Kronikken «Jeg har den ungen bare en mor kan elske...» ble mest lest på barnehage.no i mars.
Kronikken «Jeg har den ungen bare en mor kan elske...» ble mest lest på barnehage.no i mars. (Foto: Getty Images )

Den hjerteskjærende bønnen fra fortvilt mamma mest lest i mars

«Vit at betydningen av den jobben dere gjør er livreddende for oss. Så jeg ber deg, kjære pedagog og barnehageansatt: Hold ut!» skriver barnehagemoren som har et barn med spesielle behov, i kronikken som skapte mest engasjement på barnehage.no i måneden som gikk.

Gikk du glipp av noen av disse?

Her er de ti mest leste sakene på barnehage.no i mars:

1. Jeg har den ungen bare en mor kan elske...

– Vit at den tiden barnet mitt er i barnehagen er det viktigste avlastende tiltaket i livet vårt akkurat nå. Vit at betydningen av den jobben dere gjør er livreddende for oss. Så jeg ber deg, kjære pedagog og barnehageansatt: Hold ut!

Les den sterke bønnen fra en mor med et barn med spesielle behov.

2. «Krav, rammer og ansvar gjør at jeg ikke gleder meg like mye til å gå på jobb lenger»

«Kravene til hva barnehagene skal ta ansvar for, er blitt så omfattende, at med dagens bemanningsnorm er kravene helt umulig å innfri», skriver Sabine Scheidt, som mener bemanningsnormen må styrkes.

Les artikkelen her.

3. «Det er ikke noe å grine for!»

«Gråten er en viktig del av barnets identitetsutvikling, barnets selvforståelse og selvfølelse. I den tid der psykisk helse endelig er satt på agendaen, mener jeg at det er viktig at også små barns psykiske helse fremmes og anerkjennes,» skriver barnehagelærerstudent Elisabeth Danielsen.

Les artikkelen her.

4. «Hvordan sette grenser og samtidig vise kjærlighet for barnet ditt?»

Hva gjør du når barnet begynner å hyle i butikken, eller nekter å ta på seg klærne når det hentes i barnehagen?

Her er noen råd om grensesetting fra familieterapeut og pedagogisk leder Ida Angelsen.

Les artikkelen her.

5. Ga tre tips: Hvordan du kan snakke med et barn du er bekymret for

- Alle som jobber i barnehage, skole og helsestasjon vet hvilke barn de er bekymret for. Det de ikke vet, er hva de skal gjøre, sier forfatteren av boka «Kva ser vi – kva gjer vi», Inge Arnt Nordhaug.

Les artikkelen her.

6. «Forstå meg rett, å være tante er noe av det største jeg har fått æren av å bli i livet, men det hører ikke til profesjonen»

«Vi er fagarbeidere med fagbrev. Assistenter med erfaring og kursing. Vi er barnehagelærere med bachelor og noen med master. Vi er styrere med master. Hjemme er vi tanter og onkler,» skriver Vanja Cecilie Aspenes i denne kronikken.

Les artikkelen her.

7. «Hva vet egentlig foreldre om hva som foregår i barnehagen?»

– Jeg vet at mange, inkludert meg selv, har svart at «joda, det har vært en fin dag», selv om vi ikke har oversikt over hvordan nettopp ditt barn har hatt det, skriver artikkelforfatteren - som stiller spørsmål ved om foreldreundersøkelsen kan brukes som et argument i debatten om kvalitet i barnehagen.

Les artikkelen her.

8. I denne barnehagen er det barna selv som bestemmer det meste

Godt hjulpet av et flunke nytt barnehagebygg fikk Britt Helen Aavik og resten av de ansatte i Hagehaugen barnehage til det de ønsket seg: Frittgående barn.

– Det å anerkjenne barna så hundre prosent som vi gjør her, kunne vi ikke gjøre i det gamle bygget. Dette huset er blitt en tredje pedagog. Tidligere opplevde vi tsunamier av støy og uro i forhold til nå, det kan ikke sammenlignes. Nå har vi virkelig mulighet til å ta barns medvirkning på alvor.

Les artikkelen her.

9. Hvem har inspirert og motivert studentene sine aller mest?

Prisen «Årets barnehageinspirator 2019» går til en foreleser ved en av landets barnehagelærerutdanninger - som på en god måte har inspirert og motivert studentene sine til en yrkeskarriere i barnehage.

Nå er de fem finalistene klare!

Se hvem som kan vinne prisen her.

10. En stille bønn fra en toåring

Barnehagelærer Stian Pedersen setter ord på en toårings tanker og følelser.

«Når jeg kommer om morgenen så er jeg ekstra varsom. Varsom for lyder, bevegelser og egentlig alt som foregår rundt meg. Da trenger jeg å bli møtt av en trygg voksen. En som jeg kjenner godt og som jeg vet er der for nettopp meg.»

Les artikkelen her.

Debatt

Til toppen