Rett til barnehageplass – men ikke noe tilbud

Når barnet ditt har nedsatt funksjonsevne, har det mest sannsynlig også behov for tilrettelegging og hjelp i barnehagehverdagen. Dette kan være i form av en person som følger barnet, veileder det eller gjennomfører trening og øvelser i ulike situasjoner i løpet av dagen. Det kan også dreie seg om tilrettelegging rundt barnet, i form av organisering av rutiner og barnegruppa på avdelingen barnet har tilhørighet. I tillegg kan det være behov for fysisk utbedring og tilpassing av selve lokalene i barnehagen.

For de av dere som tror at denne ressurspersonen allerede finnes i barnehagen, sånn helt uten videre, tar dessverre feil. De fleste barnehager har en grunnbemanning som står i samsvar med antall barn, og da snakker vi om barna som ikke har nedsatt funksjonsevne. En ekstraressursperson må derfor hentes inn i tillegg til den ordinære bemanningen. Nå er det ikke sånn at det nødvendigvis behøver å være så vanskelig å få ta i en person som ønsker og som har egenskapene til å jobbe som ekstraressurs. Det kan godt hende at denne personen allerede finnes blant de ansatte, men da trenger barnehagen en som kan fylle ut stillingen til personen som tar på seg ansvaret som ekstraressurs.

Så langt høres ting ganske greit ut vil jeg tro. Men, de av dere som mottar eller har mottatt lønn en gang, vet at personen i den nye stillingen også må lønnes. Hadde disse pengene allerede vært på plass i barnehagen, så hadde de garantert blitt brukt til å øke grunnbemanningen eller styrke vikarbudsjettet, for behovet er virkelig der, men disse midlene må barnehagen søke kommunen om å få. Det er her problemet oppstår. Selv om du har fått plass til barnet ditt i barnehagen på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne, så er det overhode ingen garanti for at det følger med midler slik at barnet ditt får den hjelpen eller oppfølgingen det trenger. Et paradoks, ja det tror jeg fint det kan kalles. Det er mulig du tenker at kommunen villig blar opp disse pengene, men sånn er ikke virkeligheten. Kommunene er nemlig så «heldige» at de har fått frie tøyler til å tolke lovverket på hvordan de skal gjennomføre tildeling av midler som de selv vil.

Les også: Spesialpedagog ble årets gründer på Vestlandet.

I Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, § 12 finner du følgende: Kommunen skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av barnehagetilbud for å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter.

Ja da er det bare for kommunene å tolke i vei, og det skulle ikke forundre meg om at «rimelig individuell tilrettelegging» betyr det samme som mer urimelig individuell tilrettelegging jo dårligere det er stilt med kommuneøkonomien. En ting som er sikkert er at det i løpet av samtlige år undertegnede har vært leder i barnehage (snart 13 år), så har barnehagene i Rygge kommune aldri fått de midlene det har blitt søkt på og vært behov for.

Siden midlene barnehagen får fra kommunen ofte ikke dekker ekstraressursbehovet, blir konsekvensen at vi må legge til rette for en mellomløsning som vi tror blir best mulig for barnegruppa sett over ett, uten at det forhåpentligvis går ut over verken sikkerhet eller tilbud i for stor grad. Dette er ikke heldig for noen, da verken barna med nedsatt funksjonsevne eller funksjonsfriske barn får tilbudet de burde ha krav på. Når Folkehelseinstituttet opplyser om at rundt 15 prosent av alle barn har særskilte behov i form av emosjonelle vansker, fysiske funksjonsvansker, språkforsinkelse, atferdsvansker og uro- og konsentrasjonsvansker, ja da kan jeg love at det kreves mye kompetanse og oppegående ansatte i barnehagene for å møte behovene. Særlig når ressursene som trengs ikke eksisterer.

Les også: - Denne bør barnehagefolk lese!

De fleste barnehager er i en konkurransesituasjon med andre barnehager, og alle ønsker naturlig nok å framstå kvalitetsmessig gode, i tillegg til å imøtekomme foreldrenes krav og forventinger. Og da kan jeg love at strikken tøyes langt til tider. Sett i en sånn setting er temaet rett til barnehageplass, hva slags tilbud det faktisk lar seg gjøre å tilby og hvilke konsekvenser det medfører et ytterst ømtålig tema å ta opp. Det er både trist og provoserende at lovverk og faktisk behov overhode ikke henger sammen. Rett til barnehageplass betyr absolutt ikke det samme som at kommunen kan gå god for at du får et godt nok tilbud der du får plass til barnet ditt. Da er det tilfeldighetene som rår og barnet ditt som blir «forsøkskanin».