– Det syder av ressurser, bare man velger å ha det gøy
Medarbeidersamtalen i fjor høst, ble starten på et aldri så lite eventyr for Britt Helen Aavik (56) og Helena Mikkelsen (23).
Det siste året har de to ikke bare vært kolleger i Hagehaugen barnehage. De har også hatt et felles prosjekt å se fram til utenom arbeidstiden.
– Det har gitt en boost av energi inn i jobbhverdagen for oss begge, sier Aavik.
Forfatter og illustratør
Hun er styrer i Hagehaugen barnehage på Lillehammer. Mikkelsen har fram til i sommer vært ansatt som assistent på engasjement samme sted.
Nå kan de også kalle seg forfatter og illustratør, av en rykende fersk barnebok.
Manuset ble sendt til trykk i juni. Da de kom hjem fra ferie måneden etter, kunne de ta det ferdige resultatet mellom hendene.
– Det var helt sykt, da. Å endelig ha noe håndfast, som vi kunne ta fram og lese for barna, sier Aavik.
Historien har hun båret på i 30 år, og med små variasjoner fortalt til lydhøre barn i de barnehagene hvor hun har jobbet.
Men det var under medarbeidersamtalen sist september, etter at hun ble oppmerksom på Mikkelsens «skjulte» evner, at bokplanene materialiserte seg.
– Bare å kjøre på
– Medarbeidersamtaler kan være fantastisk på mange måter, konstaterer Aavik med et smil.
– Hva skjedde?
– Jeg spurte hva Helena tenkte å gjøre etter at engasjementet var over. Det var da hun fortalte at foreldrene alltid hadde sagt hun burde bli barnebokillustratør.
– Fra yngre år hadde jeg drevet med litt grafisk design på egen pc, bare for gøy, forklarer Mikkelsen.
Da Aavik spurte om hun kunne tenke seg å bli med på bokprosjektet hun selv hadde tenkt på så lenge, sa den unge kollegaen fort ja.
– Fordi jeg syntes det virket gøy. Så ble vi egentlig ganske spente og elleville begge to. Vi er nokså like sånn, tror jeg. Ingen av oss syntes det virket skummelt, det var bare å kjøre på.
Skrev kontrakt med tidsplan
Siden Mikkelsen hadde planer om å flytte til Danmark for å studere pedagogikk kommende høst, ga tidshorisonten seg nærmest selv.
– Noe av det første vi gjorde var å skrive en kontrakt med en tidsplan, og fylle inn delmål, sier Aavik.
Siden har de møttes jevnlig på egen fritid for å jobbe med manus og illustrasjoner. Det har bydd på mange givende øyeblikk, og mye latter. Samtidig som de har hatt god struktur hele veien.
– Noen ganger har vi møttes i fem minutter, før vi har fortsatt jobben hver for oss. Andre ganger har vi sittet lenge og drodlet sammen, forklarer duoen.
De opplever begge at prosjektet har gitt inspirasjon til arbeidshverdagen.
– Men vi har vært svært disiplinerte underveis, og aldri snakket om boken på jobb, utenom pausene. Til gjengjeld har vi vært veldig ivrige i pausene, ler Aavik.
John i rosa kjole
Boken heter «Barnas utrolige trollhistorie», og den handler om et fjell som ikke er et fjell, men et troll som har våknet etter 100 år, og lagt på svøm over Nordsjøen.
Og om to barn i England som går inn i det tror er en grotte, men som viser seg å være trollets nesebor.
Boken inneholder også en havfrue, en trollfis og en gutt i rosa kjole.
For å nevne noe.
Barna i barnehagen har bidratt med innspill til historien, og nå kan også de være stolte over resultatet.
– Ett barn spurte om det ikke også var havfruer i Nordsjøen. En annen sa at John i alle fall har rosa kjole. Da tenkte vi selvfølgelig og hvorfor ikke. Jeg syntes det er fint at det er barna i Hagehaugen som har sagt at det er helt ok at en gutt har rosa kjole på. Vi hadde nok ikke kommet på å gi ham det, om det ikke hadde vært for barna, sier Aavik.
– Hun temmer meg
Samarbeidet kollegene imellom, har ikke bydd på nevneverdige uenigheter.
– Det har vært artig å oppleve at selv om det er aldersforskjell mellom oss, så har vi klikket så godt sammen. Jeg er absolutt mer gammeldags i hodet enn Helena. Hun er mer fargerik. For ei satt kjerring som meg, er det morsomt å jobbe med unge med ville ideer, sier 56 år gamle Aavik.
Hun synes det er fint å erfare at to på så ulike stadier i yrkeslivet, kan finne på noe gøy sammen.
– Jeg har alltid hatt sånne grandiose prosjekter i hodet før, men det har aldri liksom blitt noe. Det er mye enklere når man åpner opp til noen andre, som blir med. Da får man en ansvarsfølelse, og det er enklere å sette i gang. Vi passer godt sammen, tror jeg. Britt er stødig og holder oss gående. Hun temmer meg, kan du si, ler 23 år gamle Mikkelsen.
Mer alvorlig legger hun til at det var fordi Britt er omsorgsfull og åpen, at hun kjente seg trygg nok til å fortelle om sin interesse for illustrasjoner.
– Har ikke tenkt å bli rik
– Hadde det ikke vært for den medarbeidersamtalen, hadde jeg ikke ant hvilket talent hun var. Og når hun bare var entusiastisk, ble det ikke vanskelig å gå i gang, sier Aavik.
Det gikk ikke lang tid før de så at hennes tekst og Mikkelsens bilder hørte sammen. Og at de ønsket å beholde kontrollen over sluttresultatet.
– Så vi bestemte oss for ikke blande inn noe forlag, men gjøre jobben selv fra A til Å. Det har vært både morsomt og lærerikt, forsikrer de to,
Første opplag er på 100 eksemplarer. Det ga dem et utlegg på omkring 11.000 kroner. Boken selges gjennom Nordli bokhandels systemer, i tillegg til lokalt på Lillehammer.
– Vi har ikke tenkt å bli rik på dette, og det blir vi helt sikkert ikke heller, sier Aavik.
Prosjektet har uansett vært en kilde til overskudd for de to kollegene. Ikke minst er den et eksempel på kreativiteten og evnene som fins ute i barnehagene, poengterer hun.
– Jeg tror det syder av ressurser, bare man velger å ha det gøy.