– Setter barnehager i en umulig situasjon

– Konsekvensene er svært alvorlige. Når private barnehager ikke får dekket sine faktiske og dokumenterte pensjonsutgifter, undergraves både økonomien og forutsigbarheten i driften. Dette setter barnehager i en umulig situasjon, med risiko for konkurs og nedleggelse. Dette rammer ikke bare eierne, men også barna, foreldrene og de rundt 44.000 ansatte som jobber i private barnehager. 

Det sier Lill Harriet Sandaune, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet og medlem av Utdannings- og forskningskomiteen.

– For lite for 8 av 10

22. desember fastsatte Kunnskapsdepartementet endringer i finansieringsforskriften til barnehageloven, som innebærer en ny søknadsordning for pensjonstilskudd til private barnehager.

Selv om Stortinget har vedtatt at den skulle være utformet slik at barnehagene får dekket dokumenterte reelle pensjonskostnader, inneholder ordningen flere begrensninger.

– Våre tall fra i høst viser at åtte av ti PBL-barnehager vil få mindre penger til pensjon enn det ordningene vi har avtalt med fagforeningene koster. Dette står i grell kontrast til den klokkeklare bestillingen fra stortingsflertallet om en søknadsordning som dekker dokumenterte pensjonskostnader begrenset oppad til tilsvarende kommunale kostnader, sier administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup på pbl.no.

Vil følge opp saken

Uakseptabelt, mener Sandaune.

– Halvparten av norske barnehagebarn går i private barnehager, og det er helt uakseptabelt at staten fører en politikk som i praksis truer tilbudet til disse barna. For FrP er det avgjørende at hensynet til barn og ansatte settes først, og at likebehandlingsprinsippet mellom private og offentlige barnehager respekteres.

Hun forsikrer at FrP vil følge opp saken.

– Fremskrittspartiet vil fortsette å kjempe for en rettferdig og forutsigbar finansiering av private barnehager. Vi mener det må innføres en permanent søknadsordning som gir full dekning for dokumenterte pensjonskostnader hvert år, uten forsinkelse og uten tre års underdekning. Dette er i tråd med Stortingets tidligere vedtak, som regjeringen i dag ikke følger opp, sier Sandaune.

– Bekymret

Da ordningen ble presentert tett før jul, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap):

– Regjeringen ønsker å legge til rette for at ansatte i private barnehager skal kunne ha likeverdige pensjonsvilkår som ansatte i kommunale barnehager. Med disse endringene sikrer vi at flere barnehager enn i dag får dekket pensjonsutgiftene sine.

I pressemeldingen fra departementet poengteres det at tidligere søknadsordning bare gjaldt barnehager med pensjonsavtaler inngått før 1. januar 2019.

Nestleder i Utdanningsforbundet, Ann Mari Milo Lorentzen, sier intensjonen er god, men at den nye ordningen ikke løser pensjonsutfordringene for alle private barnehager.

– Vi er bekymret for at forskriften vil føre til at mange barnehager ikke vil få dekket sine faktiske pensjonskostnader. Og vi mener det overvurderes hvor enkelt barnehagene kan tilpasse seg et pensjonssystem som er regulert av både lover og avtaleverk, sier Lorentzen i en artikkel på forbundets nettsider.

Barnehageforliket

På Stortinget har flere partier reagert.

– Dette er altfor dårlig. Regjeringen er på kollisjonskurs med både forliket og Stortingets klare vedtak, sa Senterpartiets parlamentariske nestleder Erling Sande 22. desember.

Da Mathilde-Tybring Gjedde (H) gjestet PBL-podden denne uken, var hun opptatt at forskriften kommer etter en veldig lang prosess, herunder ett års forhandlinger som førte fram til et barnehageforlik våren 2025.

– En forutsetning i det forliket var at man skulle lande finansiering av private barnehager. Man måtte kompromisse, private barnehager måtte akseptere en del innstramminger på noen punkter, i bytte mot at man blant annet skulle få dekket sine dokumenterte pensjonsutgifter, forklarte Tybring-Gjedde, som nå leder Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Når man lander et forlik, antar man at det følges, poengterer hun, både for barnehagenes og egen del.

– Det som har vært skuffende å se det siste halvåret, er at vi startet med å inngå et forlik, man trodde at nå hadde man skapt forutsigbarhet og trygghet - nå kunne vi begynne å diskutere igjen det viktigste - nemlig kvalitet. Og så plutselig så sendes det ut på høring forslag til finansieringsmodell og en søknadsordning for pensjonsutgifter til private barnehager som ikke er dekkende. Og som bryter med det Stortinget ønsket og det man ble enige om i forliket, sier Tybring-Gjedde.

– Dårlig julegave

I høst ble det derfor gjort et nytt stortingsvedtak om at regjeringen skulle komme med en søknadsordning som faktisk dekket dokumenterte utgifter.

– Så har vi purret, og purret - og så plutselig, to dager før jul, kom en ganske dårlig julegave; en ordning som igjen ikke dekker det man ble lovet, og det som barnehagene forventet, sier Tybring-Gjedde.

Hun tror årsaken er at regjeringen ikke var villig til å prioritere penger.

– Det mener jeg er uakseptabelt når man inngår et forlik. Når man inngår et forlik blir man enige om rammene for hvordan finansieringen skal være, og så må det partiet som sitter i regjering og har vært med på det forliket sikre at det prioriteres.

I budsjettforslaget fra Ap-regjeringen var det ikke satt av mer penger til formålet. Heller ikke etter budsjettforhandlingene ble pensjon for private barnehager nevnt. Men kommunerammen ble økt.

Høyre ville også øke kommunerammen, og begrunnet 450 millioner kroner i sitt alternative statsbudsjett med innføring av søknadsordningen. 

Lave forventninger

Også Fremskrittspartiet prioriterte 450 millioner kroner i sitt alternative statsbudsjett. 

– Likebehandling av private og offentlige barnehager er et grunnleggende prinsipp for oss, og det kan ikke være slik at private aktører systematisk taper på å ta ansvar for barn og ansatte, sier Sandaune.

Ifølge kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun vil regjeringen komme tilbake til saken.

– Vi er opptatt av at denne ordningen over tid skal fungere best mulig. Vi vil derfor ha tett dialog med sektor og med partiene på Stortinget om hvordan ordningen kan tilpasses og forbedres. Regjeringen kommer tilbake til saken i revidert nasjonalbudsjett 2026, uttalte statsråden 22. desember.

– Jeg har svært lave forventninger til at regjeringen faktisk vil løse denne saken i revidert nasjonalbudsjett for 2026. Dette er ikke en uforutsett problemstilling, men en sak regjeringen og alle partier på Stortinget har vært kjent med lenge før statsbudsjettet ble lagt frem og vedtatt. Revidert nasjonalbudsjett er ment å håndtere nye økonomiske forhold, ikke å rette opp bevisste politiske unnlatelser, sier Sandaune.

Flere alternativer på bordet

– Når saken i tillegg innebærer kostnader på flere hundre millioner kroner, er det lite trolig at regjeringen vil finne rom for dette uten reelle prioriteringer. Regjeringen bruker dialog og utsettelser som en strategi, mens private barnehager og ansatte tvinges til å ta regningen. Det er uverdig, både overfor barna, foreldrene og de 44.000 ansatte som nå lever med stor usikkerhet rundt egen pensjon, fortsetter hun.

Også Høyre lover å følge opp saken.

– Den er såpass viktig for halvparten av barnehagene våre at vi kommer til å følge opp nå på nyåret, sier Mathilde Tybring-Gjedde til PBL-podden, og utdyper:

– Her er det mange alternativer man kan gjøre. Til syvende og sist så er det Stortinget som bestemmer. Vi har litt flere alternativer på bordet, og så må vi bare ta en diskusjon om hva som er lurest å starte med. Men man kan alt fra å foreslå et nytt vedtak, man kan be statsråden redegjøre for Stortinget om brudd på forliket - det er mange ulike alternativer. Men så lenge det er flertall på Stortinget, så må jo dette komme på plass.