Samstemt om fordeler ved store barnehager

Barnehage.no har sendt likelydende spørsmål til noen av de barnehagene med høyest antall barn her i landet, og mottatt svar fra åtte barnehager i Oslo, Bergen, Skien, Bærum, Kristiansand og Stavanger.

Både private og kommunale ledere for barnehager med plass til fra tett oppunder 200 og opp til 300 barn har redegjort om organisering, og blitt bedt om å trekke fram positive og negative sider ved å ved å være store.

Som utsagnene over illustrerer, peker svært mange – faktisk samtlige – på kompetanse som de store barnehagenes fremste fordel. Dette er uten tvil det klareste fellestrekket vi registrerer.

Et annet element som går igjen hos flere, er fleksibilitet. For eksempel i form av mer handlingsrom ved fravær.

– En kan ta personale fra den avdelingen som har færre barn den dagen, påpeker Edle Lorentzen Iversen, ved Læringsverkstedet Maurtua barnehage i Skien.

Stordriftsfordeler trekkes også fram.

– Noen kan gjøre noe for flere, f.eks. legge ut på hjemmeside og lage planer for aktiviteter, forklarer Anne Hagen, som er enhetsleder for Roligheden Gård i Kristiansand.

Nansenparken barnehage i Bærum oppgir å ha egen kokk som inngår i grunnbemanningen, andre påpeker at størrelsen gjør det enkelt å frigjøre ansatte som kan lage god mat til mange.

Flest avdelingsbarnehager

De fleste beskriver barnehagen som inndelt i avdelinger. Noen bruker begrepene team og baser.

– Barnehagen er oppbygd rundt noe vi kaller for tuntanken. Hvert tun består av tre baser som samarbeider tett, forklarer fungerende tjenesteleder for Nansenparken, Anna Sundequist.

Lokalene på Fornebu, som var nye da barnehagen flyttet inn i 2018, består av fire tun. Med felles garderobe, kjøkken, stellerom (2 stk.) og toaletter. Samt tre baserom og tre konseptrom (lekerom).

I tillegg kommer en administrasjonsdel med personalgarderober, møterom, kontorer, arbeidsrom og pauserom.

Les også:

Hilde jobber i landets nest største barnehage: – Ville hit av to grunner

- Vår erfaring er at så lenge bygget er klokt fysisk utformet og vi klarer å skape små barnegrupper, så får vi til å være en god barnehage for barn, foresatte og ansatte. Hvis vi tenker små avdelingsbarnehager kontra store basebarnehager så har vi tatt det beste av begge. Det handler om å skape «det lille i det store». Små grupper der barna føler tilhørighet og trygghet på sin base, men hvor de samtidig har mulighet til å søke ut i noe større når de er klare for det, sier Sundequist.

Hun oppgir at gruppestørrelsene varierer fra 9-12 per småbarnsbase, til 18 barn per storbarnsbase.

Hvordan de største barnehagene er organisert, kan variere ganske mye. Også utover om de definerer seg som «avdelingsbarnehage» eller ikke.

Grupper på fra 9 til 25

Læringsverkstedet Maurtua barnehage i Skien opererer for eksempel med avdelinger på mellom 19 og 25 barn, men arbeider prosjektrettet der hvert barn tilhører sin lille gruppe med hver sin primærkontakt.

- Et stort og variert uteområde er delt inn i soner med porter imellom. Barna kan være ute med sin avdeling og samarbeidsavdelingen uten å møte andre avdelinger, opplyser styrer Edle Lorentzen Iversen.

- Vi ser ikke noe negativt ved å være stor. Det eneste er at det i utgangspunktet kan virke skremmende på førstegangsforeldre, men de blir fort trygge når de har møtt oss og vi forteller hvordan det fungerer, skriver Anette Camilla Hem Reidarsen, vikarierende styrer for Espira Ulsetskogen barnehage.

Barnehagen har 15 avdelinger fordelt på to hus, og er med sine 300 plasser er Bergens største barnehage og landets største private barnehage.

- For barna og foreldrene tror jeg ikke det har så stor innvirkning om de går i en liten eller stor barnehage, det er avdelingen barnet går på og naboavdelingen man forholder seg til uavhengig av om barnehagen er stor eller liten, skriver barnehagestyrer Janne Braathen i Barnas Hus i Oslo.

Hun tror det kunne vært annerledes om de hadde vært en basebarnehage.

Mangfold og venner

Blant positive aspekter med å være stor, trekkes også mangfold fram.

– Vi gir et godt bilde av samfunnet generelt ved at vi har ansatte, foreldre og barn fra ulike yrkesgrupper, kulturer, samfunnslag og familie sammensetninger. Hver avdeling har stor grad av autonomi. De pedagogiske lederne er selvstendige ledere som styrer sin avdeling. Det er mange venner for barna, skriver Ragnhild Fosse, daglig leder for Kidsa Myrdal.

– For skolestartere som ofte har et eget opplegg og møtes på tvers av avdelinger 1-2 ganger i uken kan det være en fordel med stor barnehage da det vil være flere som man kan bli kjent med før skolestart, som skal begynne på samme skole, skriver Braathen hos Baras Hus.

I Kristiansand består Roligheden gård av tre barnehagebygg med felles ledelse. Hvert bygg er organisert med team med faste barn og ansatte, som igjen deler seg i mindre grupper. Når ikke pandemien er til hinder, kan ansatte fra flere hus møtes i felles pauserom, stort sett en gang om dagen, og det oppleves som et gode. Ifølge enhetslederen er ikke det å jobbe i en stor barnehage lenger noe tema etter ti års drift; mange ansatte sier de trives i en stor barnehage.

– Med den organiseringen vi har, ser jeg få negative ting med størrelsen. Barnehagen er fordelt på fire bygg og uteområdene er delt opp. Dette gjør at barn og foresatte møter opp i en barnehage med helt vanlig størrelse, skriver Atle Pettersen, virksomhetsleder for Emmaus barnehage i Stavanger.

Dette er mest negativt

Flesteparten av besvarelsene trekker likevel fram noen mulige negative momenter ved å være stor.

– Det mest utfordrende er kanskje å få alle til å føle eierskap for hele barnehagen, både faglig og materielt, fordi det er mange mennesker og forskjellige ledere som følger opp, skriver Sarah Further, styrer for Huseby barnehage i Oslo.

Et perspektiv hun ikke er alene om å se.

– Ulempen kan være manglende eierforhold til huset og «vi-følelsen» på tvers av etater, samtykker Braathen i Barnas Hus.

At det er kan være tidkrevende å få til optimal logistikk og sørge for god nok informasjonsflyt, er dog kanskje en enda større fellesnevner.

- Det krever ekstra å sikre at alle ansatte får rett informasjon til rett tid, sier Fosse i Kidsa Myrdal.

Flere nevner også styrere styrere med mindre tid til å følge opp den enkelte ansatte.

– Med mange barn og ansatte å følge opp kan ledelsen oppleves som fjern dersom det ikke er mye stedlig tilstedeværelse. Store barnehager kan ha stordriftsfordeler også på ledersiden, men vi kan miste noe av den daglige ledelsen, som må delegeres til teamledere, som ikke har avsatt administrasjonstid, påpeker for eksempel Hagen i Roligheden Gård barnehage.