«En varslet krise som krever handling»

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) var det legemeldte sykefraværet i barnehagesektoren i første kvartal 2025 på hele 10,3 prosent – betydelig høyere enn gjennomsnittet i arbeidslivet på 6,1 prosent. Barnehagelærere hadde det høyeste sykefraværet i sektoren, med 10,8 prosent. Dette er alarmerende tall som i utgangspunktet burde ha utløst en kraftig reaksjon fra både politikere og beslutningstakere.

Dessverre er situasjonen ikke overraskende. Når bemanningen er for lav, og det ikke settes inn nok vikarer, blir belastningen på de som er igjen uutholdelig. Dermed forsterkes sykefraværet, og det oppstår en ond sirkel – der både ansatte, barn og foreldre betaler prisen.

Over 260 000 barn tilbringer store deler av hverdagen sin i norske barnehager. Bak tallene står en halv million foreldre som hver eneste dag må stole på at deres mest dyrebare blir møtt av trygge, stabile og tilstedeværende voksne. Virkeligheten er dessverre en helt annen. Ressursene strekker ikke til, og mange ansatte går på jobb vel vitende om at de ikke kan gi barna den omsorgen og oppfølgingen de egentlig ønsker og er utdannet til.

Dette er ikke en sak på siden av samfunnsdebatten – dette er en av de største velferdsutfordringene i vår tid. Det er en varslet krise, og den krever handling – nå.

Barnehageforliket 2025 – en viktig start, men ikke tilstrekkelig

I mai 2025 vedtok et bredt flertall på Stortinget et nytt barnehageforlik, ofte omtalt som barnehageforliket 2.0. Målet var å skape et mer forutsigbart og rettferdig finansieringssystem for både kommunale og private barnehager. Forliket inneholder nødvendige grep, men det treffer ikke selve kjernen av bemanningskrisen. For selv om økonomiske rammer og tilskuddsmodeller blir mer forutsigbare, er ikke forliket i seg selv en garanti for flere ansatte eller bedre arbeidsvilkår.

Sum sykefravær – et symptom på systemsvikt

Når sykefraværet i barnehagesektoren ligger så høyt over resten av arbeidslivet, er det ikke snakk om enkeltpersoner eller «dårlige holdninger». Det er et strukturelt problem. Vi snakker om en arbeidsplass der summen av belastninger er for høy.

Det høye sykefraværet er derfor ikke et individuelt problem, men en systemsvikt som henger sammen med manglende finansiering av nok hender i hverdagen.

Pedagognormen – gode intensjoner, uheldige konsekvenser

Pedagognormen krever flere pedagoger, men i praksis trekkes de ofte ut til planlegging og møter. Da står de andre ansatte igjen med barnegruppa, og grunnbemanningen blir for lav til å gi nok tid og oppfølging. Rekrutteringen er dessuten så krevende at mange stillinger fylles med dispensasjoner. Dermed gir normen ikke nødvendigvis økt kvalitet – men kan i stedet øke presset på de ansatte. Dette illustrerer et viktig poeng: Normer alene løser lite dersom finansieringen ikke gir barnehagene reell mulighet til å oppfylle dem.

Kvinnedominert sektor – et neglisjert perspektiv

Barnehagen er en kvinnedominerte sektor. Belastningen handler ikke bare om fysisk arbeid, men også om emosjonelt ansvar og «det andre og tredje skiftet» i hjemmet. Høyt sykefravær i barnehager må derfor forstås som et kvinnehelseproblem – og krever politisk prioritering på linje med andre store folkehelseutfordringer.

Nå kreves handling

Barnehageforliket 2025 gir et mer stabilt finansieringssystem – men det løser ikke bemanningskrisen. Politikerne må ta neste steg:

1. Øremerket finansiering til bemanning og vikarordninger.
2. Evaluering av pedagognormen – hvordan fungerer den i praksis for barna og de ansatte?
3. Styrket rekruttering – bedre lønn, flere utdanningsplasser og tiltak for å beholde ansatte.
4. Kvinnehelseperspektiv i arbeidsmiljøarbeidet.
5. Tverrpolitisk handling – trygge barnehager er en investering i fremtidens samfunn.

Et felles ansvar

Barna våre fortjener ansatte med overskudd, ikke ansatte som går på felgen. Foreldrene fortjener trygghet for at barna møtes av kvalitet og stabilitet. Og de ansatte fortjener en arbeidshverdag de kan stå i over tid.

Barnehageforliket 2025 er et skritt i riktig retning, men uten en kraftig satsing på bemanning og arbeidsvilkår vil krisen fortsette. Nå må vi ta grep – ikke bare for barna her og nå, men for fremtidens samfunn.