Professorene Morten Holmboe og Tor-Geir Myhrer ved Politihøgskolen tar til orde for flere innstramminger i lovverket knyttet til politiattest i sin nye bok.
Professorene Morten Holmboe og Tor-Geir Myhrer ved Politihøgskolen tar til orde for flere innstramminger i lovverket knyttet til politiattest i sin nye bok. (Foto: Gettyimages/Politihøgskolen)

– Kan være dømt for vold mot barn og kjønnslemlestelse og likevel jobbe i barnehage

Begrepet «plettfri vandel» betyr ikke det man gjerne tror, kommer det fram i en ny bok om politiattester.

Boken «Vandel: om politiattester og skikkethet» er skrevet av professorene Morten Holmboe og Tor-Geir Myhrer ved Politihøgskolen. De peker på flere hull i lovverket knyttet til politiattester.

For å kunne jobbe på en del arbeidsplasser, som skoler og i barnehager, må man vise frem politiattest. Det gjelder også noen verv og studier, som for å kunne være idrettsleder eller bli politistudent. Mange vil nok tro at begrepet «plettfri vandel» betyr at personen har gått fri for alt som har med straffbare handlinger å gjøre, heter det i en pressemelding fra Politihøgskolen. 

Tvert imot: I noen tilfeller er det derimot faktisk til dels alvorlige straffbare forhold som ikke vil fremkomme på en politiattest.

FAKTA POLITIATTEST I BARNEHAGE

Dersom en skal jobbe i barnehage er det krav om å legge frem politiattest, ifølge barnehageloven § 19.

  • Attesten skal fremlegges før personen begynner å arbeide i barnehagen.
  • Attesten skal ikke være eldre enn tre mnd når den leveres til mottaker.
  • I utlysning av stilling skal det fremgå at attest vil bli krevd ved ansettelse.
  • Det skal fremgå av saksmappen at søker har levert politiattest.

De som skal jobbe i barnehage kan ikke være dømt etter straffelovens paragrafer 299 (voldtekt av barn under 14 år), 301 (Grov voldtekt av barn under 14 år), 302 (Seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år), 303 (Grov seksuell omgang mv. med barn mellom 14 og 16 år), 304 (Seksuell handling med barn under 16 år), 305 (Seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn under 16 år), Avtale om møte for å begå seksuelt overgrep), 310 (Fremvisning av seksuelle overgrep mot barn eller fremvisning som seksualiserer barn), 311 (Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn), eller ifølge den gamle straffelovens paragrafer 195 (seksuell omgang med barn under 14 år), 196 (seksuell omgang med barn under 16 år), 200 andre ledd (seksuell handling mot barn under 16 år), 201 første ledd bokstav c (Den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd i nærvær av eller overfor barn under 16 år), 201 a (Den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd på offentlig sted og 204a (Den som utgir, selger eller på annen måte søker å utbre pornografi).

Hvis en politiattest viser andre anmerkninger, må barnehageeier vurdere om anmerkningen gjør personen uegnet til å arbeide i barnehagen.

Det stilles ikke krav om barneomsorgsattest, som er politiattest for personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet
til mindreårige. 

Det finnes to typer barneomsorgsattester.

Avgrenset barneomsorgsattest viser anmerkninger på nærmere bestemte straffebud. Også verserende saker tas med.

Uttømmende barneomsorgsattest viser alle strafferettslige reaksjoner som er registrert i reaksjonsregisteret.

Kilder:

Forskrift om politiattest i barnehager

Retningslinjer til forskrift om politiattest i henhold til barnevernloven

Ikke to streker under svaret

– En politiattest gir ikke to streker under svaret. Mange vil nok bli overrasket over at en barneomsorgsattest for eksempel ikke vil inneholde om personen er dømt for kroppsskade mot et barn, med mindre den er betegnet som «grov». Med andre ord finnes det straffbare forhold som ikke står på politiattesten som kunne være interessant for oppdragsgiveren å kjenne til, forteller professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen.

Samtidig stilles det ikke krav om en barneomsorgsattest om man skal jobbe i barnehage. I barnehageloven kommer det fram at man skal legge fram en politiattest. 

– De paragrafene omtalt i barnehageloven som gir et absolutt yrkesforbud, handler om seksuelle overgrep mot barn. De andre tingene som kommer fram av en politiattest omhandler ran, drap, narkotika og grov kroppsskade, sier Holmboe til barnehage.no.

I barnehageloven står det: 

Hvis en politiattest viser andre anmerkninger, må barnehageeier vurdere om anmerkningen gjør personen uegnet til å arbeide i barnehagen.

Bør omfatte voldsparagrafene

Forfatterne peker i boken på flere forslag til endringer i dagens lovverk som de mener vil bidra til at politiattester bedre tjener sitt formål.

– Hva som er «plettfri», «tilfredsstillende» eller «hederlig» vandel, er ikke alltid så lett å vite. Vi foreslår at begrepene klargjøres i lovverket, slik at brukerne av politiattester har klare retningslinjer å holde seg til. Vi foreslår også at de såkalte barneomsorgsattestene utvides slik at vold mot barn anmerkes på attesten. Alle voldsparagrafene bør inn der, sier Holmboe. 

Et annet forhold som ikke kommer fram på politiattesten, er om man er dømt for kjønnslemlestelse. 1. oktober 2015 kom forbud mot kjønnslemlestelse inn som en del av straffeloven.  Strafferammene ble skjerpet, med en øvre strafferamme på 15 år for utførelse av grov kjønnslemlestelse. Men; selv om du er dømt for dette, kommer det ikke fram på politiattesten. 

– Men akkurat det tror vi er en forglemmelse. I boka foreslår vi at dette tas inn i lovverket, sier Holmboe. 

Strengere i helsesektoren

Han peker på paradokset i at det i helse- og omsorgssektoren stilles strengere krav til vandel enn i barnehagene. 

– Er du hjelpepleier som jobber med barn, er det flere forhold som tas med. Det synes vi er litt merkelig. Vi foreslår at bestemmelsene i alle fall bør utvides til å omfatte alle voldsbestemmelsene, og at det bør gjelde alle som jobber med barn. 

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

De to professorene Morten Holmboe og Tor-Geir Myhrer har tatt et dypdykk i hva politiattestene egentlig inneholder.
De to professorene Morten Holmboe og Tor-Geir Myhrer har tatt et dypdykk i hva politiattestene egentlig inneholder. Foto: Politihøgskolen

I boken lister forfatterne blant annet opp 137 lovhjemler som gir rett til å innhente politiattest. Samtidig peker de på at hensynene bak vandelsreglene må avveies mot hensynet til enkeltpersoners personvern.

– Selv om samfunnet skal vite mye om deg, kan det være nødvendig at ikke alle vet alt om deg og at du har ditt personvern for å kunne fortsatt være til nytte for samfunnet og fungere i arbeid. Det er et viktig hensyn å ha med seg når man vurderer om det skal innføres strengere regler om vandelskontroll. Likevel er det en del tilfeller hvor det kan være nødvendig å utvide omfanget av politiattester, sier Holmboe.

Vært diskutert flere ganger

Han peker også på at det i flere omganger har vært diskutert hvorvidt regelverket knyttet til vandel burde strammes inn med tanke på de som jobber med barn. 

– Blant annet i barnehagelovutvalgets utredning fra 2012, som ville ha voldsparagrafene inn i lovverket. Men det ble ikke fulgt opp, sier Holmboe, som håper at forfatterne med denne boken kan bidra til å blåse liv i debatten.

FAKTA Bakgrunnen for kravet om politiattest

Bakgrunnen for innføring av krav om politiattest i barnehageloven, var at barn har små muligheter, både fysisk og mentalt, til å forsvare seg mot overgrep fra voksne. Barnehagen er en viktig del av barnas oppvekstmiljø og de opparbeider et nært tillitsforhold til barnehagens ansatte. Dette danner grunnlag for at misbruk av tillitsforholdet i aller høyeste grad må forhindres. For å bidra til dette stilles bestemte krav om kvalifikasjoner og referanser til barnehagens personale.

Et krav om fremleggelse av politiattest bidrar til å unngå at barnehager ansetter personer som er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Kunnskapsdepartementet vil påpeke at fremleggelse av en attest uten merknader ikke gir garanti for at vedkommende er egnet til å arbeide med barn. Det er vel så viktig å sjekke alminnelige attester og referanser.

Kilde: Tolkningsuttalelse til lovverket fra 2016.

Debatt

Til toppen