Britt Ørnebakk er virksomhetsleder for barnehage i Kautokeino kommune, rangert som landets beste barnehagekommune i Kommunebarometeret 2018. Bildet er fra uteområdet i Gartnetluohka barnehage.
Britt Ørnebakk er virksomhetsleder for barnehage i Kautokeino kommune, rangert som landets beste barnehagekommune i Kommunebarometeret 2018. Bildet er fra uteområdet i Gartnetluohka barnehage. (Foto: Privat)

I landets beste barnehagekommune er det bare samiske barnehager

–  Vi kan gi oss selv et klapp på skuldra, men vi lener oss absolutt ikke tilbake. Vi jobber hele tiden for å bli bedre, sier Inga Berit S. Skum, styrer i den største barnehagen i Kautokeino.

Kautokeino har landets beste barnehager, ifølge Kommunebarometeret 2018. Der topper kommunen lista før Sømna i Nordland og Tokke i Telemark over hvilke kommuner som er best i landet, målt på kvaliteten i barnehagene. 

Se hele barnehagelista i Kommunebarometeret her

Britt Ørnebakk er virksomhetsleder for barnehage i kommunen. 

– Hvorfor har dere de beste barnehagene i landet? 

– Det er flere årsaker til det. Det ene er at vi har veldig god personaldekning, med litt færre barn per voksen enn landsgjennomsnittet. Vi har også mange pedagoger. Det henger sammen med at vi har Samisk Høgskole her i kommunen. Det er en del som utdanner seg til barnehagelærer der, og som blir værende, som gjør at pedagogandelen i kommunen blir høy, sier Ørnebakk. 

Godt samarbeid mellom barnehagene

Ifølge barnehagefakta.no har kommunen et snitt på 4,9 barn per ansatt, og en pedagogandel på 41,4 prosent. Det er fire kommunale og to private barnehager i kommunen. 

– Vi har månedlige styrerforum, der alle blir invitert. Når det er planleggingsdager med kurs for de kommunale barnehagene, inviteres også de private med. Det er også ulike prosjekter i kommunale barnehager hvor de ikke-kommunale barnehagene også er velkommen til å delta, sier Ørnebakk, som slår fast at samarbeidet mellom de private og de kommunale barnehagene fungerer bra. 

Det er styrer i Beazedievvá barnehage, Inga Berit S. Skum, enig i. 

– Vi er et veldig lite samfunn, og samarbeider veldig godt på tvers av alle barnehagene. Det er et veldig stort pluss. Det betyr at det blant annet ligger godt til rette for faglig utvikling, sier hun, og forteller at Kautokeino nylig har gått inn i et prosjekt der de skal være realfagskommune. 

– I tillegg jobber vi med et prosjekt der vi satser på at alle skal lære seg pedagogisk dokumentasjon. 

Samisk barneoppdragelse

Beazedievvá barnehage er kommunal, og den største barnehagen i kommunen med 42 barn fordelt på tre avdelinger. 

– Hva tror du er den viktigste årsaken til at dere topper barnehagelista? 

– Det handler om flere ting. Vi har gode ansatte, og barnehagene står samlet for et godt tilbud. Vi, i likhet med de andre, er en samisk barnehage som er opptatt av å fremme samisk kultur, språk og tradisjoner, og den samiske barneoppdragelsen. 

– Hva er spesielt med den samiske barneoppdragelsen? 

– Akkurat det er vanskelig å si med få setninger, og det finnes nesten ikke nedskrevet teori om temaet. Men noen av kjennetegnene er den muntlige fortellertradisjonen, og at barn lærer av erfaring og praktisk arbeid. Det kan sammenlignes med learning by doing

– Hvordan jobber dere med det praktiske arbeidet? 

– Årsplanen vår følger den samiske årskalenderen, som har åtte årstider. Fra gammelt av følger det tradisjonelt arbeid med til hver årstid. Om vinteren har vi blant annet rypesnarefangst, som alle barna er delaktige i - helt fra det første året. Hvert år som de blir større ser vi progresjon, at de husker fra året før. Om høsten har vi sennagress-skjæring; gress som brukes inni skaller, kommager, sko og støvler. Alle aktivitetene bidrar så til nye og ulike opplevelser, forklarer styreren. 

Tettere voksenkontakt

– Men det er ikke bare derfor dere er best i landet? 

– Nei, det at vi er nok utdannede ansatte har nok mye å si. Vi har et godt samarbeid med foreldrene, som er flinke til å gi tilbakemeldinger. Da kan vi forbedre det som kan forbedres. Samarbeid mellom hjem og barnehage er en av de viktigste faktorene. Vi har også gode økonomiske rammer for barnehagedriften, det har mye å si, sier Skum. 

– Årsaken til at vi bruker penger på barnehage, er at vi har gamle og små bygg der vi ikke klarer å utnytte ressursene godt nok. Det betyr at vi er litt flere ansatte enn vi er nødt til ifølge bemanningsnormen. Samtidig er det bedre for barna, som får tettere voksenkontakt. Det er spesielt heldig for de barna som har utfordringer, de som gjerne forsvinner litt når det er flere barn per voksen, sier Britt Ørnebakk. 

Macho-kultur

Et av kriteriene som er lagt til grunn i rangeringen i Kommunebarometeret er andelen menn i barnehagene. Beazedievvá barnehage har ti fast ansatte: Styrer, tre pedagogiske ledere, en barnehagelærer, fire fagarbeidere og en assistent.

– Vi har en mannlig pedagogisk leder, og en assistent. Men vi sliter jo vi også, som de fleste barnehagene i landet, med å få mannfolkene både til å utdanne seg og til å jobbe i barnehage. Den samiske kulturen gjør det nok enda vanskeligere, med mer macho-kultur. Men det samiske samfunnet endrer seg i takt med resten av landet, og vi ser at det er gitter som er i ferd med å ta barnehagelærerutdanningen. Vi får håpe at det endrer seg, og at flere vil gå den veien, sier styreren, og legger til: 

– Vi er i alle fall glade for at vi klarer å beholde de vi har.

Skum tar forøvrig pallplassen på Kommunebarometeret med ro. 

– Jeg har registrert det, men det har ikke vært noe tema hos oss i barnehagen. Vi fortsetter å arbeide som før, for å skape et best mulig tilbud til barna og foreldrene - og hele tiden bli bedre. Vi kan klappe oss på skuldra, men vi lener oss ikke tilbake.

FAKTA Kommunebarometeret 

Kommunebarometeret utarbeides årlig av Kommunal Rapport.

Kommunebarometeret 2018 består av 152 forskjellige nøkkeltall fra 12 ulike sektorer som kommunene blir målt på. 

Tallene er i hovedsak hentet fra Statistisk sentralbyrås Kostra-database for 2017. I tillegg er det hentet offentlig statistikk fra en del andre kilder, både andre tall fra SSB, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking.

Barnehage teller 10 prosent i den samlede rangeringen.

Dette er kriteriene kommunene blir målt på når det kommer til barnehage: 

BEMANNING: Antall barn korrigert for alder per årsverk i kommunale og private barnehager.

FAGUTDANNING: Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning i kommunale og andre barnehager.

FAGUTDANNING: Andel ansatte i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning, kommunale barnehager.

FAGUTDANNING: Andel ansatte i andre barnehager med relevant utdanning.

KJØNN: Andel ansatte som er menn, alle barnehager.

MINORITET: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage siste år.

MINORITET: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage, snitt siste fire år.

ÅPNINGSTID: Andel barnehager som har åpent minst 9 timer hver dag.

STØRRELSE: Barn per barnehage.

STØRRELSE: Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale og private  barnehager.

DEKNINGSGRAD: Andel barn 1-5 år med barnehageplass.

Debatt

Til toppen