Her unngår de helst ultraprosessert mat

I Norlandia Capella barnehage i Bergen har de over lengre tid jobbet med å kutte ned på ultraprosesserte produkter i mattilbudet sitt.

– Vi ønsker å gi barna gode matvaner allerede i barnehagen og er opptatt av at de skal få mat som er mest mulig naturlig, næringsrik og variert, sier Horn.

En del ultraprosessert mat inneholder mye mettet fett, salt, sukker og tilsetningsstoffer, påpeker hun.

– Vi begynte å kutte ned på denne typen mat for fire-fem år siden, og så har det blitt gradvis mindre av det i måltidene vi serverer, forteller den daglige lederen.

Barnehagen har blant annet byttet ut kjøttpålegg og skinkeost med ulike typer grønnsakspålegg og egg, og varmmaten som serveres lages fra bunnen av.

Får mer spørsmål fra foreldre

I en undersøkelse om mat i barnehagen, som Opinion har gjort for Foreldreutvalget for barnehager (FUB) blant et representativt utvalg foreldre, svarer foreldrene at de verdsetter fokus på frukt og grønnsaker, lite sukker og lite ultraprosessert mat.

Horn forteller at de merker en økt interesse fra foreldre når det kommer til mat og kosthold.

– Jeg opplever særlig med nye familier som skal begynne her, at de stiller mer spørsmål og kanskje har mer krav til maten enn det man hadde tidligere.

Det har barnehagelederen forståelse for:

– De siste årene har det blitt mer fokus i media blant annet på ultraprosessert mat, og vi opplever også at foreldrene har blitt mer opptatt av dette. Jeg synes det er flott at de er interessert i hva barna deres spiser i løpet av barnehagedagen, sier Horn.

Hjemmebakt brød

Ifølge FUBs undersøkelse har om lag 22 prosent av norske barnehager egen kokk eller kjøkkenansatt. Norlandia Capella er en av dem.

Barnehagen som ligger på Sandsli serverer tre måltider om dagen, og har kokk på huset to dager i uka samt kjøkkenassistent fem dager i uka.

Horn mener de er heldige som både har fagpersonell på kjøkkenet og er en del av et større fagmiljø hvor de ansatte kan få gode råd om mat og måltider.

– Norlandia har en egen ernæringsfysiolog som vi har hatt jevnlige møter med. Kokken drar også på samling en gang i året med de andre kokkene i organisasjonen, for å få faglig påfyll og inspirasjon til nye retter, forteller hun.

– Kokken vår lager varmlunsj de dagene hun er i barnehagen. I tillegg baker hun brød og lager granola som vi serverer med yoghurt naturell.

Introduseres for nye smaker

Det er viktig å etablere gode kostholdsvaner allerede i barnehagen, mener pedagogisk leder Maggie Goral.

– Ifølge forskning åpner smaksvinduet seg når barnet er mellom halvannet og to år. Derfor er vi opptatt av å introdusere barna for variert mat tidlig, allerede på småbarnsavdeling, slik at de venner seg til og aksepterer ulike smaker, sier hun.

– Vi tilbyr for eksempel barna kokt egg eller eggerøre til brødmaten. Vi har erstattet skinkeost med naturell smøreost. Vi spiser mye grønnsaker og tilbyr også ulike grønnsakspålegg som for eksempel avocado i skiver eller som mousse.

Det tar gjerne litt tid å venne seg til nye smaker og teksturer, påpeker Goral.

– Kanskje må barna smake på noe ti ganger før de aksepterer det.

Når barna blir utfordret i et fellesskap, så tør de oftere å smake på nye ting, erfarer hun og kollegene.

Én ting av gangen

Da barnehagen begynte å bytte ut enkelte pålegg brukte de eldste barna lenger tid på å venne seg til alternativene enn de yngste barna, forteller barnehageleder Horn.

– Derfor har det vært viktig for oss å gjøre disse endringene gradvis. Starte i det små, med ett pålegg av gangen.

– Å kunne tilrettelegge for enkeltbarn, for eksempel ved å gi noen barn mulighet til å få enkelte pålegg i overgangsfasen når vi har byttet ut pålegg, har også vært viktig. Måltidet skal være en positiv opplevelse for barna og ikke bare forbundet med nye ting. Det viktigste er at barna får i seg næring slik at de har nok energi til lek og aktivitet gjennom barnehagedagen.

– Koster justeringene dere har gjort mer?

– Sunne alternativer er gjerne litt dyrere, og matprisene har gått opp de siste årene. Vi har nettopp økt matpengene med 50 kroner måneden, men det er nok mest på grunn av at matprisene har økt generelt, sier Horn.

Nå tar barnehagen 550 kroner i kostpenger i måneden.

– Vi tar også vare på rester, på en forsvarlig måte, sånn at disse kan brukes i nye retter. Det er med på å holde kostandene noe nede.

Eksperimenterer

I tillegg til å servere mat som kan utfordre smaksløkene litt, er personalet i Norlandia Capella opptatt av å snakke med barna om matens betydning for kroppen, mat i ulike kulturer og matens vei fra jord til bord.

Det blir også mye undring og eksperimentering.

Barna har blant annet eksperimentert med å lage egne pålegg.

– Da får de bruke litt spennende råvarer, som for eksempel dadler, forteller barnehagelederen.

Hummus og eplesyltetøy uten tilsatt sukker, er noe av det de har laget.

– Vi har mange små matprosjekter med barna, men vi ønsker også å få barna enda mer involvert i forberedelsene til de store måltidene som kokken lager, sier Horn.

– Vi serverer varmlunsj to dager i uka, og på torsdager lager vi havregrynsgrøt. Barna er med innimellom, men vi ønsker at de skal være mer delaktige i matlagingen. Vi jobber derfor med å legge bedre til rette for dette.

Gjennom medvirkning i mat- og måltidsaktiviteter ønsker de at barna skal motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan mat kan bidra til god helse. Samt at barna får innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid, opplyser barnehagelederen.

– Noen ganger har vi bakedag der vi lager brød eller rundstykker. Da er barna med på hele prosessen, som involverer mye matematikk. I tillegg kan vi koble inn andre fagområder som for eksempel natur og kultur, forteller pedagogisk leder Maggie Goral.

I barnehagens kjøkkenhage dyrkes det agurk, poteter og tomater. Slik lærer barna også om hvor maten kommer fra.

– Noen barn blir veldig overrasket når de ser hvor skitne potetene er idet de kommer opp av jorden. Sånn ser de ikke ut i butikken, sier Goral muntert.

– Barna får være med på å vaske potetene, skrelle dem og bestemme hva vi skal lage. Det er mye god læring i sånne aktiviteter.

– Ikke kategorisk skille

Avdelingsdirektør May Cecilie Lossius ved Helsedirektoratet sier det er positivt at barnehager er opptatt av å servere sunn mat.

– Samtidig er det viktig å være klar over at begrepet «ultraprosessert mat» ikke kategorisk skiller mellom sunn og usunn mat, selv om det ofte er overlapp, sier hun til barnehage.no.

Hun legger til:

– For eksempel anbefaler vi myk plantemargarin fremfor smør fordi den har en gunstig sammensetning av umettet fett som er bra for hjerte- og karhelsen, selv om plantemargarin vanligvis klassifiseres som ultraprosessert og smør ikke. Smør derimot inneholder mye mettet fett, som vi vet øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. På samme måte kan grovbrød være klassifisert som ultraprosessert, mens loff ikke er det, men vi anbefaler alltid grovt brød framfor loff fordi det gir fiber, vitaminer og mineraler som er viktige for helsen.

I Helsedirektoratets kostråd til befolkningen nevnes ikke begrepet ultraprosessert mat eksplisitt. Ei heller i direktoratets anbefalinger om mat og måltider i barnehagen.

– Hvorfor ikke det?

– Begrepet «ultraprosessert mat» kommer fra NOVA-klassifiseringen, som rangerer matvarer etter grad av bearbeiding og hensikten bak bearbeidingen. Denne klassifiseringen tar ikke hensyn til matens innhold av næringsstoffer som vi vet er viktige for helsen, som fiber, vitaminer og mineraler, eller næringsstoffer vi bør begrense, som mettet fett, sukker og salt. Derfor kan matvarer vi anbefaler, som grovbrød og plantemargarin, havne i kategorien «ultraprosessert», mens mat vi bør spise mindre av, som smør og rødt kjøtt, klassifiseres som lite bearbeidet, sier Lossius.

Kostrådene og retningslinjen for mat og måltider i barnehagen skal hjelpe oss med å skille på hva som er bra eller dårlig for helsa, inkludert den maten som er klassifisert som ultraprosessert som ikke er bra for oss, påpeker hun.

Godt måltidsmiljø

– Hva bør barnehager først og fremst ta hensyn til når det kommer til matservering?

– Det viktigste er å følge nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen, som bygger på Helsedirektoratets kostråd, sier Lossius.

Det innebærer blant annet:

• Tilrettelegge for gode måltidsmiljøer og bruke måltidet som en pedagogisk arena for inkludering, mestring og matglede.
• Servere frukt, bær og grønnsaker til hovedmåltidene.
• Ha lettmelk og vann tilgjengelig til måltidene.
• Velge grovt brød og variert pålegg, inkludert fiskepålegg.
• Ved varmretter: Variere mellom fisk, belgfrukter (bønner, linser, erter) og magert kjøtt, og begrense bearbeidet kjøtt til et minimum.
• Ha noen få, utvalgte anledninger til festmat, søt bakst, is, pølser og søte drikker i løpet året slik at disse anledningene blir begrenset.

– Følger barnehagen kostrådene og retningslinjen i mat- og måltidstilbudet, kan dere være trygge på at dere gjør noe bra for barna og at dere bidrar til et sunt kosthold og godt måltidsmiljø, sier Lossius.

Felles forståelse

Daglig leder i Capella barnehage forteller at de har kuttet ned på servering av sukkerholdig mat i barnehagen.

– Vi har nå veldig få anledninger i løpet av året der vi tilbyr de eldste barna en liten is eller annen søtsak, som til karneval, påske og jul. Dette er tatt opp i Samarbeidsutvalget (SU) i samråd med foresatte, sier Horn.

Hun forteller at de også har jobbet målrettet med å øke kunnskapen om ernæring blant personalet.

– For oss er det viktig at personalet har god kunnskap om mat og kosthold, og dette er også et satsingsområde i Norlandia som organisasjon. Vi bruker derfor de opplærings- og refleksjonsvideoene som Norlandia har utviklet, både på personalmøter og på mindre avdelingsmøter. I tillegg har vi hatt egne møter med Norlandias ernæringsfysiolog, både i ledergruppen og sammen med kokken vår, for å sikre at vi har felles forståelse og kompetanse rundt måltider, ernæring og mattilbudet i barnehagen.

– Vi opplever at vi har engasjerte ansatte som er positive og motiverte for å gi barna et best mulig tilbud. Derfor jobber vi kontinuerlig med faglig påfyll, refleksjon og gode rutiner rundt mat og måltider i barnehagen, sier Horn.