Her sendes barna ut for å leke i 40 minus

 ‒ I Kautokeino har vi ofte kuldeperioder, og både barn og voksne er vant til det. Barnehagene her har ingen kuldegrense. På det aller kaldeste går barna uansett ut i korte perioder. Barn synes ofte det er godt å være ute selv om det er kaldt, svarer kommuneoverlege Anne Lajla Westefjell Kalstad når barnehage.no spør.

– Reagerer ikke så mye

Inga Berit Sara Skum er styrer for Beazedievá mánáidgárdi, som er en av seks barnehager i landets geografisk største kommune. Flere dager denne uka har de hatt temperaturer ned mot 40 minusgrader. Dobbelt så kaldt som i fryseren, altså.

Hverdagen for barnehagens omkring 40 barn påvirkes likevel mindre enn man kanskje kunne tro.

– Barna reagerer ikke så mye på at det er så kaldt. Det er mest de voksne som er opptatt av det. Det går ikke ut over dagliglivet på annen måte enn at man må sørge for å holde varme i hus, og at bilene starter og går, forteller Skum.

Selvfølgelig kan de ikke være like mye ute som til vanlig i barnehagen. Og barn kan ikke sove ute når det er så kaldt som nå, presiserer hun.

Da må de finne alternative løsninger, som å flytte vogner inn.

Dersom det er planlagt turer ut i felt, som til reinflokken eller på rypesnarefangst, så kan ikke disse gjennomføres nå. Barna blir ikke tatt med på snøscootertur når det er så kaldt som denne uken.

– Men særlig hos de eldste barna, sånn som det har vært i går og forleden dag med nesten 40 og under 40 minus, så ser vi at de trenger å komme seg ut. De er vant med å være ute hver dag og blir veldig urolige når de må være inne hele dagen, forklarer styreren.

Brukes i pedagogisk arbeid

Derfor har de vært ute også disse mer ekstreme dagene.

– Da bruker vi tid på å kle oss, og så er vi ute så lenge som vi klarer. Det kan være alt fra fem minutter til tre kvarter eller en time. Forleden dag, da det var en del vind, ble det kanskje bare ti minutter, bare for å få luftet oss litt og for få et skifte. Det blir kluss med rutinene hvis ikke. Barna krever egentlig å kunne dra ut en tur og leke litt.

Kuldeperioder som nå, benyttes ikke minst til å lære barna hvordan de kan beherske slike forhold.

– Hvordan kle seg, og hva man skal være var for. Det bruker vi i det pedagogiske arbeidet, sier Skum.

– Det er svært viktig kunnskap for barn å lære seg å håndtere kulde, hvordan de skal kle seg og hvordan de skal oppføre seg i kulde, samtykker kommuneoverlege Kalstad, som understreker at dette er noe barna må lære seg gradvis.

Heller ikke for når barn kan sove ute, opererer barnehagen med noen absolutt grense. Men noen sover ute så godt som året rundt.

– Vi må se det an, bruke fornuft og erfaring, sier Skum.

Må være fleksible

Både barnas alder og aktivitetsnivå, og følt temperatur spiller inn på vurderingene.

– Det er helt klart at ettåringer ikke kan være like lenge ute som for eksempel femåringer. Og noen barn blir kald fortere enn andre. Vi må være veldig fleksible, og løse situasjonen fra gang til gang. Også med tanke på hvordan lufta kjennes. Om det er rått og kaldt kan høyere temperaturer være verre enn 41 stille kuldegrader, påpeker Skum.

Barnehagen har ansvar for å veilede foreldre hvis det er noe de er usikre på som berører barnehagehverdagen. For eksempel påkledning. I Beazedievá har barna generelt gode klær, ifølge styreren.

Og kuldeperioder er tross alt mer vanlig på denne tiden av året enn mildvær. Minus 15 til minus 25 anslår hun som typisk for starten av januar.

– Barn som er ute i kulde må selvsagt ha gode og tilpassede klær, helst ull i flere lag. Her i Kautokeino brukes også mye skinnprodukter, som reinskinnsko (skaller) og reveskinnluer. Tradisjonelle samiske klær, som skaller, fungerer svært godt i kulde, mye bedre enn syntetiske klær og sko. De må ha noe som beskytter kinnene (balaclava), skjerf og varm lue og votter, utdyper kommuneoverlegen.

Andre har satt grenser

– Man må følge med på at barna ikke forfryser huden, men uansett ikke la dem være ute for lenge så dette skjer. Vind forsterker kulde, og det må man være obs på. Barna må holde seg i aktivitet, og gå inn når de føler for det, lyder hennes oppfordring til slutt.

Slik er det også i Beazedievá barnehage. Barnas opplevelse er avgjørende.

På barnehagens uteområde fins både lavvo og gamme hvor barna kan gå inn og varme seg, og bålpanner som varmekilder, forteller styreren.

– Og så pleier vi å flire av at det bestandig er de voksne som fryser først, sier Skum.

I andre deler av landet, er man vant til - og utstyrt for - andre typer vær. Flere steder opererer både barnehager og kommuner med nedre temperaturgrenser i veiledende råd for barn i barnehagealder.

I Trondheim kommune er grenser satt i henholdt til følt/effektiv temperatur – og med utgangspunkt i høy luftfuktighet, som forsterker opplevelsen av kulde.

Her er det veiledende rådet at barn under 3 år bør holdes innendørs ved minus 10 °C effektiv temperatur, mens større barn kan oppholde seg ute i noe lavere temperatur (ned mot minus 15 °C).

I Bergen opererer kommunen med mange av de samme rådene for barnehagebarn.

LES OGSÅ:

Hvor langt ned er det greit å skru temperaturen i barnehagen?