Ny studie: Fanger opp for få barn med behov for ekstra støtte

Den ferske studien bygger på data fra over 41 000 femåringer i Mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), og er gjennomført av forskere ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Forskerne undersøkte hvilke typer vansker som øker sannsynligheten for å få spesialpedagogisk assistanse, og hvor mange timer med støtte barna faktisk får.

– Det mest oppsiktsvekkende er hvor mange barn som har tydelige vansker, men som likevel ikke får hjelp, sier forsker Louie Lei Wang ved UiO i en pressemelding.

Dette tyder ifølge forskerne på at dagens praksis for tidlig innsats ikke treffer alle barna.

Språk prioriteres – men får minst tid

Barn som sliter med språket er den største gruppen som får spesialpedagogisk støtte. Denne gruppen utgjorde 35 prosent av barna som mottok hjelp.

– Dette henger sammen med at norsk barnehage legger stor vekt på språk, kommunikasjon og inkludering. Det finnes også mange kartleggingsverktøy for språk, men få for atferd eller andre utviklingsområder, forklarer Wang.

Likevel får denne gruppen færre timer med støtte enn barn med andre typer vansker. 

– Antallet barn med språkvansker er stort, og antallet spesialpedagoger er begrenset. Dermed får hvert barn færre timer, sier forskeren.

Kombinerte vansker – mest støtte

Barna som hadde både språk- og utviklingsvansker hadde størst sjanse for å få hjelp. Nesten 9 av 10 i denne gruppen fikk støtte, finner forskerne.

– Disse barna har ofte mer alvorlige vansker, og funnene viser at PP-tjenestene tar hensyn til alvorlighetsgrad når de prioriterer. Det er et positivt tegn, sier Wang.

Barn med atferds- eller oppmerksomhetsvansker har derimot lavest sannsynlighet for å få ekstra støtte. Ifølge Wang kan selve barnehagekulturen bidra til at slike utfordringer forblir skjult:

– Den lekbaserte, barneorienterte praksisen i norske barnehager kan faktisk maskere atferdsproblemer. Små barn er ikke ferdig utviklet når det gjelder oppmerksomhet og selvregulering, så det kan være vanskelig å skille mellom barn som bare er umodne og barn som har mer alvorlige vansker.

I tillegg finnes det få gode, brukervennlige kartleggingsverktøy for barns atferd i barnehagealder, påpeker forskeren.

– Alt dette gjør at barn med atferdsvansker lettere blir oversett, sier Wang i pressemeldingen.

Behov for styrking av tidlig innsats

Forskerne bak studien mener Norge må satse mer på spesialpedagogisk kompetanse i barnehagen, flere spesialpedagoger og klarere retningslinjer for kartlegging og oppfølging.

– Mange barnehagelærere får lite undervisning om spesialpedagogikk i utdanningen. Å inkludere mer kunnskap om vurdering og tidlig innsats i barnehagelærerutdanningen er en god start, sier Wang.

Han mener det er et stort behov for en gjennomgang av hele det spesialpedagogiske systemet for å sikre at ressursene brukes på best mulig måte.

– Systemet er svært kostbart, men spesielt i skolen ser det ikke ut til at vi greier å implementere dette på en måte som gir gode effekter. I barnehagen har spesialpedagogisk hjelp til dels gode effekter, men det er få barn som får tilbudet, sier Wang.