Slette studiegjeld for barnehagelærere?

137,8 millioner kroner årlig. Det er hva sletting av 106.000 kroner i utdanningsgjeld for 1.300 barnehagelærere ville kostet.

Tallene er hentet fra et anslag Kunnskapsdepartementet har gjort på forespørsel fra blant annet Venstre, før partiene la fram sine alternative statsbudsjett i høst.

– Det er behov for en rekke tiltak for å styrke bemanningen i barnehagene våre. Utfordringene i dag er sammensatte, og handler både om svak kommuneøkonomi, rekruttering til barnehagelærerutdanningen og at mange barnehagepedagoger velger seg andre yrker. Å slette studiegjeld for barnehagelærere er én måte å gjøre yrket mer attraktivt. Ettersom Stortinget og regjeringen i utgangspunktet ikke har mulighet til å gå direkte inn i lønnsdannelsen i sektoren, er sletting av studiegjeld en av mulighetene vi har til å gjøre det mer gunstig for folk å utdanne seg til og jobbe som barnehagelærere, forklarer Guri Melby (V) til barnehage.no.

Grunnskolelærere

En lignende ordning fins i dag for grunnskolelærere, og gjelder for studenter som startet utdanningen fra og med 2017-2018. Ifølge Lånekassen kunne de første som har fullført fem års utdanning som grunnskolelærer for trinn 1-7, og arbeidet som lærer i tre år, få slettet gjeld i 2025.

Statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsministeren, Eileen Fugelsnes (Ap) bekrefter kostnadsanslaget på rundt 138 millioner kroner dersom ordningen skulle blitt utvidet til barnehagelærere.

– Dette er med en sats på 106.000 i utdanningsgjeld som slettes som et engangsbeløp og at 1300 får slettet utdanningsgjeld, opplyser Fugelsnes til barnehage.no.

På spørsmål om regjeringen har vurdert å utvide reglene for sletting av studiegjeld for grunnskolelærere til også å omfatte barnehagelærere, hva som taler for og imot en slik prioritering, og hvilke erfaringer ordningen har gitt for grunnskolelærere, svarer statssekretæren:

– Det er usikkert hva slags effekt de eksisterende gjeldssletteordningene for lærere har.

Nytt offentlig utvalg

I e-posten, som ble sendt 10. desember, svarer Fugelsnes videre at regjeringen vil sette ned et offentlig utvalg for å få en helhetlig gjennomgang av utdanningsstøtten som gis gjennom Lånekassen, både ordninger under utdanning og ordninger i tilbakebetalingsfasen.

– Utvalgets mandat er at det skal utrede i hvilken grad utdanningsstøtten bidrar til å nå mål om at samfunnet og arbeidslivet har tilgang på kompetanse, opplyser Fugelsnes.

Utvalget ble satt ned 12. desember, og ledes av Kyrre Lekve. I pressemeldingen som da ble sendt ut, poengterer forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) blant annet at det er 25 år siden forrige helhetlige gjennomgang av studiestøtten.

Utvalget skal avgi sin innstilling i form av en NOU til Kunnskapsdepartementet innen 14. juni 2027. Mandatet kan leses her.

– Det er bra at Kunnskapsdepartementet vil se nærmere på hele systemet for utdanningsstøtte, og jeg håper dette utvalget vil gi noen svar på effekten av ulike modeller for å skaffe samfunnet kompetansen og menneskene vi trenger i ulike sektorer, kommenterer Guri Melby.

– På største alvor

Når det gjelder barnehagene, tar regjeringen bemanningsutfordringene i denne sektoren på det største alvor, ifølge Fugelsnes:

– Vi er i gang med en rekke tiltak, og vi har god dialog og samarbeid med partene i arbeidslivet om en felles strategi for økt rekruttering og for at flere skal bli i yrket. I år så vi at søkertallene til grunnskolelærerutdanningene hadde en solid vekst, etter flere år med nedgang. Nå blir det enda viktigere å følge opp strategien for å få opp søkingen, blant annet på barnehagelærerutdanningen.

Hun viser ellers til budsjettenigheten på rødgrønn side om å prioritere penger til bemanning i barnehagene.

– Det er et viktig grep for å holde på de flinke folkene som jobber med de yngste ungene våre, og for å kunne rekruttere flere til barnehagelæreryrket.

Venstre har i sitt alternative statsbudsjett foreslått å øke barnehageprisen til 1500 kroner, og bruke pengene på flere ansatte.