«Da kan fiskene dø!»

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

På en sommerdag går de tre femåringene Niels, Erik og Vera tur sammen med pedagog Jacob. Mens de går, spør Jacob om de har vært nede ved innsjøen i dag. Det har de ikke, svarer barna, så de går helt ned til broen hvor Jacob foreslår at de legger seg på magen og kikker ned i vannet for å se om det er noe der nede. Det gjør de, og et av barna utbryter høyt: «Der er det en sigarett!»

Jacob spør: «Skal den være i innsjøen?» Barna er enige om at det skal den ikke. Jacob forklarer at det er en liten pose, som er litt som en sigarett, som heter snus. Snusposen blir fisket opp og puttet ned i en søppelpose Jacob har med. Han spør barna om de vil hjelpe ham med å finne flere ting som ikke hører til i innsjøen. Det vil barna gjerne. Niels peker og sier: «Det er noe grønt der nede.» Alle går bort til ham og kikker ned i vannet.

Jacob fisker opp en grønn plastleke, det er noe fra en sandkasse til å lage sandkaker med. «Hører den til nede i innsjøen?» spør Jacob.

Barna roper i kor: «Neeeei.» Så sier Erik: «Det er en pose til med snus her.» De andre barna løper bort og får i fellesskap fisket snusposen opp av vannet og puttet den i søppelposen. Jacob spør: «Vet dere hva som kan skje med fiskene hvis det er søppel i innsjøen?» De tre barna roper: «De kan dø!»

«Så hva sier dere til at vi skal passe på naturen og fiskene? Vil dere være med på det?» spør Jacob. «Jaaa!» svarer barna.

Litt senere får de øye på en flaske ute i innsjøen og blir enige om at heller ikke den burde ligge der. «Men kan det være noen ganger at det er ok at det ligger en flaske i vannet?» spør Jacob. «Ja, hvis fiskene er tørste» svarer Erik. «Eller hvis det er et skattekart» sier Niels. «Nettopp» sier Jacob. Han og barna snakker om at man noen ganger kan være heldig og finne en flaskepost.

Til slutt blir flasken og det som er i posen med søppel sortert og lagt i de riktige søppelspannene, og Jacob sier «takk for hjelpen».

Skandinavisk forskningsprosjekt

Vi er i en skogbarnehage litt utenfor Aarhus i Danmark. Barna kjenner skogen, som er deres daglige lekeområde. De to pedagogene Helle og Jacob har deltatt i et nordisk forskningsprosjekt hvor de sammen med pedagoger fra naturbarnehager i Norge og Sverige, har undersøkt hvordan naturbarnehagers pedagogiske praksis kan være en inkluderende ramme for barns læring, utvikling og trivsel, ved å gjøre observasjoner av hvordan vann på forskjellige måter inngår i den daglige pedagogiske praksisen. Det har vært flere besøk av de involverte forskerne og pedagogene har deltatt i nettverksmøter på tvers av de tre landene.

Prosjektets formål har vært å undersøke hvordan det pedagogiske arbeidet med naturen som ramme, og vann som tema, kan være med på å skape ny kunnskap og nye praksiser for hvordan yngre generasjoner kan bygge handlingskompetanser og oppleve optimisme og håp for fremtiden.

Tidligere forskning (bl.a. Madsen, Jørgensen & Husted, 2023) har vist hvordan arbeid med natur og friluftsliv kan være et godt utgangspunkt for en pedagogikk som fremmer bærekraft.

Pedagogene i de norske, svenske og danske naturbarnehagene har gjort mange observasjoner i barnehagenes hverdag, og med utgangspunkt i dette har de formulert noen fine fortellinger om hvordan deres naturpedagogiske praksis skaper rammer for bærekraftig dannelse og inkluderende fellesskap for alle barn. Helle fortalte for eksempel på et nettverksmøte om hvordan de har erfart at flere av barna kan ha vanskeligheter med å bevege seg i naturen fordi de er motorisk utfordrede eller fordi de føler seg utrygge når de er ute. Naturen kan være uforutsigbar, det kan være ganske kaldt om morgenen, steinene kan være glatte i regnvær og grenene kan knekke når man klatrer. «Men etter noe tid, når barna er blitt trygge på å være i skogen, så ser vi tydelig en bedre trivsel. Barna blir mindre stresset, de blir roligere og mye bedre motorisk. De trives simpelthen bedre.»

Pedagogene fra de andre naturbarnehagene bekrefter erfaringen fra Aarhus, og kommer med flere eksempler på hvordan de gjennom aktiviteter som har med vann å gjøre, kan gi rom for at alle barn kan være med. Det var både planlagte aktiviteter og mer spontane – som den situasjonen Jacob fortalte om med snusposene og flasken i innsjøen – som var en uformell liten aktivitet som sprang ut av hans observasjon av at det lå noen snusposeri vannet.

Jacob utdyper sine refleksjoner knyttet til situasjonen:

Noen ville kanskje bare ta dem (snusposene) opp selv, men jeg så muligheten for å involvere barna og gi dem en opplevelse av at de er med på å passe på naturen som er vår lekeplass. Vi vil gjerne gi barna tilhørighet til stedet og generelt til naturen. Fra vårt perspektiv er aktiviteter som denne med på å bringe barn og natur tettere. Barna var alle tre meget involverte og det handlet jo om hvordan man som pedagog presenterte aktiviteten. Jeg valgte et fokus på å gjøre det til noe læring og noe gøy, som dreide seg om å undersøke hva som er i innsjøen, og ikke et samle-søppel-fokus. Men det utviklet seg på barnas initiativ etter at de hadde oppdaget at det var flere snusposer, en plastleke og en flaske i innsjøen.

Felles verdi

Pedagoger fra naturbarnehagene i Norge og Sverige kunne fortelle historier som lignet denne, for eksempel laget pedagogen i den svenske barnehagen en labyrint i snøen og et barn brukte en god halv time på å gjennomføre denne og var stolt som en pave da det lyktes. I en annen aktivitet var barna helt konsentrert i flere timer med å samle regnvann og eksperimentere med å lage kanaler og innsjøer i sandkassen.

Det er en felles verdi i de nordiske landene om at barn skal få kunnskap om naturen, blant annet gjennom deres tid i barnehagen ved at pedagogene skaper læringsmiljøer som understøtter at alle barn kan være aktive i å observere og undersøke naturfenomener i sine omgivelser. I Den styrkede pædagogiske læreplan står det at det forventes at pedagogene i de danske daginstitusjonene sørger for at alle barn får konkrete erfaringer med naturen, erfaringer som utvikler deres nysgjerrighet og også gis mulighet for å oppleve tilknytning og samhørighet med naturen. I den svenske læreplanen blir det pekt på viktigheten av at alle barn får mulighet til å utvikle kjennskap til forholdet mellom mennesker og naturen, og i den norske Rammeplan for barnehagen fremheves det at barn skal introduseres for hvordan bærekraft er noe som alle kan være felles om å strebe mot og at det er viktig å verne om naturen og naturens ressurser.

Internasjonal forskning bekrefter det som de nordiske læreplanene for daginstitusjoner legger vekt på. For eksempel har Ives m.fl. (2018) vist hvordan opplevelser og erfaringer i naturen, fasilitert av pedagogene, kan gi barna en begynnende forståelse for betydningen av en bærekraftig utvikling og skape muligheter for det de kaller naturdannelse, som spenner mellom det ytre – det materielle som handler om forholdet mellom mennesker og økosystemet, og det indre – det filosofiske som handler om natursyn og etikk, om biosentrisme – at alle levende ting har verdi, eller antroposentrisme – at mennesket er i sentrum.

Kroppslige erfaringer

Vi kan se at de fem elementene i naturdannelsen er på spill i eksemplet med snusposen i innsjøen. Det materielle er på spill ved at barna får kjennskap til hvordan naturen blir påvirket av at det er snusposer i vannet. Barna får erfaringsbaserte, kroppslige opplevelser, når de ligger på magen på broen og er med på å fiske snusposene opp og kaste dem i søppelspannet. Barna får kognitive erfaringer gjennom dialoger med pedagogene, hvor de tilegner seg kunnskap om naturen, og de får kjennskap til hva fisk lever av og hva fiskene ikke tåler. Og de snakker om snusposen som er avfall og om flasken, som jo godt kunne vært en flaskepost – men det var det altså ikke, så den skulle puttes i beholderen for glass og metall. Barna får også følelsesmessige opplevelser når de snakker om og er interesserte i å vite noe om hva fiskene spiser og drikker, og hva de ikke tåler å spise. Dermed viser de empati for fisk og andre levende vesener som mennesker har en plikt til å passe på.

Der er mulighet for læring når barna opplever at det er avfall på lekeområdet deres, og snakker med hverandre og pedagogen om at fiskene kan bli syke og dø av å spise en snuspose. Det er filosofi på barns premisser når de snakker om at fiskene skal ha lov til å svømme rundt uten at det kastes avfall ned i innsjøen deres, og det er uttrykk for empati og omtanke når et barn tenker at hvis fiskene var tørste, så var det kanskje fint at de fikk en flaske med noe å drikke.

Når pedagogen og barna tar seg tid til å undersøke hva som kan være i innsjøen, kan det åpne for rike muligheter for å snakke om helt andre temaer, som for eksempel muligheten for å finne en flaskepost i vannet med en hilsen fra en ukjent person. Dermed utvides samtalen til et historisk og kulturelt nivå.

Gjennom denne typen hverdagsopplevelser med fiskene i innsjøen, erfarer barna at alle levende vesener har verdi og skal behandles etisk.

Det blir også tydelig hvordan barna har utviklet gode sosiale, språklige og kognitive ferdigheter når tre jenter forteller forskeren som besøker dem om deres yndlingsfugl, fiskehegren, som lever ved innsjøen i deres skogområde og spiser av fisk som svømmer der. Gjennom en felles, meget levende beretning, forteller de mens de viser med hendene og kroppen hvordan fiskehegren er så klok at den har funnet ut av at når den står helt stille i kanten av innsjøen, så kan den narre fiskene til at tro at det ikke er fare på ferde. Og plutselig er de fanget av hegrens lange nebb. Her blir det klart hvordan barna har tilegnet seg en begynnende forståelse for naturens kretsløp.

Utvikler empati

Når barn oppholder seg i naturen, og gjennom aktiv interaksjon med naturen sammen med pedagoger som anerkjenner og imøtekommer deres nysgjerrighet og interesse, kan barn få en viktig forståelse av at de ulike fuglene, dyrene og fiskene alle lever på hver sin måte. Og ved å studere dem kan man lære om deres ulike levemåter, kostpreferanser, forplantningsmåter og så videre.

Gjennom kjennskap til og kunnskap om naturens sammenhenger utvikler barna empati for alle levende vesener og de kan forstå at mennesker er en del av noe som er større og viktigere enn behovsoppfyllelse og forbruk av naturens ressurser.

For at pedagogikken i naturbarnehager kan beskrives som fullstendig bærekraftig må den være i stand til å romme alle de fire bærekraftsperspektivene; det sosiale, det økonomiske, det økologiske og klimamessige, og også perspektivet som handler om demokratisk ledelse. Dessuten må pedagogikken være i stand til å skape kobling mellom de filosofiske tankene om naturen med materielle behov, for eksempel for rent vann og mat, og menneskers påvirkning på miljøet.

Samtidig må det fremheves hvor viktig det er at barn får mulighet til å inngå i forpliktende fellesskap og få erfaring med demokratiske beslutninger, som tar hensyn til alle i gruppen og fellesskapet.

Bærekraftige aktiviteter

Prosjektet peker på at utviklingen av bærekraftige pedagogikker har særlig gode betingelser i naturen, men at det samtidig ikke er entydig hvordan bærekraftige pedagogikker forstås, noe som identifiserer et behov for å utvikle et mer nyansert og detaljert språk for det.

Både pedagoger og forskere fikk gjennom og etter prosjektet bekreftelse på at et samarbeid mellom praksis, utdanning og forskning kan bidra til utvikling av bærekraftige pedagogiske aktiviteter som kan inkludere alle barn, også barn i utsatte posisjoner eller barn med særlige utfordringer og -behov.

For alle deltakere i prosjektet har det handlet om barns lek og læring ved og med vann, men det fremstår også klart for deltagerne hvor viktig det er med tid til fordypelse. Tid til en langsom pedagogikk hvor barn og pedagoger kan være sammen og utforske det uventede, det som plutselig oppstår i relasjoner og fenomener, som man kan snakke om, vende tilbake til og bli klokere av.

Når barn får mulighet til å oppleve og gi uttrykk for alle følelsene og tankene de får i forbindelse med å være i naturen, og møter voksne som viser glede, interesse og ansvarlighet for natur og miljø i hverdagen, så kan det skapes grunnlag for varig interesse, respekt og ansvar for naturen.

Med andre ord: En pedagogikk som er i samklang med grunnleggende demokratiske og samfunnsmessige verdier, og som kobler relasjoner og livskvalitet i det pedagogiske arbeidet sammen, mener vi kan bidra til barns trivsel i sterke fellesskap som har potensiale til å oppfylle de fire bærekraftsperspektivene; sosial, økonomisk, økologisk og klimamessig og demokratisk ledelse. 

Prosjektets funn bekrefter at de nordiske landene på flere områder deler de samme forståelsene av hvor betydningsfullt det er at barn gjør seg sine egne erfaringer i og med naturen.

Vi ser et behov for et tettere samspill mellom utdanning, praksis og forskning, og vil arbeide for at studenter på pedagogutdanningene involveres sammen med praksis-institusjoner slik at pedagoger og pedagogstudenter sammen, med natur som ramme, kan arbeide med utvikling av bærekraftige pedagogikker og dermed skape rammer for barns trivsel og deltagelse i fellesskap.

Prosjektet er blitt gjennomført som et aksjonsforskningsprosjekt, hvor det har vært fokus på å skape kunnskap sammen med pedagogene for å undersøke, eksperimentere og utvikle ny pedagogisk praksis og kunnskap.