Rakel Malene Solbu er prosjektleder for bransjeprogram barnehage, som ble startet som en følge av den nye IA-avtalen som ble signert av partene i 2019
Rakel Malene Solbu er prosjektleder for bransjeprogram barnehage, som ble startet som en følge av den nye IA-avtalen som ble signert av partene i 2019 (Foto: Gettyimages/Privat)

Hvordan ha fokus på sykefraværet når det brenner på alle kanter?

Hvordan skal man klare å ha fokus på å få ned sykefraværet i en krisetid som vi nå står midt oppe i? – Det har kanskje aldri vært så viktig å se alle medarbeiderne sine som når det brenner på alle kanter.

Det sier Rakel Malene Solbu. Hun er prosjektleder for bransjeprogram barnehage, som ble startet som en følge av den nye IA-avtalen som ble signert av partene i 2019, og er bransjeorganisert.

Barnehage er en av bransjene som skal prioriteres denne perioden.

IA-bransjeprogram barnehage er partssammensatt, og har som overordnet mål å få ned sykefraværet med ti prosent, hindre frafall fra sektoren og heve kvaliteten på tjenestene.

– Da den nye avtalen ble signert, var en av endringene at det ikke lenger kan inngås avtaler lokalt, og avtalen er knyttet til bransjer. 

Hvorfor er fraværet så høyt? 

Da arbeidet med det nye bransjeprogrammet startet, var det blant annet med en workshop med barnehagefolk i august i fjor. Hensikten var å finne ut akkurat hvor skoen trykker: Hvorfor er sykefraværet i barnehagesektoren så høyt? 

Resultatet av det innledende arbeidet er en programplan med tre hovedfokus. Det første er implementeringen av pilotprosjektet En bra dag på jobb – forebyggende arbeidsmiljøarbeid i praksis, i regi av STAMI (Statens Arbeidsmiljøinstitutt). 

Det andre hovedfokuset er knyttet til HMS og helsefremmende arbeid. 

FAKTA: Dette er styringsgruppen

IA-bransjeprogram barnehage er partssammensatt, og har som overordnet mål å få ned sykefraværet med ti prosent, hindre frafall fra sektoren og heve kvaliteten på tjenestene.

Disse er med i styringsgruppen: LO, Unio, KS, Norlandia, FUS, Virke, Utdanningsf, Delta, Fagforbundet. Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, PBL, YS, KA (Kirkens Arbeidsgiverforening). 

– Noe av det vi har sett på er hva HMS handler om i en barnehage, som er annerledes fra for eksempel industrien eller en byggeplass.

Som et eksempel peker prosjektlederen på at de emosjonelle kravene vil utgjøre en større risiko i barnehagehverdagen enn for eksempel eksponering fra kjemikalier. 

Det tredje hovedfokuset i arbeidet med det nye bransjeprogrammet, handler om å komme tidlig inn og være tett på. 

– Så tett at man slipper den vanskelige samtalen, sier Solbu, og viser til de barnehagene som praktiserer å ringe til leder før de ringer lege: 

– Det handler om å legge til rette for godt nærværsarbeid før man blir syk.

Prosjektlederen forteller at arbeidet også er basert på erfaringer fra forrige IA-avtale. 

– Vurderingen man har gjort til nå, viser at der man har samarbeidet godt mellom partene, der har man også lyktes godt. Dette har vi bygd videre på i bransjeprogrammet for barnehage.

Måtte snu helt om

Arbeidet var godt i gang 12. mars. Så ble alle landets barnehager stengt

– En stund etter at barnehagene stengte, snakket vi fremdeles om «så snart vi er tilbake i hverdagen igjen...» Etter planen skulle vi ha fire workshoper i fire ulike byer; Oslo, Bergen, Tromsø og Sandefjord. Målet var å sette fokus på partssamarbeidet, og finne ut mer om hva som skal til. 

Men på et tidspunkt endret arbeidet karakter. Workshopene skal fremdeles gjennomføres, men digitalt og i mindre grupper.

– Vi ønsker å høre hvordan barnehagene har det nå, hva de står i og i hvilke utfordringer de opplever at de må takle. Vi håper å få kunnskap om hvordan partssamarbeidet har fungert i disse ukene, og hvordan det kan benyttes til å finne gode løsninger for ansatte, eiere, ledere og ikke minst barna, sier prosjektlederen.

Fokuset blir også annerledes. 

– Vi må tenke helt nytt. Det handler fremdeles om hvordan vi skal nå ut til barnehagene om å ha fokus på høyt sykefravær, men omstendighetene er endret. Sykefraværet i barnehagene var høyt før covid-19, og vi vet ikke nå hvordan dette vil se ut fremover. 

Barnehagehverdagen er blitt en annen, med ny organisering knyttet til smittevern. 

– Vi vet lite om hvordan covid-19 vil påvirke sykefraværet. Kanskje vil økt smittevern vise seg å ha god effekt, men det kan også føre til høyere arbeidspress og påfølgende slitasje. Vi vet lite om konsekvensen av å jobbe i mindre kohorter, med kortere åpningstid, og hvordan det fungerer når ikke alle kan gjennomføre plantiden.

Tiltak som treffer

Prosjektlederen mener nedstengingen av landet har vist at man blir nødt til å tenke nytt, også når det kommer til å jobbe med sykefraværet. 

– Er det noe disse siste ukene har vist, er det at å lage en plan som skal vare for all framtid er umulig. Myndighetene sier veldig klart at det er ikke over nå. Vi skal leve med denne sykdommen. 

Samtidig mener hun den nye situasjonen også byr på noen muligheter. 

– Vi har hele veien hatt tett dialog med IA-rådgiverne og arbeidslivssentrene. En del av rådgiverne har vært nødt til å jobbe i førstelinja, og har vært veldig tett på. Det kan godt hende at det kommer ganske mye kunnskap ut av dette, som man ellers ikke ville fått, sier Solbu, og fortsetter: 

– Akkurat da de stengte, ble vi litt sånn oj, hva gjør vi nå. Men kriser skjer. Akkurat nå må vi bare forholde oss til det, og tenke på hva vi kan lære av dette. Hvordan skal man klare å holde fokus på nærvær når det brenner på alle kanter? Samtidig har det kanskje aldri vært så viktig å se alle medarbeiderne sine som i en slik situasjon. 

Samtidig er hun klar på at bransjeprogrammet som kommer, skal nå ut til barnehagene. 

– Bransjeprogrammet skal være en drahjelp til å få til ting de jobber med fra før, og skal gjøre det enklere å komme i gang. Tiltakene må treffe de som jobber i barnehagene, og utvikles så tett på virksomhetene som mulig. Det er der jobben skal gjøres. 

Debatt

Til toppen