Skygget barnehageleder Lasse i to uker: – Veldig lærerikt

– En veldig god erfaring å ha med seg, sier Følstad om dagene hun tilbrakte i skyggepraksis under utdanningen.

I dag jobber barnehagelæreren på en småbarnsbase i en kommunal barnehage i Trondheim. Det har hun gjort siden august.

– Mye av det jeg lærte har jeg tatt med meg inn i min egen arbeidshverdag. For eksempel knyttet til relasjonsbygging og møteledelse, forteller hun.

– Spennende felt

Følstad startet på barnehagelærerutdanningen i 2020, og bestemte seg ganske raskt for at hun ville fortsette på en mastergrad. Valget falt på Master i barnehageledelse ved Dronning Mauds Minne høgskole (DMMH).

– Hvorfor nettopp ledelse?

– Jeg leste meg opp på alle linjene på DMMH og da jeg kom til master i barnehageledelse kjente jeg at det passet meg godt. Ledelse er et veldig spennende fagfelt. Jeg har lyst til å sitte i lederstillinger og kan tenke meg å jobbe som styrer en dag.

Arbeidsmiljø og konflikthåndtering

Følstad hadde jobbet i barnehage før hun begynte å studere, men aldri hatt formelt lederansvar. Da hun fikk tilbud om å skygge en barnehageleder, grep hun muligheten med begge hender.

I to uker fulgte hun Lasse Vollen, den gang avdelingsleder ved Sit Moholt studentbarnehage, i hans daglige virke.

– Det var veldig spennende å få et innblikk i hva som skjer inne på lederens kontor. Jeg fikk også mulighet til å spørre ham ut; om strategi, møteledelse, arbeidsmiljø og hvordan han håndterte konflikter.

– Lasse satt i en stilling med lite tid på avdeling og direkte kontakt med barn og foreldre, og var veldig bevisst på hvordan han likevel kunne bygge gode relasjoner, være påkoblet og få med seg det som skjedde ute på avdelingene, sier Følstad.

I løpet av de to ukene fikk hun blant annet være med på pedagogmøter, fagassistentmøter og lederteammøter.

– Barnehagen hadde også drevet med et ganske stort utviklingsarbeid som de hadde oppfølgingsmøter om. Det var veldig spennende å få delta på.

Følstad opplyser at det ikke var alt hun kunne være med på, ettersom noen av oppgavene og samtalene omfattet taushetsbelagt informasjon.

– Man gikk derfor litt inn og ut av skygge-rollen. Jeg skygget Lasse en stund, satt for meg selv i et par timer og fikk gjort litt skolearbeid, og så var det gjerne et nytt møte.

Teori og praksis

– Hvordan vil du beskrive utbyttet av disse to ukene?

– Det var veldig fint å få innsikt særlig i møtekultur, møteinnhold og utforming av møteplan, samt få et inntrykk av hvilke konkrete arbeidsoppgaver daglig leder jobbet mest med i løpet av dagen.

– Lasse var veldig åpen om hva han gjorde og tenkte, og det var ikke så lenge siden han selv hadde tatt master i barnehageledelse. Derfor hang han også veldig godt med på teorien vi jobbet med på høgskolen. Jeg syntes det var spennende å få knyttet teorien enda nærmere praksis, sier Følstad.

– Kommer tett på

Det er fire år siden DMMH startet opp forsøk med «skyggepraksis» på masterstudiet i barnehageledelse, opplyser professor Merete Moe.

– Hvorfor begynte dere med dette?

– På studiet går det vanligvis to hovedgrupper av studenter. De som har erfaring som styrer eller annen lederstilling i barnehage, og de som kommer rett fra bachelor uten erfaring med barnehageledelse. Særlig for den siste gruppa har vi tenkt at det er nyttig å få noen konkrete erfaringer med ledelse, som de kan få gjennom å skygge en leder. Da kommer de tettere på det som skjer.

Moe forteller at skyggepraksis er frivillig å være med på for masterstudentene, og at det derfor har variert hvor mange som har benyttet seg av tilbudet fra år til år.

Del av LUBA-prosjektet

Lederskygging er et av flere tiltak som har blitt prøvd ut gjennom DMMHs lærerutdanningsbarnehage-prosjekt (LUBA).

– Hensikten med lærerutdanningsbarnehager og LUBA-prosjektet er å gjøre undervisningen mer praksisrelevant, forteller Moe.

Prosjektet er et samarbeid mellom DMMH og flere barnehager, blant annet Granåsen barnehager og SiT barnehager. Partene samarbeider tett om utvikling av gode ordninger for praksis for barnehagelærere, utvikling av undervisningen ved høgskolen og om å samskape relevant forsking om barnehage med hovedvekt på barnehagelærerutdanningen.

– Hva håper dere først og fremst at studentene sitter igjen med etter å ha vært i skyggepraksis?

– At de får noen erfaringer med og en bedre forståelse av ledelse – rett og slett får noen knagger å henge ting på. Hvilke utfordringer står for eksempel barnehageledere i? I løpet av to uker kan man få med seg en god del hendelser, som jo aldri vil være helt like fra gang til gang, men som likevel kan gi dem en forståelse av situasjoner ledere må håndtere, sier Moe.

Hun underviser masterstudenter i personalarbeid og ledelse, og har selv brukt skygging som metode i flere forskningsprosjekter.

– Ledelse kan være litt vanskelig å komme tett innpå: Hva tenker egentlig ledere? Hvorfor tar de akkurat de valgene de tar? Og hva hadde skjedd om de hadde tatt andre valg? Min erfaring som forsker er at det er utrolig spennende og givende å skygge ledere. Da har man mulighet til å samtale om det som skjer og tenke høyt. Jeg har for eksempel pleid å ha et intervju i etterkant av skyggingen rundt det jeg kaller «glødende hendelser» – situasjoner som har utfordret litt – hvor jeg har vært nysgjerrig på hva lederne tenker rundt disse hendelsene.

– Lederne har selv gitt uttrykk for at de synes det er fint å ha noen som går sammen med dem, for det er sjelden at de har noen å diskutere med – som har sett det samme som de har sett. Nå får de mer respons på egne handlinger og får mulighet til å reflektere og få flere synspunkt på hendelser som skjer i hverdagen, legger Moe til.

Ble mer bevisst på egne avgjørelser

I sin forrige stilling som avdelingsleder ved Moholt studentbarnehage, var Lasse Vollen med på to runder med skyggepraksis.

– Hvordan føltes det at noen fulgte deg gjennom arbeidsdagen?

– Jeg syntes det var veldig spennende. Jeg har jo et syn på meg selv som leder – hva jeg ønsker å stå for og hvordan jeg ønsker å fremstå – og så er det alltids spennende å se om man er den man tror man er.

– Da Heidi og de andre studentene skygget meg ble jeg veldig bevisst på valgene jeg tok. Jeg måtte begrunne disse for studentene, men også for meg selv, sier Vollen som nå er daglig leder i Fjæraskogen barnehage.

– Hva var du opptatt av å dele med studentene?

– Jeg tenkte at alt det jeg gjorde, skulle de få være med på – slik at de fikk et ordentlig innblikk i hverdagen min som leder for barnehagen. Med unntak av private samtaler med ansatte var de med på det aller meste: Fra jeg kom om morgenen og tok en runde på huset for å høre hvordan det sto til på avdelingene, til møter og praktiske gjøremål.

– Den gangen jobbet jeg i en stor barnehage og det var mye organisering frem og tilbake, blant annet knyttet til møtevirksomhet og det å få tak i vikarer ved sykefravær. Tanken var å vise hvordan en vanlig dag og vanlig uke kan se ut for en leder i min posisjon, forteller Vollen.

Det ble også satt av tid til veiledning for studentene, opplyser han.

– Da pratet vi en del om hva som ligger til grunn for de ulike vurderingene som gjøres, rent praktisk og pedagogisk. Blant annet om det å møte ulike personligheter som leder, for det er jo ikke en homogen gruppe som jobber i barnehagen, det er like mange forskjellige individer som det er folk. Hva gjør man hvis det oppstår konflikter? Og hvordan kommuniserer man for å få til en god løsning?

– Vi pratet en del om hvordan bygge relasjoner som leder, forteller Vollen.

– Flere blikk på situasjonen

Merete Moe tror ikke bare studentene, men også barnehagelederne, kan lære noe av å delta i skyggepraksis.

– Aktiv skygging åpner for å få flere blikk på situasjoner. Derfor tenker jeg det kan tilføre lederne, og dermed barnehagene, noe også. Man får et blikk utenfra, noen som stiller spørsmål og som man kan tenke høyt sammen med rundt ulike hendelser. Det blir en gjensidig utvikling, sier professoren ved DMMH.

Det er Vollen enig i:

– Jeg husker at jeg flere ganger fikk spørsmål om hvorfor jeg gjorde akkurat sånn, om noe som for meg virket helt åpenlyst. Noen ganger gjør man ting bare fordi det føles rett, men det å finne en mer faglig forankring for hvorfor man gjør som man gjør – begrunne de organisatoriske og relasjonelle valgene man tar – er også viktig.

– For min del åpnet det å bli skygget for mer selvrefleksjon og selvanalyse i hverdagen. Du får et veldig nært blikk på egen praksis, sier han.

– Lærte masse

Også Heidi Elise Følstad beskriver ukene i skyggepraksis som svært nyttige:

– Jeg lærte masse. Særlig om ledelsesstrategier – i arbeid med arbeidsmiljø, konflikter og teaminndeling, men også knyttet til møtevirksomhet – når det gjelder bruk av tid og ressurser, utnyttelse av møtene og alternative måter å drive møtevirksomhet på.

– Lasse var veldig reflektert rundt hvilke valg han tok og måten han kommuniserte på, og jeg fikk mye nyttig innsikt gjennom samtalene våre som jeg har tatt med meg, og reflektert over i min nåværende rolle, sier Følstad som jobber i et pedagogteam på en småbarnsbase og har lederansvar for sin gruppe.