– Rytme finnes overalt, sier Anne Berg. Hun er førstelektor ved seksjon for fysisk aktivitet og helse ved DMMH og daglig leder ved Motorikksenteret i Trondheim.
– Rytme finnes overalt, sier Anne Berg. Hun er førstelektor ved seksjon for fysisk aktivitet og helse ved DMMH og daglig leder ved Motorikksenteret i Trondheim. (Foto: Getty Images (illustrasjonsfoto) / DMMH (innfelt) )

Har skrevet bok om rytmens pedagogikk: – Det er en form for rytme i all bevegelse

– Når hjernen utsettes for musikk og rytme er det nesten som en treningsøkt for hele hjernen, sier Anne Berg som har skrevet boka «Rytmens pedagogikk i barnehagen».

– Rytme finnes overalt, sier Berg.

Hun er førstelektor ved seksjon for fysisk aktivitet og helse ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH).

Berg som er aktuell med boka «Rytmens pedagogikk i barnehagen», peker på at det er en viss form for rytme i all slags bevegelse; når vi løper, hopper, svømmer eller går på ski.

– Når man skal lære seg å hoppe tau for eksempel, er rytme avgjørende for å kunne koordinere over- og underkroppen, sier hun.

Hele kroppen aktiveres

– Hva er egentlig rytmens pedagogikk?

– Med språk for eksempel, handler det om rytmen i dialekten din og tonefallet. Rytmen i tonefall og toneleie gir en sanseopplevelse. Derfor er det bra å bruke hele skalaen når man leser og synger for barn. Det har stor betydning for barns sanser, særlig den auditive sansen, sier Berg.

«Rytmens pedagogikk i barnehagen» av Anne Berg, utgitt på forlaget Pedagogisk forum.

– For å kunne oppfatte og lære på en allsidig måte av det som skjer rundt deg, er det viktig at alle sansene tas i bruk. Det er veldig sansestimulerende å bruke musikk og rytme, sier hun.

Med rytme som pedagogikk aktiveres hele kroppen og hjernen utvikles på en allsidig måte, ifølge Berg.

– Det finnes forskning som blant annet viser at hjernebjelken (forbindelsen mellom de to hjernehalvdelene, red. anm.) er større hos musikere og at de har bedre konsentrasjon enn andre, for når man spiller musikk – særlig et instrument – skjer det et fyrverkeri av aktivitet i hjernen. Store deler av hjernen blir aktivert, sier hun.

– Når hjernen utsettes for musikk og rytme er det nesten som en treningsøkt for hele hjernen. Barn som begynner tidlig med musikk har nytte av dette senere i livet i forhold til læring, sier Berg.

Rytmen i håndball

Forfatterens fascinasjon for rytme strekker seg tilbake til tiden da hun var aktiv håndballspiller.

– Mitt store forbilde var en russisk håndballspiller. Jeg syntes hun «danset» håndball. Jeg har også vært håndballtrener i mange år og har vært opptatt av at for å få til finter, skudd og gjennombrudd, er rytme alfa og omega, sier Berg som selv har over hundre landskamper i håndball for Norge mellom 1977 og 1985.

Berg har bred undervisningserfaring i faget fysisk aktivitet og helse, og har også undervist i spesialpedagogikk. I tillegg har hun i nesten 20 år drevet Motorikksenteret i Trondheim som tar imot barn i alderen 4-16 år, som blant annet har utfordringer med balanse, hørsel, koordinasjonen, motorikk, språk eller å konsentrere seg.

– Alle de motoriske øvelsene vi gjør på senteret er forbundet med en viss rytme. Man må sette rytme til disse øvelsene for å bli enda bedre motorisk, sier hun.

– Jeg tenkte at dette ville jeg skrive noe om. Gjennom arbeidet med denne boka har jeg også fått mer og mer innsikt i at rytme ikke bare har betydning for motorikk, men også for språk, læring og konsentrasjon, sier Berg.

Praktiske eksempler

I boka som er utgitt på forlaget Pedagogisk forum, skriver Berg om hvilken betydning rytme har for språkutvikling, motorisk utvikling, læring og konsentrasjon.

– Innledningsvis skriver jeg også litt om hva rytme egentlig er, om det å forholde seg til rytme og musikk og bli glad i instrumenter og korsang, og den sosiale verdien av å synge sammen – det å bli kjent gjennom å gjøre noe i fellesskap. Jeg skriver også litt om rytme og musikk og barn med autisme og ADHD, sier hun.

I tillegg inneholder boka flere praktiske eksempler på rytmiske aktiviteter man kan gjøre i barnehagene.

– Jeg prøver å ufarliggjøre det litt, for det går an å gjøre veldig mye selv om man ikke er supermusikalsk, avslutter Berg.

Debatt

Til toppen