Vanja Cecilie Aspenes, pedagogisk leder.
Kronikk
Vanja Cecilie Aspenes, pedagogisk leder.

«Forstå meg rett, å være tante er noe av det største jeg har fått æren av å bli i livet, men det hører ikke til profesjonen»

«Vi er fagarbeidere med fagbrev. Assistenter med erfaring og kursing. Vi er barnehagelærere med bachelor og noen med master. Vi er styrere med master. Hjemme er vi tanter og onkler,» skriver Vanja Cecilie Aspenes.

  • Kronikk

Ville du følt det komfortabelt å sette deg på et fly der flyonkel Pettersen skal holde kursen fra Norge til India? Eller når vi sender våre kjære tanter og onkler i Forsvaret ut for å forsvare landet vårt? Hva med å komme til sykehusonkel med hjertestans?

Høres det litt tvilsomt ut?!

Jeg tror heller ikke statsministeren hadde satt pris på å bli kalt politikertante.

Vi er så mye mer

Nå er begrepet «tante» og «onkel» noe folk flest forbinder med nære relasjoner, noe som er hyggelig og koselig. Det er begrep som er positivt ladet, men man behøver ikke utdannelse eller erfaring for å skjemme bort de små.

Når du sender barna dine til barnehagen, hva tenker du en barnehage er? En plass der barna får godis og se så mye på film de ønsker, kafébesøk og selskap? Nei vi er ikke tanter og onkler, vi er profesjonsutøvere med høy kompetanse rundt barns utvikling og barns behov, og med rammer og krav fra Utdanningsdirektoratet.

En barnehage er en utdanningsinstitusjon, men også et sted for omsorg. Men ikke den omsorgen familien utøver. Jo, vi har et fang når det er behov for det. Vi har plaster og tørker tårer. Vi lager mat, skifter bleier og ler sammen med barna. Men vi er så mye mer enn det.

Vi har fagbegreper, men i motsetning til mange andre yrker oversetter vi til et språk foreldre forstår. Kan du tenke deg om vi en ettermiddag sto og fortalte om at i dag har vi stimulert barnas euklidiske egenskaper parallelt med projektive rombegrep gjennom å konkretisere i et topologisk miljø?

Legger til rette

Vi har en pedagogisk bakgrunn der vi gjennom omsorgen observerer, legger til rette for, dokumenterer, undrer oss sammen med, danner, bistår i utviklingen og så videre, og så videre.

Når det brukes timer på planlegging tilrettelagt enkeltbarn eller barnegruppen, er det ikke fordi det er så koselig! Det er for å fremme læring!

Læring av blant annet begreper, sosial kompetanse og kommunikasjon. Dette er verktøy barna har behov for videre i livet. «Den pedagogiske lederen («tanten» eller «onkelen» (lagt til av kronikkforfatteren)) leder arbeidet med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, vurdering og utvikling av arbeidet i barnegruppen eller innenfor de områdene han/hun er satt til å lede.» (Rammeplanen 2017)

«Barnehagen er en lærende organisasjon der hele personalet («tantene» og «onklene» (lagt til av kronikkforfatteren)) skal reflektere rundt faglige og etiske problemstillinger, oppdatere seg og være tydelige rollemodeller. De skal ivareta relasjoner mellom barna i grupper, mellom barn og personalet og mellom personalet og foreldre.» (Rammeplanen 2017)

Legger vår sjel i arbeidet

Forstå meg rett, å være tante er noe av det største jeg har fått æren av å bli i livet, men det hører ikke til profesjon.

Vi er fagarbeidere med fagbrev. Assistenter med erfaring og kursing. Vi er barnehagelærere med bachelor og noen med master. Vi er styrere med master. Vi er profesjonsutøvere!

Hjemme er vi tanter og onkler. Dersom du ikke vet tittelen på de i barnehagen så kall oss ved navn eller barnehagepersonalet/ansatte. Vi ønsker å heve statusen på det viktige arbeidet vi legger vår sjel i!

Debatt

Til toppen