at kommunen bevilger 12 500 kroner ekstra på assistentlønna for å få tak i folk. Samtidig mener hun klesgodtgjørelse på 116 kroner måneden er blant de tingene som gjør det mindre attraktivt å jobbe i barnehage enn for eksempel på butikk.
– Vi er nødt til å tenke: Hva kan vi gjøre for å gjøre jobben mer attraktiv? Hva kan vi friste med? Grunnen til at jeg jobber i barnehage handler om at jeg er glad i unger, og at jeg får mulighet til å jobbe med og følge utviklingen deres. Det er slike ting vi må få fram. Men det er utfordrende.
Mens partiet hennes flere steder i landet benyttet markeringen av barnehageforliket som anledning til å trekke fram betydningen private barnehager har hatt for samfunnet de siste 20 årene, er ikke det den viktigste saken for Linda Bræck.
– Nå har jeg jobbet i kommunal barnehage i 19 år, og vet ikke så veldig mye om hvordan det fungerer i de private barnehagene.
Samtidig er hun klar på at konkurranse mellom barnehagene er et fortrinn, og vil bidra til bedre kvalitet.
– Selv om akkurat vår barnehage ikke har kjent så mye på konkurransen. Vi har fem avdelinger, og alltid hatt ventelister. Det tenker jeg er fordi vi er gode. Vi ligger nært naturen, har et nytt og fint uteområde og ikke minst faglig oppdaterte ansatte og fornøyde foreldre. Det er en grunn til at jeg jobber her fremdeles.
Mangler kunnskap
– Hva med regjeringens plan om å gi kommunene mer styring over innholdet og tilbudet i barnehagene, er det en god ide?
– Nei, det tenker jeg er for risikabelt. I kommunestyrene sitter det mange som ikke har noe forhold til barnehage, eller ikke hatt småbarn på 30 år. Det har skjedd en del på 30 år, kan man si, vi er kommet så mye lenger enn å bli omtalt som barnehagetante. Jeg tenker kunnskapen mangler.
Akkurat det har hun tenkt å gjøre noe med, når hun fra høsten av forhåpentligvis får en rolle i å styre kommunen.
– Jeg tenker jeg må dele den kunnskapen og kompetansen jeg har. Mange tror fremdeles at vi bare leker i barnehagen.
Oversikt over barnehagepolitikken
PBL (Private barnehagers landsforbund) har kartlagt hva lokalpolitikere over hele landet mener om barnehage. Som for eksempel i Bodø kommune (bildet), der alle bortsett fra Sp og Rødt har svart.
Partiene er bedt om å svare på 13 ulike påstander relatert til kvalitet, valgfrihet, likebehandling og økonomi.
Alle landsdekkende partier som i dag er representert på Stortinget ble invitert til å delta i velgerguiden. Undersøkelsen er sendt ut til partier med lokallag i de 213 kommunene hvor det er PBL-barnehager.
Blant påstandene er «Mitt parti vil sikre bedre bemanning i barnehagene i kommunen, og bruke mer av kommunens ressurser på dette», «Mitt parti vil jobbe for at alle barn skal få tilbud om barnehageplass etter endt foreldrepermisjon, uansett når på året de er født», «Politikerne bør få mer styring over innholdet og tilbudet i barnehagene» og «Kommunale og private barnehager må få like offentlige tilskudd for å kunne innfri de samme kravene til kvalitet».
