Vil se på strengere regulering av kjøp og salg av barnehager

Det er ved salg av barnehager og eiendommer at de største gevinstene realiseres i den kommersielle barnehagesektoren, poengterer Hege Bae Nyholt (R).

I en henvendelse til kunnskapsminister Tonje Brenna, hevder hun også at Husbank-ordningen har blitt misbrukt av kommersielle barnehagekjeder.

– De bygger barnehager i storstilt stil med gunstige Husbank-lån, før de så selger eiendommen videre til ulike kommersielle aktører. Deretter leier barnehagene tomtene eller eiendommene tilbake av det samme selskapet, lyder Rødt-politikerens argumentasjon.

Reduserte gjelden

I begrunnelsen for sitt skriftlige spørsmål til statsråden, peker hun blant annet på Læringsverkstedet og Trygge Barnehager.

Sommeren 2020 solgte førstnevnte 138 barnehagebygg til det det svenske eiendomsselskapet Samhällsbyggnadsbolaget Norden AB (SBB), i en transaksjon verdsatt til 4,25 milliarder kroner. Med den fulgte en 35-årig leieavtale.

– Læringsverkstedet eier barnehagebyggene selv, og har i dag nesten fem milliarder kroner i gjeld på eiendom. For å sikre nødvendig handlefrihet i en situasjon med usikre rammebetingelser, er den beste løsningen å overdra deler av bygningsmassen til en profesjonell eiendomsaktør, sa eier Hans Jacob Sundby til Barnehage.no den gang.

Eli Sævareid hos Trygge Barnehager sa mye av det samme etter at det sent i 2021 ble kjent at 142 av barnehagebyggene som huser FUS-kjeden var solgt til SBB, her med avtale om tilbakeleie i 25 år.

– Vi har hatt betydelig gjeld og når vi nå får redusert denne er det med på å gjøre FUS mer solid samt sikre ansatte og barn for fremtiden, uttalte Sævareid til Barnehage.no.

Uenig med Rødt

Nyholt mener på sin side at salgene kan være lovstridige, uten at dette begrunnes ytterligere i henvendelsen til Brenna.

Da Bjørnar Moxnes hevdet det samme overfor Børsen.no i desember – at salget til det svenske eiendomsselskapet kunne være i strid med loven, gjorde imidlertid Sævareid det klart at hun slett ikke deler Rødt-lederens vurdering.

I en e-post til nyhetsnettstedet skrev Trygge Barnehager-eieren at de selvfølgelig hadde vurdert lovmessigheten og de kommersielle sidene ved det gjennomførte salget, og at de var trygge på dette.

– Vi deler ikke Moxnes’ syn, og vi er usikre på om han mener vi skal være tvunget til å drive innen eiendom til evig tid, eller om vi skal være tvunget til å selge lavere enn markedspris. Det vi imidlertid er helt sikre på, er at gevinst ved salg av eiendommene ikke er penger som er tatt fra barna, men gevinst fra eiendom, het det fra Sævareid.

Tidligere spørsmål

Hun gjorde det klart at den private aktøren har et annet samfunnssyn enn Rødt, som hun opplever at arbeider for at det offentlige skal ha monopol på å drive barnehager, hvilket etter hennes syn medfører at samfunnet bruker mange milliarder ekstra hvert år, samtidig som kvaliteten går ned og prisene opp.

Ifølge Børsen.no skrev også Sævareid at Husbanken har gitt relativt gunstig finansiering, men at staten samtidig har hatt gode marginer på lånene.

Moxnes baserte sitt utspill på Velferdstjenesteutvalgets rapport, NOU 2020:13, der det tas til orde for en vurdering av om gevinster ved salg av barnehageeiendommer må ansees som ulovlig støtte til en kommersiell eiendomsvirksomhet, snarere enn til en (ikke-økonomisk) barnehagevirksomhet.

Nyholt, som leder Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, har tidligere spurt om kunnskapsministeren ville gjøre en slik vurdering. Da svarte Brenna på generelt grunnlag at EØS-reglene om offentlig støtte ikke kommer til anvendelse for privat barnehagevirksomhet.

Flere reguleringer?

Denne gang viser komitelederen til at flertallet i Storberget-utvalget, som anbefaler en kommunal forkjøpsrett ved salg av private barnehager, med statlig sikret finansiering.

Nyholt spør om statsråden mener det er tilstrekkelig med meldeplikt til kommunen for å forhindre at barnehageeiendommer selges til kommersielle aktører, eller hvilke ytterligere reguleringer statsråden mener er nødvendig.

Tonje Brenna (Ap) svarer at salg av barnehageeiendom til utlandet synliggjør et nytt utviklingstrekk i en sektor som har endret seg siden regelverket ble utformet. Hun poengterer at det for private aktører er naturlig å restrukturere og organisere virksomheten i tråd med hva som ansees formålstjenlig. Men legger ikke skjul på at hun finner grunn til bekymring.

– At vi får denne type kjøp og salg av bygg som er ment å huse viktige velferdstjenester, er etter mitt syn et tydelig tegn på at reglene må endres og strammes inn. Dette mener jeg burde blitt gjort for flere år siden, skriver statsråden i sitt svar.

– Ikke tilstrekkelig

Så viser hun til forslagene til endringer i barnehageloven som allerede er lagt fram for Stortinget, der meldeplikt inngår. Regjeringen vil gi private barnehager meldeplikt til kommunen og Utdanningsdirektoratet ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer.

– Meldeplikten vil sikre at myndighetene får informasjon om organisatoriske endringer, men vil ikke forhindre at barnehageeiendommer blir solgt, skriver Brenna.

Hun peker på at regjeringen har satt i gang et større arbeid med å vurdere reglene for styring og finansiering av private barnehager. Ønsket om å gi kommunene mer demokratisk styring og kontroll med sektoren framheves som et sentralt prinsipp.

– I det kommende arbeidet vil vi se på muligheten for å regulere kjøp og salg av barnehager strengere, og vi vil vurdere kommunal forkjøpsrett ved salg av private barnehager, skriver Brenna.

LES OGSÅ:

Deler ikke statsrådens virkelighetsbeskrivelse

– Jeg mener med andre ord ikke at meldeplikt til kommunene i seg selv er tilstrekkelig for å forhindre kommersialisering av barnehagesektoren, og arbeider derfor med ytterligere reguleringer.

Nærmere utredning?

PBL (Private barnehagers landsforbund), som utgjorde mindretallet i Storberget-utvalget, har stilt seg svært kritisk til kommunal forkjøpsrett og pekt på at innføring av en slik ordning ville medføre større ensretting i tilbudene, svekkede verdier av eiendommer og virksomheter, og bruk av offentlige midler til å overta velfungerende private barnehager drevet til en betydelig lavere pris for samfunnet.

Det framgår av PBLs høringssvar til Storberget-rapporten.

KS (Kommunesektorens organisasjon), som inngikk i Storberget-utvalgets flertall, mener innretningen på en kommunal forkjøpsrett må utredes nærmere.

LES OGSÅ:

Varsler ny lovendring: Vil gjenåpne for forskjellsbehandling

«Det offentlige har i stor grad bidratt til oppbygging av barnehagesektoren og dette innebærer at det kan være særlige samfunnsinteresser som taler for forkjøpsrett. I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil det i mange tilfeller være mer lønnsomt å sørge for videre drift i egnede eksisterende lokaler enn å bygge nye. Disse hensynene må likevel balanseres mot det inngrepet en slik forkjøpsrett vil være.»

En kompliserende faktor på barnehageområdet er dessuten den økende graden av barnehager som leier sine lokaler, påpeker også KS i sitt høringssvar til Storberget-rapporten.

LES OGSÅ:

– Det er ikke rart konklusjonene fra LO blir feil, når kunnskapsgrunnlaget er helt fraværende