– Vi må snakke med barna om hvorfor de oppfører seg som de gjør. Vi må se hele barnet i sitt miljø, istedenfor å individualisere problemene og dermed også løsningene, sier byråd Inga Marte Thorkildsen om oppstarten av det nye prosjektet.
– Vi må snakke med barna om hvorfor de oppfører seg som de gjør. Vi må se hele barnet i sitt miljø, istedenfor å individualisere problemene og dermed også løsningene, sier byråd Inga Marte Thorkildsen om oppstarten av det nye prosjektet.

Hun vil snu opp-ned på måten Oslo jobber med barn som trenger hjelp

Byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) vil skjære gjennom tåka av skjemaer, henvisninger, diagnoser og barn som blir kasteballer eller faller gjennom. 

– Når jeg ser hvordan det ofte fungerer i dag, registrerer jeg at de som skal hjelpe kan ende opp med å gå i beina på hverandre. Det er mange ulike instanser å forholde seg til, som de pedagogiske fagsentrene, PP-tjenesten og noen av helsestasjonene, som ofte ikke har ressurser til å komme seg ut. Det kan være kaotisk, sier Thorkildsen.

Hun har sett nærmere på hvordan det faktisk fungerer hvis et barn har behov for hjelp. Særlig for de familiene som har sammensatte behov, og som må forholde seg til ulike virksomheter og instanser. 

– Når man for eksempel kontakter de pedagogiske fagsentrene i dag ser man også hvor byråkratisk mye er lagt opp. Det første man må gjøre, er å fylle ut et skjema. Der skal du beskrive barnet, hvilke vansker det har, eventuelle diagnoser og eventuelt konkrete tiltak. Noen ganger må man også legge til et TRAS-skjema, der barnets språkutvikling er testet. Det første man blir møtt med, er en kjempestor papirmølle. Så skal de gjøre sine vurderinger, og veldig ofte fører det til et vedtak. Så skal man videre til PP-tjenesten og samme runde, før de veldig ofte ender opp med å komme fram til den samme konklusjonen. Da er det gått lang tid, og tid er også penger, sier byråden. 

Ubyråkratisk og enkel

Nå vil hun, på samme måte som i Stangehjelpen, innføre flat struktur og sette inn kreftene både raskere, enklere og bedre tilpasset. 

«På vei mot Oslohjelpa – tidlig innsats i barnehagen» skal legge til rette for at de yngste barna og deres familier får rask og god hjelp når de har behov for det. Oslohjelpa skal være en annerledes måte å gi offentlige tjenester på til familier og barn som strever, og skal være ubyråkratisk, enkel og med høy faglig kvalitet. 

FAKTA På vei mot Oslohjelpa - tidlig innsats i barnehagen

Målgruppen for Oslohjelpa er i første omgang barn fra null til seks år og deres familier. Det skal legges til rette for at barn og deres familier får hjelp når de har behov for det, i første omgang i barnehagene.

Oslohjelpa skal ta utgangspunkt i folks egenopplevde behov og egne ressurser. Formål og føringer for tiltaket er blant annet: 

  • En dør inn for familiene – tjenestene skal arbeide sammen.
  • Rask og riktig hjelp til familier med sammensatte behov.
  • Familiene kan få hjelp uten henvisning, diagnose og enkeltvedtak, det er behovet som avgjør.
  • Hjelpen gis der barna er – i barnehagene.
  • Tilbudet skal bygge på verdier, prinsipper og arbeidsformer i Mitt Liv, Barnehjernevernet og Stangehjelpen.

–  Vi må våge å være ærlige. Vi må se barnet i kontekst, se på relasjoner og se på hva de voksne gjør. Og så må vi snakke med barna. Foreldrene må også få hjelp, så de ikke føler avmakt, skyld og skam. Vi må se på ting sammen, med nye øyne, og finne ut hva som skal til for at barnet skal ha det bra, sier Thorkildsen, og vil med det ta et oppgjør med ensidig diagnose- og adferdstankegang.

Hun snakker om å ha et breddesyn i møte med barn og deres familier med særlige behov, med fokus på relasjoner og årsaker. Da må man skjære gjennom papirmølla. I Stangehjelpa er det den kompetanse og ferdigheter den enkelte medarbeider har som avgjør hvilke oppgaver og ansvarsområder han eller hun har.

– De siste årene har det skjedd mye godt arbeid på bedre tverrfaglig samarbeid mellom ulike offentlige tjenester. Oslohjelpa er videreutviklingen av dette, basert på erkjennelsen av at folk ikke lever livene sine i siloer, men at «alt henger sammen med alt», sier Thorkildsen.

«Stjeler» prosjektlederen

Det er ikke bare den grunnleggende idéen fra Stange som nå skal implementeres i Oslo-bydelene. Kommunen har også ansatt prosjektleder og psykologspesialist Birgit Valla som veileder og mentor. 

Men selve jobben, og hvordan de skal organisere seg, blir opp til bydelene. 

– Vi bruker i alt 12 millioner kroner, som skal fordeles på bydelene. De skal finne ut av dette selv, men jobbe etter prinsippene i Stangehjelpen, kunnskapsgrunnlaget i Barnehjernevernet (Oslo kommunes satsing for å forebygge, oppdage og hjelpe barn som opplever omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep) og med verdiene og prinsippene til Mitt Liv. Verdier som barn selv har kommet fram til som de viktigste: Kjærlighet, åpenhet, ydmykhet og samarbeid, sier Thorkildsen. 

– Du tror ikke dette blir en vel overveldende oppgave for bydelene? 

– Nei, jeg tror de kommer til å elske det. Vi skal inspirerer til nytenkning, og de får litt penger. De som jobber i de ulike instansene vil jo være til nytte, de vil at hjelpen skal nå fram. En av de tingene jeg virkelig elsker med Stangehjelpen, er at de har hatt en voldsom kompetanseutvikling på fagfolkene sine. Da handler det ikke om spesialisering, men om å sikre tverrfaglig kompetanse, sier Thorkildsen. 

Fire bydeler i front

Pengene skal gå til samtlige bydeler, men det er fire av dem som skal jobbe mer målrettet med implementeringen av Oslohjelpa: Gamle Oslo, St. Hanshaugen, Nordstrand og Søndre Nordstrand.

– Hvorfor akkurat disse bydelene? 

– Vi sendte ut forespørsel og fikk mange interesserte, men dette er de bydelene som best beskrev hvordan de ville gå løs på oppgaven. Det blir disse som blir motor for den nye måten å jobbe på, sier byråden, som understreker at dette ikke skal være et prosjekt. 

– Bydelene skal bruke de ressursene de har, men sørge for at tjenestene jobber mer samlet. Dette skal være målrettet mot innbyggerne. 

Oppstartsmøte i neste uke

Hjelpen skal gis der barna er, blant annet i barnehagen.

– Vi vet at barnehagene ofte strever med dette, og etterspør lett tilgjengelig hjelp. Det gjør skolen også. Dette er jo noe alle drømmer om; å kunne ta en telefon, og få hjelp. Enten det er foreldre eller ansatte i barnehagen som tar kontakt, kommer de direkte til fagpersoner. Da sløser vi ikke verken med tid eller ressurser, men går rett på sak. 

I neste uke er det oppstartsmøte for alle bydelene. 

– Er barnehagene invitert? 

– Det er bydelene selv som bestemmer hvem som skal være med. I første omgang er det de som skal dra dette i gang som samles, og så skal vi sammen se på hvordan vi skal gjøre dette, sier Thorkildsen. 

Debatt

Til toppen