Fredag før påske la kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) fram regjeringens forslag til nye regler for private barnehager.
Kort oppsummert foreslår regjeringen å:
- Lovfeste krav om selvstendig rettssubjekt
- Innføre forbud annen virksomhet ved siden av barnehagedriften
- Innføre forbud mot å ta opp lån andre steder enn i bank
- Innføre meldeplikt til kommunen ved salg og andre organisatoriske endringer
I dag ble forslaget diskutert i en åpen høring i utdanning- og forskningskomiteen på Stortinget - og PBL-direktør Jørn-Tommy Schjelderup var klar i sin tale:
– PBL er bekymret – veldig bekymret – over økonomien og bærekraften i sektoren. Og vi er bekymret over at nye reguleringer foreslås før nytt finansieringssystem er på plass, sa han til komitemedlemmene, og påpekte at kuttet i pensjonstilskudd trekker 600 millioner kroner ut av sektoren.
– Forskjellene i tilskudd fra kommune til kommune er store. Én av tre private barnehager har over år gått med underskudd – og i 2022 er situasjonen dramatisk forverret, sa han videre, og fortale om fortvilte medlemsbarnehager.
– De kontakter oss for å få hjelp og råd. Kan de selge? Skal de avvikle? Vil kommunen ta over? Mange gode og ønskede private barnehager er nå i ferd med å forsvinne. Det skjer der ute nå.
Schjelderup var like klar i talen da han kom med tre klare oppfordringer til politikerne:
– Fiks finansieringssystemet slik at alle har tilskudd som setter dem i stand til å levere på nasjonale krav. Dropp forslaget om selvstendig rettssubjekt og velg heller regnskapsmessig skille. Det er billigere og gjør samme nytten. Og: Legg bort forbud mot lån. Det skaper bare hindringer for barnehager som ønsker å leve videre, oppsummerte han, før han avsluttet høringsinnspillet:
– Hvis dere bare regulerer uten å endre finansieringssystemet, da kan dette få helt fatale konsekvenser.
– For lite og for tregt
I forkant av høringen gikk LO-nestleder Roger Heimli ut i Klassekampen og mente regjeringen ikke gikk langt nok i forslaget. For lite, og for tregt, var budskapet.
– Regjeringa bør ta alle grepene som er foreslått av Storberget-utvalget og LO allerede nå, og ikke vente, sa Heimli til avisen - et budskap han gjentok i høringen.
– LO støtter alle de fremlagte lovforslagene som er kommet, sa nestlederen, men:
– Vi mener at unntakene er for vide og upresise. Alle unntak fordyrer innsyn og kontroll, og åpner for at aktører kan tilpasse seg på en uheldig måte.
Heimli sa videre at LO har merket seg medieomtalen av at mange barnehageeiendommer er solgt til investeringsfond i utlandet, samtidig som barnehagene har forpliktet seg til å betale dyr husleie i mange år framover.
– LO vil oppfordre regjeringen til å undersøke om disse transaksjonene er i strid med barnehageloven eller annen lovgivning.
Heimli oppsummerte slik:
– LO mener at de foreslåtte endringene er et viktig skritt i riktig retning, men vi er fortsatt ikke i mål. Og det haster. Når barnehageeiendommene selges for milliarder så er det på tide å gjøre store endringer i tilskuddene til denne sektoren.
Han påpekte videre at de private barnehagene er finansiert av fellesskapet og foreldre, og er ment å sikre barnehager med høy kvalitet.
– Ikke gi skyhøye inntekter til eiere og internasjonale investeringsfond.
Påstander om pensjon
Han var også inne på pensjonspåslaget:
– Vi mener pensjonstilskudd skal dekkes etter kostnad, ikke sjablong som nå, og vil sikre at pengene bevilget til de ansattes pensjon skal gå til pensjon. Og det fjerner initiativet for å velge en dårligere pensjonsordning.
I spørsmålsrunden fikk LO blant annet spørsmål om å utdype dette.
Da svarte Heimli:
– Tilskuddene går på snitt av kostnadene i de offentlige til de private. Offentlige barnehager har mye høyere pensjon enn de private. De private ligger på maks sju prosent, men får ofte dekket i snittet opp til 16. Spørsmålet er hvor forsvinner pengene i mellom der. Derfor skal vi tilbake til en annen måte å organisere på. Har du bare sju prosent kostander til pensjon, skal du bare få sju prosent i lønnskostnader. Det er kjernen i budskapet vårt.
Påstanden får PBL-direktør Jørn-Tommy Schjelderup til å reagere.
– LO hevdet i høringen at private barnehager har maksimalt 7 prosent i pensjonskostnader, men får kompensasjon som tilsvarer kommunenes pensjonskostnader. Begge deler er feil.
Han viser til at Kostra-tallene viser at kommunale barnehager de siste årene i gjennomsnitt har rapportert en brutto pensjonskostnad på 14-18 prosent av lønnsgrunnlaget. Fram til 2021 var pensjonspåslaget til private barnehager på 13 prosent. Fra og med 2022 ble dette nedjustert til 10 prosent. Barnehager som ikke inngår i konsern får nedjusteringen gradvis, med 12 prosent i 2022, 11 prosent i 2023 og 10 prosent i 2024.
– Dette er graverende og alvorlig feilinformasjon om forholdene i private barnehager, fra landets største arbeidstakerorganisasjon. LOs nestleder stiller altså i høring, helt blottet for kunnskap om sektoren. Men tillater seg likevel å fremme radikale forslag om hvordan barnehagene bør reguleres. Det er ikke rart konklusjonene fra LO blir feil, når kunnskapsgrunnlaget er helt fraværende, sier PBL-direktøren, og fortsetter:
– Om det er bevisst eller ubevisst, det vet ikke jeg. Men her villedes altså politikerne grovt om finansieringen og rammevilkårene for private barnehager. Dette kan rett og slett ikke bli stående som et innspill når Stortinget skal gjøre svært viktige vurderinger om fremtidens regulering og finansiering av private barnehager.
– Bare kommunale må kutte
I høringen var LO også tydelige på at kommunene skal kunne koordinere opptaket av barn.
– De må sikre seg mulighet til å stille krav før tildeling av tilskudd, og gis økt styring av barnehagestrukturen som helhet.
I spørsmålsrunden fikk LO også spørsmål fra Abid Raja (V) om LO mener kommunene vet bedre enn foreldrene hvilken barnehage barna bør gå i.
– Koordinerte opptak henger sammen med å fordele barnehageplasser. Går barnetallet ned er det bare de offentlige som må kutte sine plasser, mens de har plikt til å opprettholde plassene i de private. Der må kommunen selv få lov til å regulere selv hvor de må kutte, svarte Heimli.
– LO må forklare foreldrene landet rundt hvorfor kommunene er bedre i stand til å velge for deres barn, enn foreldrene selv, kommenterer Schjelderup, og fortsetter:
– LO gjentar en påstand om at det bare er de kommunale barnehagene som må kutte i kapasiteten ved overkapasitet. Det er fullstendig feil og tilsynelatende noe LO bare sier for å rettferdiggjøre sitt eget radikale standpunkt om at det er kommunene som bør bestemme hvilken barnehage barna skal gå i, og ikke foreldrene.
Han forteller at PBL daglig bistår medlemsbarnehager som må redusere tilbudet på grunn av overkapasitet, blant annet med nedbemanninger.
– Benekter LO at disse finnes? Siden 2017 har det forsvunnet nøyaktig like mange plasser fra private som kommunale barnehager.
– Bevisst struping
I etterkant av høringen kommenterer Schjelderup LOs innspill slik:
– Enten mangler LO kunnskap om hva som er situasjonen og utfordringene ute i barnehagesektoren, eller så går de bevisst inn for å strupe flertallet av de private barnehagene slik at de må avvikle driften.
Flere barnehageaktører har pekt på at krav om selvstendig rettssubjekt ikke er den beste løsningen. Noe blant andre Hans Jacob Sundby i Læringsverkstedet har påpekt er en både dyr og dårlig løsning. Mens Robert Ullmann i den ideelle barnehagekjeden Kanvas anslår en ekstra utgift på mellom tre og 3,5 millioner kroner - i året - til revisor og regnskapsfører.
– Det rammer hver tredje barnehage i vår medlemsmasse, altså nesten 700 PBL-barnehager. 700 barnehager vil måtte etablere egne styrer, opprette nye bankkontoer og få en hel haug med administrative oppgaver de må finne tid og ressurser til å løse. Og mange tusen ansatte vil få nye arbeidskontrakter og svekkede rettigheter, sier PBL-direktøren, og fortsetter:
– Å be om nye inngripende og kostbare tiltak i en situasjon hvor halvparten av de private barnehagene driver med underskudd og mange kjemper en febrilsk kamp for å overleve, viser en forakt for private aktører og det mangfoldige og gode tilbudet som private barnehager – sammen med mange tusen dyktige og engasjerte ansatte – har bygget opp over mange år.
– Nødvendig innsyn
Mens LO mener nettopp kravet om selvstendig rettssubjekt er viktig:
– Det er nødvendig å få innsyn i hva fellesskapets midler går til. Bidrar til at skattepengene kommer barna til gode, direkte og indirekte, gjennom fast ansatte med ordnede lønns- og arbeidsforhold. Krav om eget rettssubjekt er en forutsetning for å få på plass at øvrige reguleringer i barnehageloven kan fungere etter hensikten, sier Heimli.
– Barnehagesektoren er en ryddig og gjennomregulert sektor. Dette må vi ta vare på. Vi støtter intensjonene og fornuftige tiltak som kan gi enda mer åpenhet og bedre kontroll. Men vi kan ikke risikerer å ødelegge en hel sektor, svarer Jørn-Tommy Schjelderup, og legger til at private barnehager bruker fra før mye mindre offentlige midler på å levere et minst like godt tilbud som de kommunale barnehagene.
– Dersom LO virkelig hadde vært opptatt av å få mest mulig god velferd for de offentlige midlene som brukes, burde de heller stille noen kritiske spørsmål til hvordan kommunene drifter sine barnehager. Private barnehager har over år vist at de kan skape gode barnehagetilbud som både tjener barna, familiene og samfunnet veldig bra.
