Kurt Ivar Morsdal svarer på kronikken til Thea Myklebust-Hansen.
Kronikk
Kurt Ivar Morsdal svarer på kronikken til Thea Myklebust-Hansen. (Foto: GettyImages/Privat)

«Min erfaring er at yoghurt IKKE er fin følgesvenn for små barn»

Når jeg leser kronikk artikkelen til Thea Myklebust-Hansen, hvor overskriften er «La barna få nyte yoghurten sin i fred» blir jeg både forundret og forbauset, skriver kronikkforfatteren.

  • Kronikk

Barnehage.no har publisert en kronikk som helt klart setter habilitetsspørsmålet på dagsorden. Når Thea Myklebust-Hansen som er ernæringsrådgiver ved Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), som eies av TINE, Q-Meieriene og Synnøve Finden og som er finansiert av melkebøndene, får det i hvert fall meg til å stille spørsmål om troverdighet.

Uansett motiv så er det helt klart at forfatteren ikke har noen faglig holdbar begrunnelse for å gi barnehager dårlig samvittighet, antyde at kostholdet ikke er fullverdig eller at de ikke følger Helsedirektoratets anbefalinger kun fordi de ikke anbefaler yoghurt i barnehagen. Thea Myklebust-Hansen har heller ikke noe belegg i å påstå at dette er misforståelser, og at barnehagene må slutte å gjøre helt vanlig mat til noe komplisert og vanskelig. Dette er noe jeg skal komme inn på litt senere.

LES OGSÅ: – La barna få nyte yoghurten sin i fred

Først vil jeg påpeke at jeg her hverken representerer noen privat barnehagekjede eller kommunal barnehageansatt, men meg som egen person. Jeg har jobbet i barnehagesektoren i snart 25 år og hatt fokus på kosthold og ernæring i 20 av disse. Jeg vil også poengtere at jeg ikke har noen personlig agenda mot hverken forfatteren eller yoghurt, men jeg mener det er på sin plass med en ernæringsmessig oppklaring.

Klare retningslinjer

Jeg blir forbauset at kronikkforfatteren ikke er mer oppdatert på hva som har skjedd de siste årene i barnehagesektoren. Vi har fått informative og klare nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utarbeidet av Helsedirektoratet. Mange ansatte i både kommunale og private barnehager har fått opplæring i kosthold og ernæring, og streber etter å ivareta hvert enkelt barn på best mulig måte. Mange barnehager serverer også både frokost og varme måltider til lunsj en eller flere ganger i uken.

Thea Myklebust-Hansen skriver: «Stadig vekk får vi i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) henvendelser fra forvirrede foreldre som har fått beskjed om at barnehage eller skole nekter barna å ha med yoghurt i matpakken.»

Dette er vel en sannhet med modifikasjoner, da barnehagen ikke har anledning til å nekte foreldre å sende med yoghurt i matpakken. Derimot anbefales det ikke. Slike velmente anbefalinger gjør jeg daglig, ut fra et faglig og pedagogisk perspektiv i kombinasjon med min lange erfaring fra yrket. Anbefalingene er mange og varierte.

Mye anbefales ikke

I forhold til ernæring og kosthold kan jeg nevne mange matvarer som jeg IKKE anbefaler hverken til frokost eller lunsj, slik som for eksempel loff, nugatti, frukt smoothie, puffet riskaker, pølsebrød, potetgull, småkaker og yoghurt.

Mine anbefalinger gjelder selvfølgelig kun den maten som serveres i barnehagen og ikke for eksempel i hjemmet eller hos besteforeldre. Min erfaring er at når man forklarer foreldre barnehagens praksis ut fra et faglig og pedagogisk ståsted så har jeg aldri opplevd foreldre som forvirrede eller lite forståelsesfulle, snarere tvert imot.

Forfatteren syns å tro at denne anbefalingen har rot i misforståelser, og at den gjør helt vanlig mat til noe komplisert og vanskelig. Dette er ikke tilfellet. Helsedirektoratet har utarbeidet retningslinjer, og noen er under kategorien sterk anbefaling. Disse sterke anbefalingene er klare og informative basert på veldokumentert forskning.

Fyller halve magesekken

Thea Myklebust-Hansen skriver: Det er mange gode grunner til at yoghurten er fin følgesvenn sammen med annen vanlig mat i matpakken til minsten.

Min erfaring er at yoghurt IKKE er fin følgesvenn for små barn, fordi de ofte vil velge bort den «andre» maten. Når vi vet at en yoghurt fyller omtrent halve magesekken til et barn på cirka 2 år, er fokuset vårt selvfølgelig på annen mat enn yoghurt.

Vanlig yoghurt er, etter min mening, ikke god nok for barn i vekst og utvikling. Jeg anbefaler næringstett og variert kost, som er mettende og varer lenge. Jada, yoghurt er en god kilde til både proteiner, kalsium, vitamin B12 og jod, men dette får barn nok av gjennom et variert og godt sammensatt kosthold i barnehagen.

Mitt spørsmål til ernæringsrådgiver Thea Myklebust-Hansen er: Hvorfor skal man velge yoghurt hvis det finnes andre og bedre alternativer?

Mitt spørsmål til ernæringsrådgiver Thea Myklebust-Hansen er: Hvorfor skal man velge yoghurt hvis det finnes andre og bedre alternativer?

Blant annet serveres det i barnehagene mye grovt brød, fiskeprodukter, egg, frukt og grønnsaker. Fisk er en meget god kilde til blant annet B12, omega 3-fettsyrer, D3-vitamin, selen, jod og proteiner. Egg er en viktig kilde til både vitamin A, E, D og B12 samt jern, sink og jod mm. I tillegg har mange barnehager som nevnt tidligere begynt å servere både frokost og varm lunsj til barna, noe som gir variasjon og mange viktige næringsstoffer.

Sitat: Serverer du yoghurten til de minste med litt korn eller oppkuttet frukt og bær, gir du barnet viktig påfyll i en aktiv hverdag der kroppen stadig utvikles og er i vekst. For selv om både meieriprodukter, frukt og bær inneholder naturlig sukker, finner vi også viktige byggeklosser i disse matvarene. Det kan hverken brus, godteri eller kjeks skilte med.

Forfatteren vet sikkert at de færreste barnehager serverer brus og godteri til barna, men det er ingen tvil om at barn spiser for mye sukker, og barnehagene har tatt dette på det største alvor og redusert mengden sukkerholdige produkter kraftig. Likevel får barn en god del sukker gjennom forskjellig frukt i barnehagen, derfor anbefales det å spise mer grønnsaker til måltidene.

Ikke vanskelig å følge rådene

World Health Organization mener at barn i alderen 2-5 år bør ha et sukkerinntak ned mot 5% av energiinntaket. Dette utgjør omtrent 15 gram sukker om dagen. Når det gjelder yoghurt inneholder de fleste variantene relativt mye melkesukker, og noen har i tillegg tilsatt sukker. Sukkerinnholdet varierer, men ligger omtrent på 10-13 gram per yoghurt. Ved å spise en vanlig yoghurt på 125 gram med oppkuttet frukt og bær, er det anbefalte daglige sukkerinntaket nesten nådd. Da er det bedre å spise det de aller fleste barnehager serverer, slik som grovt brød (grove kornprodukter er en god kilde til flere B-vitaminer, vitamin E, jern, magnesium, selen og selvfølgelig kostfiber), variert pålegg som grov leverpostei, makrell i tomat, ost (gul ost gir særlig mye kalsium), rødbeter og tilbehør som paprika, tomat eller agurk. I tillegg serveres det grønnsaker og frukt som også inneholder mange næringsstoffer deriblant kalsium. Gjennom å tilby et slikt variert kosthold, er yoghurten unødvendig, i hvert fall som et daglig innslag i barnehagen.

Helsedirektoratets kostråd er forøvrig ikke vanskelig å følge, spesielt de som nevnes som en sterk anbefaling, sitat:

« ….For å sikre en god fettsammensetning i kosten, anbefales magre meieriprodukter kombinert med fett fra fisk og planter……. « Her ser det ut til at Thea Myklebust-Hansen har glemt er fettinnholdet i yoghurt er av typen mettet fett.

Videre sier Helsedirektoratet: «Foresatte bør gjøres kjent med barnehagens praksis for mat og drikke, og oppfordres til å følge disse for mat og drikke medbrakt hjemmefra.»

Dette sier Helsedirektoratet

I forhold til brødmåltidene (frokost og lunsj) sier Helsedirektoratet blant annet følgende, sitat:

«Brød- og kornmåltid

Et brødmåltid med god ernæringsmessig kvalitet kan bestå av grove brødvarer, variert pålegg og grønnsaker og/eller frukt eller bær. Melk (eller beriket plantedrikk ved behov) bør inngå i brød- og kornmåltider som drikke ved siden av brødmat, i grøt eller til kornblanding. Se anbefaling om drikke.

Barnehagen bør tilby barna brød og kornprodukter med høyt innhold av sammalt mel, fullkorn og fiber, og lavt innhold av fett, sukker og salt. Gode valg er brød- og kornprodukter som har Nøkkelhullsmerket. Brødskala 'n angir hvor grovt brødet er. Det anbefales å velge brød som er merket grovt (3/4) eller ekstra grovt (4/4). Brødet kan kalles grovt når over halvparten av melblandingen er sammalt mel, hele korn eller kli. Hvis man baker selv, bør minst 50 % være sammalt mel og/eller hele korn. Alternative brød og kornprodukter kan for eksempel være knekkebrød, kornblandinger, grove chapati og wraps eller potetlefse.

Det bør tilbys flere typer pålegg til hvert brødmåltid. Varier gjerne tilbudet gjennom uken. Gode alternativ er fiskepålegg, halvfet gulost, prim og brunost tilsatt jern, nøttesmør, vegetarpostei (bønnepostei og linsepostei) og hummus, magert kjøttpålegg, leverpostei og egg. Med unntak av gulost, har disse påleggene et bra innhold av jern, et mineral barn lett kan få for lite av. Gulost gir særlig mye kalsium. Unngå søtt pålegg. Bruk gjerne litt myk margarin på brødskivene.

Se etter Nøkkelhullet når du velger pålegg for å finne de sunnere alternativene.»

Les retningslinjene her

Min oppfordring til alle barnehager som IKKE anbefaler yoghurt: Vær trygge på at ved å gi barna et variert og næringstett kosthold basert på Helsedirektoratets sterke anbefalinger er dette mer enn godt nok for barn i vekst og utvikling.

Debatt

Til toppen